I juni 2015 tømte kraftselskapet Lyse vannmagasinene sine for å gjøre plass til vann fra snøsmelting. I april 2022 er vannmagasinene på Vestlandet nesten tomme, og om de blir fylt opp i sommer, er det ren værflaks.

Ikke siden målingene av fyllingsgrad i magasinene på Vestlandet startet i 1995, har nivået vært så lavt på denne tiden av året som 11,9 prosent - normalverdien er 23,1 prosent, viser NVEs magasinstatistikk.

Den siste oppdateringen fra NVE (Norges Vassdrags og -energidirektorat) viser at nivåene nærmer seg de historiske minimumsnivåene - i prisområdet NO1 (Sørøst-Norge) har nivået denne uka også falt under dette (se grafikk under).

Samtidig går eksporten ufortrødent videre - det er ingen eksportbegrensning selv om magasinene nærmer seg bunnivået:

- Det er komplett galskap - på grensen til økonomisk utroskap mot egen nasjon, sier Magnus Engen Marsdal, leder for Manifest tankesmie.

- Vi har møysommelig bygget ut verdens beste fornybare kraftforsyning og betalt for dette selv, gjennom nettleia, sier Marsdal.

Alle har bidratt, og systemet er nedbetalt flere ganger, poengterer han:

- Det har vært en framsynt politikk, selv om vi har ofret noen naturarealer - vi har laget det et iskaldt land i nord trenger for å kunne varme husene og drive industri, uten å gå konkurs. Men mine forfedre nedbetalte ikke alt dette for å fylle opp energibassengene i Tyskland og Storbritannia.

- Følger situasjonen tett

På Østlandet er det litt over 8 prosent fyllingsgrad - under minimumsnivå. For landet som helhet er situasjonen litt bedre, fordi det er mer enn nok vann i vannmagasinene nord for Dovre til at strømmen nordpå blir billig gjennom sommeren og vel så det.

Les også: Stortinget stemte ned forslag om å bremse krafteksport: – Forsyningssikkerheten trues

Når magasinene har vært gjennom hele sommersesongen, er de vanligvis 84 prosent fulle - før tappingen tar til gjennom høsten og vinteren. Det skal mye til å nå dette nivået i år:

- Vi følger situasjonen tett. Det er lavere nivåer enn normalt, og nå er vi i en periode der det vanligvis vil begynne å smelte snø. Hvordan det ser ut framover vil jo været avgjøre, sier seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i NVE.

Etter en vinter med vedvarende rekordhøye strømpriser, kan det få stor betydning for strømregningene, både i høst og neste vinter, hvor mye vann som kommer i de norske vannmagasinene i løpet av våren og sommeren.

Østenby forklarer situasjonen for vannmagasinene slik:

- Ifølge våre snøberegninger er det over normalt med snø for landet som helhet. Hvordan dette påvirker situasjonen, kommer også an på hvor mye som produseres i denne perioden. Normalt produseres det mye kraft i denne perioden, og hvor mye vann som går inn i og ut av magasinene, vil bestemme hvor høyt magasinnivåene vil gå. Ved mye nedbør vil magasinfyllingen øke mer. Men vi har hatt unormalt lite nedbør i Sør-Norge, mindre enn normalt de siste fem-seks ukene, sier Østenby.

Les også: Nirvana for kraftdirektørene: Krise for Ola og Kari

- Da får vi en mye tøffere situasjon

NVE kommenterer ikke priser. Det gjør gjerne Einar Westre.

Westre var i 16 år direktør i Energi Norge, har jobbet i tysk kraftbransje og var i sin tid sentral i å utvikle regelverket for det deregulerte kraftmarkedet:

- Sånn som prisene er på kontinentet, går det mot høye priser i hele sommer. Vi må minst betale det som er nivået på den andre siden av kablene dersom vi ønsker import - de får lave priser kun når det er vind.

Europas ønske om å kvitte seg med russisk gass har skapt svært høye gasspriser, og det betaler også norske strømkunder for. Det må vi regne med at varer en god stund, anslår Westre:

- Gassen setter prisen. Utsiktene nå, hvis ikke det regner veldig mye, er høye priser i Sør-Norge i hele sommer og utover vinteren. Gassen trekker alt med seg opp. Dette kan også bli mye mer dramatisk, hvis tyskerne lar seg presse til å stoppe å ta imot gass fra Russland - da får vi en mye tøffere situasjon, sier Westre.

- Importerer når det blåser

I kraftutvekslingen mellom Norge og utlandet har det vært 65 prosent eksport og 35 prosent import siden 1. mars. Vi har sendt ut 4 millioner megawattimer, eller 4 terawattimer, i denne perioden.

