*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Alle vil tjene på at innvandringskritiske Resett begynner å følge god presseetikk

Resett-redaktør Helge Lurås

AVSLAG: Resett-redaktør Helge Lurås fikk nytt avslag på søknaden om å bli medlem i Norsk Redaktørforening. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Resett-redaktør Helge Lurås lover bot og bedring, men styret i Norsk Redaktørforening føler seg ikke trygge.

Forrige uke ble Resett-redaktøren for andre gang nektet medlemskap i Norsk Redaktørforening, og dermed blir heller ikke presseetiske klager på det innvandringskritiske nettstedet behandlet av Pressens faglige utvalg.

Et enstemmig styre i redaktørforeningen mener at Helge Lurås ikke tilstrekkelig har vist at han vil følge pressens etiske normer.

- Det har vært en lang og krevende behandling med mange gode argumenter, både for og imot medlemskap. Vi har hatt dialog med Helge Lurås underveis og skulle sett at han ble en del av et redaktørfelleskap som samler medlemmer fra hele det politiske spekteret – fra Klassekampen til Document.no. Styret har likevel konkludert med at Resetts redaktør ikke oppfyller kravene til medlemskap, sa styreleder i Norsk Redaktørforening, Hanna Relling Berg, etter beslutningen.

Her kan du lese mer:

Disse sitter i styret for Norsk Redaktørforening

Her er kravene for å bli medlem i foreningen

Resett-redaktøren mener på sin side at vedtaket er «åpenbart politisk motivert», og mener at det vil ha negative konsekvenser for Resetts mulighet til å drive kritisk og oppsøkende journalistikk.

– Det er feil at vi ikke forholder oss til alminnelige publisistiske prinsipper. Vi hadde ønsket en mulighet for å få klaget våre saker til Pressens Faglige Utvalg, men det blir vi også nektet med denne avgjørelsen. Det er synd for oss, men også for våre mange kritikere, sier Lurås i sin egen avis.

At Resett historisk har mange brudd på normal presseetikk, er utvilsomt. Blant soleklare brudd er å tilby en kilde 400.000 kroner for en ufordelaktig historie om Venstre-leder Trine Skei Grande - noe Norsk Presseforbund kalte et «massivt brudd på presseetikken». Tonen i de anonyme kommentarfeltene og blandingen av anonyme kommentarer og vanlige nyhetsartikler har også vært kritisert.

Tre forskere som nylig vurderte noen uker av Resetts publiseringer konkluderer med at «Resetts dekning og handlinger ligger i et presseetisk grenseland, mer enn at det er et fundamentalt brudd på den etablerte presseetikken».

Etter min oppfatning vil alle tjene på at Resett begynner å følge norsk presseskikk, og forplikter seg til de etiske normene. Det er i så måte oppmuntrende at Norsk Redaktørforening har sett en forbedring i publiseringspraksisen, men altså ikke nok til å slippe Lurås inn gjennom nåløyet.

Nøyaktig hva som er grunnen til at styret i Norsk Redaktøforening sa nei, vet vi ikke. Styreleder Hanna Relling Berg sier at man blant annet reagerte på at anonyme kommentatorer får komme med sterke personangrep på nettsiden, ifølge NRK.

NRK er for øvrig det mediet som ble felt flest ganger i Pressens Faglige Utvalg i fjor med fire fellelser. Både Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad hadde tre brudd hver, ifølge PFU-statistikken. Siste 12 måneder er det 48 fellelser.

Brudd på god presseskikk er altså i seg selv ikke god nok grunn til å bli strøket som medlem, og da VG-redaktør Gard Steiro fikk flengende kritikk for den såkalte Bar Vulcan-saken og de groveste bruddene på presseetikk i moderne tid, kom det ingen krav om å ekskludere ham fra Norsk Redaktørforening.

All statistikk viser at det forekommer brudd i de fleste medier før eller siden, men kjernen er at de skjer ved feil og feilvurderinger - ikke som bevisste overtramp. Resett-redaktøren blir altså ansett for å være i en helt egen «verstingklasse».

Les mer: Statistikk fra Pressens Faglige Utvalg

Nå har også Norsk Telegrambyrå (NTB) skjerpet inn sitt leverandørforhold til Resett.

- Vi kommer til å kreve tydeligere merking, som skiller det innholdet vi leverer, som er omfattet av Vær varsom-plakaten, og det innholdet Resett selv produserer, som ikke er omfattet av presseetikken, sier NTB-direktør Mads Ynge Storvik til Medier24.

I tillegg krever NTB at Resett fjerner kommentarfelt på alle NTBs saker.

Resett vil på sin side vurdere rettslige skritt mot NTB.

Det er ingen menneskerett å bli medlem av Norsk Redaktørforening. Tvert imot er det klare krav om at søkere må ha - og ta - redaktøransvar og forplikte seg til å følge de felles etiske normene i norske medier. Mediets formål må også være fri og uavhengig publisering av nyheter, aktuell informasjon og debatt for allmennheten.

At Resett er innvandringskritisk, er ingen grunn for å nekte redaktøren medlemskap. Heller ikke at Resett er kritisk til den øvrige pressen. Slike synspunkter tåler det norske demokratiet og mediemangfoldet godt å høre.

Derimot må det være nulltoleranse for anonym sjikane, blanding av kommentarer og vanlig journalistikk og normale presseetiske prinsipper om imøtegåelse og tilsvarsrett.

Nå er ballen tilbake til Helge Lurås. Han kan velge å rase mot beslutningen og påstå seg politisk motarbeidet, eller han kan fortsette det møysommelige arbeidet med å innføre gode etiske standarder og bygge opp troverdighet på at han oppriktig ønsker å følge Vær varsom-plakaten.

Det beste er utvilsomt at Resett og Helge Lurås skaffer seg troverdighet på at de virkelig ønsker å følge presseetikken, og ikke bare vil ha medlemskap for å sikre annonseinntekter og andre fordeler som følger av å være et ansvarlig, redaktørstyrt medium.

Foreløpig er døren stengt, men det er lov å prøve igjen.

PS! Mener du at Resett burde bli medlem i Norsk Redaktørforening, eller mener du at overtrampene er så alvorlige at tiden ikke er moden? Skriv et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag