- Jeg har vært med på å skape dette markedet, sier Einar Westre på ubeskjedent bergensk.
Westre har vært direktør i Energi Norge, Statnett og tyske MVV Energi, og har hatt en rekke andre roller i det norske og europeiske kraftmarkedet. Han var en av arkitektene da markedet for strøm ble etablert i Norge tidlig på 1990-tallet.
Men dagens situasjon med kraftflyt ut av landet, mens vannmagasinene nærmer seg kritisk lave nivåer, krever grunnleggende endringer, mener kraftveteranen. Han vil endre reglene, og mener at Norge har gode muligheter til å nå fram med et slikt krav i EU-kommisjonen:
- Utenlandskablene har gitt en urimelig høy netto eksport, uten at Norge har mulighet til å regulere handelen, selv når vannmagasinene nærmer seg et kritisk lavt nivå, sier Westre, som understreker at han er tilhenger av både EØS og selve det europeiske kraftmarkedet.
Les også: Aldri vært mindre vann i magasinene: - Komplett galskap
Kablene har tjent oss godt i mange år, men har det siste året ikke fungert slik de opprinnelige konsesjonene la til grunn, mener Westre, som tror mangelen på regulering både kan true forsyningssikkerheten i Norge og er ugunstig for Europa.
Les også: Stortinget stemte ned forslag om å bremse krafteksport: – Forsyningssikkerheten trues
- En lissepasning til Støre
Etter hvert som vannmagasinene er tappet utover tidligvåren, har flere stilt spørsmål ved hvorfor vi ikke kan bremse eksporten. I slutten av mars spurte Nettavisen olje- og energiminister Terje Aasland hva politikerne kan gjøre med situasjonen hvis den blir kritisk. Å stille krav overfor Brüssel ble ikke nevnt av ministeren da.
Einar Westre mener det er nettopp det som må til:
- Premissene for regelverket er totalforandret. Nå har EU vedtatt å sikre gasslagre på 80 prosent fra oktober.
Når EU treffer tiltak for å sikre tilgang på stabil energi, blir det et argument Norge kan bruke for å kreve en stabiliserende regulering av vannkraften, mener Westre:
- Det er en lissepasning til Støre! Regjeringen må dra til EU-kommisjonen og kreve en endring av regelverket som sikrer Norge mulighet til å holde igjen eksport når vannmagasinene står i fare for å nå et kritisk lavt nivå.
- Da har vi en åpen bunnplugg
Kraftutvekslingen er ikke lenger i balanse, påpeker Westre. Skylda legger kraftveteranen primært på en brå overgang til fornybar kraft i Tyskland, som har begynt å stenge ned sine atomkraftverk uten å erstatte dette med annen stabil energi.
Gasskrisen forverrer situasjonen og bidrar til dramatisk høye strømpriser.
De egentlig årsakene til at strømregningen din er rekordhøy: – Det er det som er problemet
Tyskland faset rundt nyttår ut 4000 MW kjernekraft fra relativt nye kraftverk. Etter planen skal de resterende 4000 MW fases ut i løpet av året.
At EU nå vil sikre fyllingraden i gasslagrene blir et argument for å sikre også norsk vannkraft, mener Westre:
- Vi må gå til EU-kommisjonen og kreve at vi kan ta hensyn til magasinnivåene når risikobildet er som det er nå. Det finnes ingen andre løsninger. Hvis ikke har vi en åpen bunnplugg!
Ifølge Westre fungerer ikke den gjeldende reguleringen i samsvar med den nye virkeligheten. Klimapolitikkens nye mål for utslipp av klimagasser har lagt snubletråder for kraftmarkedet, mener han.
Tyskland skal erstatte tapt produksjonskapasitet primært med vind - særlig havvind - Westre er svært skeptisk hvor realistisk dette er. Kraftutvekslingen har tradisjonelt vært basert på at det har vært stabile og oversiktlige prisstrukturer på kontinentet - det er dette bildet som nå er helt snudd:
- Det tok helt av. Det har blitt en ensidig kraftflyt ut - og dermed trues hele regimet. Hvis dette hadde vært bildet på nittitallet, hadde det ikke blitt gitt konsesjon for å bygge utenlandskablene.
Westre understreker at han selv støttet har det regimet vi har utviklet:
- Det var plausibelt den gangen, men ingen så for seg de endringene vi har opplevd det siste året. Men selve markedsmodellen må ikke endres - det er de regulatoriske prinsippene som må gås gjennom. Vi kan ikke vente til Energikommisjonen har gjort seg noen tanker om dette - det er nå det må handles!
Les også: Dyrere enn Tyskland: - Kan bli en anstrengt situasjon
- Det finnes ikke en avtale å reforhandle
Et av klimamålene er at utslippene skal ned 55 prosent fra 1990 til 2030 - pakken omtales i bransjen som «Fit for 55». Politikken får dramatiske konsekvenser for balansen i kraftmarkedet, mener Westre:
- EU svarer på dette med at vi må bygge ut mer vind - spesielt havvind. Men det snur opp ned på hele kraftsystemet.
Endringen betyr slutten på stabile og forutsigbare priser, mener Westre:
- Så lenge vi kunne balansere vannkraft mot stabil termisk kraft, kunne vi regne med strømpriser på maks 60-70 øre. I den nye situasjonen fyker prisene opp i to-tre kroner, og alt er snudd på hodet. Var de dumme den gangen? Nei, for de visste ikke bedre - de endringene vi har vært gjennom kunne man ikke enkelt forutse. Det gjorde ikke politikerne, og ikke jeg heller. Men nå må vi innse at dette ikke er bra.
Det er et kjernepunkt i debatten hva man kan gjøre eller ikke gjøre innenfor de reglene som styrer utvekslingen av kraft gjennom utenlandskabler, men politikernes kunnskaper om reglene er svært mangelfull, hevder kraftveteranen:
- Mange av de som uttaler seg kan lite om dette markedet, sier Westre.
Han mener det ikke kommer godt nok fram at elektrisk kraft er et sanntidsprodukt, mens gass og olje kan transporteres i bulk. Kraftmarkedet krever alltid en øyeblikkelig balanse mellom produksjon og forbruk, i motsetning til markedet for de andre energiformene.
- Politikerne er forvirret på et høyere nivå. Det finnes ikke noen avtaler å reforhandle, så vidt meg bekjent, bortsett fra en rammeavtale med Storbritannia for Englandskabelen, som oppstod på grunn av Brexit. Men det er fastlagt et utvekslingsprinsipp - flyten skal gå fra fra lav til høy pris, og reglene for hvordan markedet skal integreres, er nedfelt i forordningene om grensehandel (Reg. 714/2009 og 943/2019).
Kommentar: Vannmagasinene tappes, mens kraftbransjen går så det griner
Reglene sier at kraften skal flyte uhindret - dette er en teknisk regel. Det er kun driftstekniske eller systemkritiske unntaksforhold som kan tillate en reduksjon av flyten. Regelen er spesifisert i forordningenes artikkel 16.
- Fanget i regelverket
Konsekvensen er åpenbar, mener Westre:
- Vi er bundet av et regelverk som gjør at kraften går ut av landet så lenge prisene er høyere ute enn i Norge.
Mens landene på kontinentet har lagre som hele tiden kan etterfylles, hvis de kjøper inn nok, har ikke vi mulighet til å bestille tankbiler for å fylle opp vannlagrene. Er det ikke snø i fjellet, er det usannsynlig at vi får fylt opp vannmagasinene:
- Dermed får vi en asymmetrisk ubalanse mellom Norge og utlandet, og dette burde vært hensyntatt i forordningen. Da kunne man lagt begrensninger på kraftflyten ut når det er lite vann i magasinene og når risikoforholdene tilsier at flyten vil gå ensidig ut av landet. Det eneste som kan stoppe dette, er en svært anstrengt kraftsituasjon, der sannsynligheten for rasjonering er større enn 50 prosent. Da kan vi få svarte lamper og det som kalles SAKS-tiltak. Når vi er der, blir det rasjonering. Der bør vi ikke havne.
- Vil ha en dialog
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier han er opptatt av å bevare tilgangen på rimelig kraft som den norske industriens fremste konkurransefortrinn- han svarer slik på den direkte oppfordringen om å dra til Brüssel og kreve endringer i reguleringen:
- Jeg har allerede besluttet at vi nå skal gå gjennom erfaringene fra denne spesielle vinteren, og blant annet ser på hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri, sier statsråden i en epost til Nettavisen.
- Når dette er gjort, ønsker vi å få til en dialog med Storbritannia og EU om import og eksport med hensyn på vår nasjonale forsyningssikkerhet. Dette er noe jeg selvsagt er opptatt av, og jeg har allerede nevnt problemstillingen i samtaler med mine utenlandske kolleger. Akkurat nå er det likevel konsekvenser for kraft- og energimarkedene av Russlands militære invasjon av Ukraina som står høyest på dagsorden i disse samtalene, sier Aasland.
- Ingen har noen gang vært i en bedre posisjon
I likhet med Westre mener Magnus Marsdal, leder i Manifest tankesmie, at Norge er i en god posisjon til forhandle:
- Er vi i en forhandlingsposisjon eller er vi en slave i et sadomasochistisk forhold? EU er desperat jakt etter gass fra andre enn Russland - de er helt avhengige av oss, og de trenger all tilgang de kan få på fornybar kraft. Selvsagt skal vi eksportere overskuddet, men på hvilke betingelser? Ingen land i verdenshistorien har noen gang har hatt en bedre forhandlingsposisjon med hensyn til handelsvilkår for energi. Og dette handler helt åpenbart om legitime behov - jeg er helt sikker på at det er mulig å få til noe, sier Marsdal.
Einar Westre understreker at han egentlig er for både utenlandskablene og kraftmarkedet. Han er heller ikke uenig med Aasland i at det har tjent oss godt- men det er fram til nå:
- Jeg er for EØS og for regimet - men det må pleies og reguleres - nå har vi en total mangel på symmetri i risikoen. Skal vi tømme magasinene og så reimportere, må vi i dag kjøpe tilbake for 2-3 kroner det vi solgte for 10-100 øre i 2020 og 2021. Kablene og utvekslingen er viktig for norsk kraftforsyning, men manglene i regelverket må rettes opp. Også EU og UK er tjent med at vi beholder vår evne til å ha en balansert magasinbeholdning. De er tjent med at vi opprettholder høy fleksibilitet i vår produksjonsevne - da vil kablene kunne være en betydelig effektstøtte for våre naboland.