Dagens rekordlave renter gir bankkundene så å si ingenting av avkastning. Det ligger an til en viss renteøkning, men med utsikter til et vedvarende lavt rentenivå blir det ikke rare renteavkastningen fremover.

Trekker vi fra prisstigningen, faller sparepengene dine reelt sett i verdi hvis alt plasseres på bankkonto. Skatt gjør regnestykket enda verre.

Norges Bank har et mål om en årlig prisvekst på 2 prosent. For å bevare verdien av sparepengene dine og helst få dem til å øke i verdi, trenger du derfor en årlig avkastning på mer enn 2 prosent. En typisk god innskuddsrente i dag ligger fra 0,75-1 prosent.

- De fleste av oss trenger å ha penger i bakhånd hvis det skulle komme uforutsette regninger. Du bør imidlertid ikke ha mer penger på konto enn du trenger til en regnværsdag.

Les også: Dette spøkelset gjør at aksjemarkedet skjelver: – En tikkende bombe

Enorm forskjell

- Pengene taper en årlig kjøpekraft med rundt 2 prosent. Samtidig må du hvert år betale 22 prosent skatt på de få renteinntektene du får. Dette er et dårlig regnestykke, understreker forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand overfor Nettavisen.

Alternativet kan være å putte penger i aksjemarkedet eller eiendomsmarkedet. Hvis vi går tilbake til 1. januar 2011, hvor mye hadde du da fått i avkastning i aksje- og boligmarkedet (utgangen av 2020)? Det har Storebrand regnet ut for oss, der det er brukt verdensavkastningen for aksjer.

Vi har tatt utgangspunkt i to beløp: 100.000 kroner, som er representativt for en typisk småsparer, men som du ikke får kjøpt noe bolig for, samt 3 millioner. Det er mye penger, men var en typisk boliginvestering for ti år siden.

Som tabellene under viser, har forskjellen i avkastning vært enorm (før skatt).

250 prosent

Småsparerens investering i aksjer er økt med nesten 3,5 ganger til 349.000 kroner og har gitt en avkastning før skatt på 249.000 kroner, 250 prosent. Plasserte du derimot pengene i bank, er avkastningen beskjedne 16 prosent, snaue 16.000 kroner. I tillegg må du betale løpende kapitalskatt av de årlige renteinntektene.

Eiendomsplasseringene (teoretisk) ville ha gjort deg 60.000-92.000 kroner rikere. Og med større sparebeløp blir selvfølgelig forskjellene mye større.

3 millioner plassert i verdensindeksen ved inngangen til 2011 var ved utgangen av fjoråret blitt til nesten 10,5 millioner kroner, bankinnskuddet til bare 3,47 millioner. Det er en forskjell før skatt på svimlende 7 millioner.

Boligen din i Oslo har i perioden økt til nærmere 5,8 millioner, en typisk Oslo-verdi i dag, men det er før til dels betydelige kostnader. På den annen side har aksjeavkastningen i disse årene vært usedvanlig god, med en årlig avkastning på over 13 prosent.

Så mye kan du ikke vente deg over tid, selv om hovedindeksen ved Oslo Børs så langt i år er opp over 16 prosent (se grafen under).

Les også: Sissener med kraftig advarsel: – Det kommer til å være fullstendig ødeleggende

6-7 prosent?

- Siden oppstarten i 1969 har verdensindeksen gitt en årlig brutto gjennomsnittlig avkastning før kostnader på 11,55 prosent. I aksjefond kan du forvente å få en høyere årlig avkastning enn prisstigningen. Finans Norge har satt en forventning på 3,75 prosentpoeng utover prisstigningen på 2 prosent.

- I aksjemarkedet vil verdien svinge underveis i spareperioden, men det er disse svingningene som gir deg mulighet for god avkastning over tid. Det er derfor viktig å ha en lang sparehorisont når du skal spare i aksjemarkedet, helst fem år eller mer, sier Tvetenstrand.

Nesten 800.000 nordmenn regner ifølge en undersøkelse fra Storebrand med at det er mer enn fem år til de skal bruke penger de sparer på bankkontoen. 180.000 nordmenn har ingen planer om å bruke de pengene på 20 år eller mer. Da taper du enormt mye ved å ha pengene på bankkonto.