Den siste uka har Norge riktignok importert mer enn vi har eksportert, men årsaken er ikke at det er lite vann i magasinene. Importen har økt på grunn av været i utlandet:

- De siste ukene har vært veldig varierende når det gjelder import og eksport. Det kommer ofte ofte an på hvor mye vind det er i landene rundt oss. Uka før påske importerte vi mye, men også deler av påskeuka, sier seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i NVE.

Les også: Dyrere enn Tyskland: - Kan bli en anstrengt situasjon

At vannmagasinene er tommest i slutten av april er normalen - men det er langt mindre vann enn normalt i alle områdene som utgjør Sør-Norge - etter en vinter med tidenes overlegent høyeste strømpriser.

- Blir maktesløse

På torsdag stemte Stortinget ned flere forslag fra Rødt og Fremskrittspartiet om å regulere eksporten i kraftmarkedet.

Ett av dem var å utrede hvilke muligheter som ligger i inngåtte avtaler om strømutveksling til å begrense krafteksporten i perioder hvor fyllingsgraden er vesentlig lavere enn normalt.

- Alle skjønner at fyllingsgrad, norsk energisikkerhet og kraftpris sør for Dovre henger sammen med de overdimensjonerte utenlandsforbindelsene, sier Magnus Marsdal.

Det er irrelevant hva det skyldes at prisene i utlandet er høye, politisk sett, mener Manifest-lederen:

– Strømprisen gikk opp i det øyeblikket vi åpnet opp utenlandskablene. Det er mange årsaker til at prisene er høye i utlandet. Men det politiske spørsmålet som Stortinget har ansvar for, er hvorvidt det blir feil når norske strømkunder blir maktesløst utlevert til mislykket britisk og tysk kraftpolitikk.

Marsdal mener det burde være fullt mulig å utarbeide en løsning som gavner både forbrukerne, industrien og landets kraftinntekter:

- Vi må gjerne eksportere kraft så dyrt som mulig, og samtidig ha en fastpris eller makspris innenlands. Dette må kombineres med en oppdekkingsplikt for hjemmemarkedet og et flerprissystem med sterke insentiver mot overforbruk. Men det grunnleggende energibehovet burde ivaretas og reguleres som en offentlig infrastruktur, på linje med veinett, vann og avløp.

Les også: Når kullet blir borte, får det konsekvenser overalt: - Et tveegget sverd

- Storkarer på vår regning

Energisituasjonen i landene vi utveksler kraft med, har sørget for en sterk ubalanse, mener Marsdal:

- Det er fullstendig irrasjonelt at energimangel i Storbritannia skal gå utover husholdninger og industri i Norge. Generasjonene før oss har ikke bygget dette bekostet verdens beste energiforsyning for å fylle opp energibassengene i Tyskland eller for å berike sjefene i Statnett eller Agder Energi med bonuser og sju fem og sju millioner i årslønn. Dette er e-verksjefer som gjør en offentlig forvaltingsjobb. Nå sitter de der og leker butikk med børsbaserte priser og vil være storkarer på vår regning.

Likevel er ikke markedsstyringen det egentlige problemet, og heller ikke selve markedet, mener lederen for «venstresidas tankesmie»:

- Det blir feil når venstresida sier at «markedet» er problemet. Problemet er ikke at mekanismene drives av tilbud og etterspørsel, men den fysiske sammenkoblingen av det norske markedet og områder med helt andre historiske forutsetninger og et helt annet prisnivå, mener Marsdal.

– Kjernen i denne striden er nasjonale interesser, ikke stat mot marked.

- Samfunnsøkonomisk galskap

Marsdal peker på at kraftkrevende industri gir landet en sårt tiltrengt verdiskaping inn i det grønne skiftet:

- Den kraftforedlende industrien gir rund 200 milliarder i årlig eksportinntekt og er et av beina norsk økonomi er avhengig av i en verden etter olje og gass. Skal vi ofre alt dette, teknologisk innovasjon og hele lokalsamfunn, for å berike noen få og skape flaskehalsinntekter til Statnett?

Les også: Støres energiplaner får tyn: - Ingen investorer vil ta i dette

I boka «Det store strømsjokket» forteller Marsdal om den gangen tyske industrialister rundt 1930 foreslo å sende den norske vannkraften sørover for å drive tysk industri.

– Hydro-sjefen satte foten ned. Vi ville i stedet bruke krafta til å bygge vår egen industri, noe som gir mye høyere verdiskaping og sysselsetting. Den lærdommen har visst Jonas Gahr Støre glemt. Å koble norsk energiforsyning til Tyskland og Storbritannia, med børsbaserte priser, er samfunnsøkonomisk galskap for Norge, sier Magnus Marsdal