*Nettavisen* Økonomi.

Aksjeekspert advarer småsparerne etter heftig oppgang på Oslo Børs

 

KRAFTIG OPP: Oslo Børs har steget mye den seneste måneden, men Nordea advarer mot for høye forventninger. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Det er altfor høye forventninger til de norske børsnoterte selskapene. Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea ber småsparerne være forsiktig.

15.09.19 15:54

Siden 15. august er Hovedindeksen ved Oslo Børs opp pene 8,5 prosent (se graf under). Verdensindeksen har i samme periode steget med 6 prosent. En viktig forklaring til den gode norske børsoppgangen, er oljeprisen.

- Ja, oljeprisen har steget fra 58 til 62 dollar per fat, så det forklarer nok at Oslo Børs har vært sterkere enn de internasjonale markedene i akkurat denne perioden, sier Næss til Nettavisen Økonomi.

Han advarer likevel mot utsiktene for det norske aksjemarkedet.

- Det er for høye forventninger til inntjeningsutviklingen i de norske selskapene i både 2019 og 2020. Det øker sannsynligheten for at det kan komme en korreksjon, påpeker investeringsdirektøren.

Ble urolige

- Det er ingenting fundamentalt som støtter børsoppgangen den seneste måneden. Det overordnede økonomiske bildet har kommet litt nedover, og forventet inntjeningsvekst til selskapene kommer også ned. Men aksjemarkedene ble urolige for ett år siden, sier Næss om utviklingen det seneste året.

Klikk på bildet for å forstørre.  

PEN OPPGANG: Hovedindeksen ved Oslo Børs har de seneste ukene steget med 8 prosent, men Nordea advarer mot for høye forvntninger.

- Så hva vil du råde småsparerne til?

- Mitt råd til noen som vurderer å gå inn i aksjemarkedet nå, er å gjøre det forsiktig. Kjøp for mindre enn et du hadde tenkt, og så kan du heller kjøpe mer dersom det skulle komme en korreksjon, svarer Næss.

Les også: Sjefstrateg advarer mot børsfall - forventningene er helt hinsides

Les også: Oljeprisen kan stige i været etter angrep i Saudi-Arabia

Så langt i år er Oslo Børs opp 11,1 prosent. Og selv om det er mye, er det langt under børsene i USA, som er opp med 21,7 prosent. Næss peker på at USA ikke er alene, verdensindeksen har steget med 20 prosent, 22,7 prosent målt i kroner.

Klikk på bildet for å forstørre.  

VÆR FORSIKTIG: Investeringsdirektør Robert Næss advarer mot for høye forventninger til de norske børsselskapene. Foto: Nordea

Ned 3 prosent

- Siden den norske kronen har vært så svak, er indeksen opp med vel 21 prosent målt i norske kroner. Men dersom vi ser på avkastningen de seneste tolv månedene, er Oslo Børs ned ca. 3 prosent. Så egentlig ser det ikke så urimelig ut, sier han.

Til tross for denne nedgangen og en lavere kursoppgang hjemme enn ute, synes Næss at det norske aksjemarkedet ser mindre attraktivt ut enn de globale markedene.

Det som kan gjøre aksjer attraktivt fremover, er den lave avkastningen du får på andre spareformer, som rentemarkedet. De beste bankene tilbyr drøyt 2 prosent for et innskudd på 100.000 kroner.

- Den enkle bildet er at aksjer ser greit ut fordi alternativene er dårligere, sier Næss.

Les også: Ny rentepanikk - lange renter stuper

Negativ avkastning

I mange land er renteavkastningen negativ. Investorene taper tilsynelatende på å låne ut penger allerede før prisstigningen (inflasjonen) og eventuelt mislighold.

Næss har regnet ut at vanvittige 154.000 milliarder kroner på verdensbasis i dag lånes ut til en negativ rente. Til sammenlikning: Det tilsvarer omtrent verdien av 16 norske oljefond (9680 milliarder 13. september).

Normalt skal lave renter være bra for aksjemarkedet, fordi det senker kravet til avkastning til aksjer og gjør det billigere å investere. Eller er det ikke slik lenger?

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets sa til Nettavisen Økonomi for en måned siden at de lave rentene vi har nå ikke er bra. Rentene settes ned fordi den økonomiske veksten faller, og da faller forventningene til hva selskapene skal tjene. Næss sier at for aksjer kan lave renter gå begge veier.

Les også: Børsuroen - her er aksjene du bør holde deg unna

På bærtur

- Min oppfatning er at rentemarkedet er på «bærtur», og at det ikke er grunn til å være så bekymret. I så fall er lave renter bra for aksjemarkedet. Selskapene får lavere finansieringskostnader, men viktigst av alt er at vi som investorer setter mer pris på selskapet, ettersom alternative investeringer er så mye dårligere, forklarer han.

I et «normalt» rentemarked er de lange obligasjonsrentene høyere enn de korte pengemarkedsrentene. Slik er det ikke nå.

I Norge ligger eksempelvis 3-måneders pengemarkedsrente på over 1,6 prosent, og dette er en viktig signalrente for flytende boliglånsrenter. Den tiårige norske statsrenten er på lave 1,18 prosent og styrer indirekte nivået på fastrentelånene. En slik såkalt negativ rentekurve kan varsle nedgangstider, som den har gjort utallige ganger i USA.

- La oss begynne med hva de lange rentene bør være. De bør bestå av gjennomsnittlig kort rente i årene fremover, samt en betaling for å binde seg til en fastsatt rente i mange år, innleder Næss.

Les også: Sindre (32) har boliglånsrente på -0,5 prosent

Dekker to ting

- Den vanlige renten, altså de korte pengemarkedsrentene, skal normalt dekke to ting. Det er prisstigningen og betaling for å låne ut penger (realrente, red.anm.). De lange rentene skal dekke prisstigningen, realrenten, samt en risikopremie. Sistnevnte er betalingen investorer skal ha for å binde renten, fortsetter han.

Næss sier han greier ikke å finne på en «story» som gjør at summen av de tre ovennevnte faktorene skal bli negativ. Men selv om rentene er nær null eller negative, kan faktisk renteinvestorene tjene gode penger. Det gjorde Oljefondet i første halvår på sine renteplasseringer, avkastningen er oppsiktsvekkende6 prosent.

Forklaring? Når rentenivået faller, stiger kursen på et obligasjonslån, akkurat som en aksje. Det er bedre for investorene å få la oss si -0,25 prosent i renteavkastning i mange år fremover enn -0,50 prosent. Jo lengre løpetid på lånet, desto mer attraktivt, og desto høyere blir kursoppgangen. Og for virkelig å illustrere «rentegalskapen»:

104 prosent avkastning!

I Østerrike eksisterer det et obligasjonslån som går over 100 (!) år. Markedsrentene har fra lånet ble lagt ut i 2017 og frem til i dag falt fra 2,1 prosent til 0,65 prosent. Men nye investorer er altså årlig lovet 2,1 prosent i 98 år fremover. Det må de betale for når dagens renter er mye lavere.

- De som i fjor investerte i 100-årsobligasjonen i Østerrike og var lovet 2 prosent rente hvert år, har tjent 104 prosent på den investeringen. Det kan være at mange tenker «Ok, hvis den negative renten blir enda mer negativ, så tjener vi penger», oppsummerer Næss om rentenivået.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.