Trenger ikke kunnskap

Forbrukerøkonomen anbefaler primært aksjefond for småsparere som satser på aksjemarkedet.

- Det som er så fint med fond, er at alle kan få med seg verdiutviklingen i aksjemarkedet uten å ha kunnskap om aksjer. Siden du har utsatt skatt på avkastningen i aksjefond, vil du hele tiden få avkastning på verdiutviklingen, den såkalte rentes rente-effekten, sier Tvetenstrand.

Denne effekten gjør at du ved å spare kun et mindre beløp hver måned over mange år, kan hjelpe deg å spare opp en god sum penger. I tillegg krever det ikke mye penger for å spare i fond, du kan sette opp en spareavtale med 100 kroner i månedlig trekk.

Mange nordmenn ser på bolig som en sikker investering, etter en mer eller mindre sammenhengende oppgang i boligmarkedet siden 1993. Nordmenns boligformue er høy, for høy, vil noen mene.

Les også: Boligmarkedet holder seg knallsterkt i storbyene

Store variasjoner

- Boliger i spesielt Oslo-området og enkelte av de litt større byene i Norge har de seneste årene hatt en eventyrlig utvikling. Mange har nytt godt av denne prisutviklingen, men det er store variasjoner i prisutviklingen de ulike stedene i Norge.

- Mer enn 1 av 5 solgte i 2020 boligen sin med tap, advarer Tvetenstrand, og viser til tall fra Prognosesenteret.

- Det som er viktig å huske på, er at med bolig er det forbundet mye kostnader med kjøp og salg og høye løpende utgifter. I tillegg er dette mer låste investeringer, det er ikke like lett å frigjøre kapital på kort tid, fortsetter hun.

Audi-elbil er billigst: – Ikke lurt å kjøpe

Belåning

Ettersom nærmere åtte av ti nordmenn eier sin egen bolig, er mange sterkt eksponert i boligmarkedet. Tvetenstrand sier de med fordel bør tenke på å spre sparepengene dine. Boliginvesteringer rammes også på godt og vondt av en annen effekt: belåning.

De aller fleste av oss er nødt til å ta opp lån for å finansiere boligdrømmen. Men belåningen bidrar også til å påvirke avkastningen din på egenkapitalen. Jo lavere egenkapitalandel, desto større gevinster og tap.

- Kjøper du en bolig til 4,8 millioner kroner med 1,2 millioner i egenkapital, har du 75 prosent i belåning, 25 prosent i egenkapital. Øker boligen din med 10 prosent i verdi, gir det en avkastning på egenkapitalen på 40 prosent.

Les også: Varsler smell for boligeiere

Alt er borte

- Men hvis boligen faller i verdi med 10 prosent, taper egenkapitalen din seg tilsvarende med 40 prosent. Og faller boligen med 25 prosent, har du tapt all egenkapitalen din om du selger, advarer Tvetenstrand.

- Så hva er rådet ved boliginvesteringer?

- Bolig bør som andre investeringer, være langsiktige. Prioritér alltid å betale tilbake kredittkort og andre dyre lån før du begynner å spare. Sparer du i aksjefond sammen med å eie bolig, vil du da få en god fordeling av sparepengene dine.

- Du får med deg verdiutviklingen i både boligmarkedet og aksjemarkedet, samtidig som du er sikret om det kommer uanmeldte høye regninger eller endringer i jobbsituasjon.

Tvetenstrand sier det viktige er å finne en spareform som passer for deg. Sover du dårlig når børsene svinge myer, finnes det alternativer til aksjemarkedet som fortsatt gir deg en høyere forventet avkastning enn bankinnskudd.

Tenk langsiktig

Men de som satser sparepengene i aksjemarkedet, må tenke langsiktig. Svingninger i aksjemarkedene er helt normalt. Småsparere bør ikke selge seg hyppig ut og inn av aksjefond eller enkeltaksjer for å forsøke å treffe bunner og topper.

- Det er svingningene i markedet som på sikt kan gi deg høyere forventet avkastning. Sett opp et fast trekk til et fond hver måned, og tenk langsiktig. Så må du holde deg til spareplanen din. Tiden er vår beste venn når det kommer til sparing, fastslår forbrukerøkonomen.