I 2019 ble det 34.665 nye uføretrygdede i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

I alt var det 364.005 ved utgangen av 2019, som utgjør 10,5 prosent av befolkningen. For fem år siden var andelen 9,7 prosent, og andelen har for det meste steget jevnt de siste årene. Veksten i uførhet er særlig markant blant de yngre:

Uføretrygdede i prosent av befolkningen 2015 2016 2017 2018 2019
18-24 år 1,2 1,4 1,5 1,6 1,8
25-34 år 2,3 2,5 2,7 3,1 3,5

Som det framgår av tabellen, økte andelen uføre i aldersgruppen 25-34 år med mer enn ti prosent bare fra 2018 til 2019 - fra 3,1 til 3,5 prosent av befolkningen.

Les også: Norge har fått én ny uføretrygdet i timen under Erna Solberg

Utdanning avgjør

Risikoen for å bli uføretrygdet henger tett sammen med utdanningsnivå. Mens kun 4,3 prosent som har høyere utdanning, er uføretrygdet, mottar 21,8 prosent av dem som kun har grunnskole, uføretrygd.

- Det er en lang tendens at uførhet øker blant unge og faller blant de eldre. Unge med lav utdanning er utsatt på arbeidsmarkedet, og de som nå blir uføre er i snitt litt yngre enn før. De yngste som kommer inn i ordningen har gjennomgående lav utdanning, og utdanningsforskjellene vi ser, forsterker seg over tid, sier Tor Morten Normann i SSB til Nettavisen.

Les også: Ap-Raymond vil gjøre det vanskeligere å bli uføretrygdet

Blant 18-67-åringer med grunnskoleutdanning har andelen uføre økt fra 18,9 til 21,8 prosent fra 2015 til 2018. Andelen blant dem med videregående utdanning har økt fra fra 10,2 til 10,8 prosent i samme periode, mens 4,3 prosent av dem med universitets- eller høgskoleutdanning var uføre i 2019, en øking fra 3,8 prosent i 2015.

- Vi må slutte å tro at vi har et åpent arbeidsliv for folk med dårlig helse, sier Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV og leder av Kommunal- og forvaltningskomiteen.

Ifølge Andersen er en av årsakene til veksten i uføre blant unge at flere som før døde av sykdommer, overlever. Arbeidslivet har blitt mer krevende, med få arbeidsplasser igjen for dem sliter med helsa, mener Andersen.

Høyest tall i Østfold

Østfold har den høyeste andelen av uføretrygdede, med 15,2 prosent av befolkningen, mens Oslo har den laveste, med 6,1 prosent.

Statistikken viser også at innvandrere i mindre grad enn befolkningen ellers blir uføretrygdet. Blant innvandrere fra EU/EØS-landene og USA, Canada, Australia og New Zealand er 2,6 prosent uføretrygdet. Blant innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania ellers og Europa ellers er 8,1 prosent uføretrygdet. For befolkningen ellers er andelen 11,6 prosent.

- Men her må man se litt bak tallene. Den lavere andelen i innvandrerbefolkningen skyldes stor grad at denne andelen utgjør en yngre befolkning enn befolkningen generelt. Tar man bort dette, er det lite forskjell, sier Tor Morten Normann i SSB til Nettavisen.

- Det er alvorlig

På vegne av regjeringen svarer statssekretær Saida Begum dette på Nettavisens spørsmål om hvorfor Solberg-regjeringen i løpet av snart sju år ikke har greid å snu den mangeårige trenden med økning i uføre blant unge:

- Det er alvorlig at tallet på uføre øker, og vi er særlig bekymret for økningen i antall unge uføre. Når unge mennesker blir uføre står de dessverre foran et langt liv utenfor arbeidslivet. Det jobber vi målrettet for å unngå, sier Saida Begum, statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, i en epost.

- Noe av det viktigste for å fotfeste i arbeidslivet er å fullføre skolen, og dersom man dropper ut av skolen er risikoen for å bli ufør større, sier Begum.

Som mottiltak peker hun på at regjeringen har trappet opp tidlig innsats i skolen, derunder å få på plass flere lærere og mer undervisning i regning, lesing og skriving. Hun mener også at den nye fraværsgrensa er et skritt i riktig retning.

Regjeringen vil bruke mer penger på tidlig og tett oppfølging, sier Begum:

- Vi stiller blant annet større krav til ytelsesmottakerne, og jobber for at uføretrygd i større grad kan kombineres med jobb. I tillegg holder vi trøkket oppe på inkluderingsdugnaden, slik at flere med hull i CV-en får seg jobb. Satsingen på Helse i arbeid bedrer samarbeidet mellom helsetjenesten og NAV.

- Kaster bort milliarder

Ifølge SVs Karin Andersen gjør behovet for effektivisering og kompetanse i arbeidslivet at kravene øker til at folk får en god oppfølging til å gjennomføre kompetanseheving. Her mener hun regjeringen har sviktet grovt:

- Folk er kastet ut av arbeidsavklaringspengene, og mange av dem er uføre. Hvis vi skal tro at vi kan få disse tilbake til arbeidslivet må vi ha en ordentlig kompetanseheving som folk fullfører. I stedet har regjeringen kastet bort milliarder på kurs og tiltak uten mål og mening. Det har jo Riksrevisjonen dokumentert.

Det er viktig at uføre får den trygden de har krav på, understreker Andersen:

- Regjeringen snakker på inn- og utpust om effektivisering. Men vi må ha rom for folk som ikke kan følge de aller sprekeste - også i offentlig sektor. Mange som er kastet ut av AAP uten at de følges skikkelig opp.

Det er mange mangler i systemet og nesten rart det ikke er verre, synes Andersen.

- Nåløyet til uføretrygden er veldig trangt og krever en lang og nitid prosess - det er ikke lett å få uføretrygd i Norge. Det er bedre at folk har uføretyrgd å leve av enn t de skal behovsprøves fra måned til måned for sosialhjelp. Samtidig må vi se på hva som kan gjøre at flest mulig faktisk kan komme i jobb som er i stand til det.

- Underslår at folk har fått det verre

Andersen er sterkt kritisk til Saida Begums virkelighetsbeskrivelse:

- Hun underslår at nettopp de som sliter aller mest, har fått det verre med fraværsgrensen, så det forsterker problemene for dem vi snakker om.

Det må stilles krav til og gi mulighet for at NAV kan ha kvalitet i oppfølgingen og mulighet til å få fullføre kompetanse, mener Andersen.

- Det har ikke regjeringen gjort. Selv om Riksrevisjonen har fortalt oss at vi kaster bort milliarder på tiltak uten mål og mening, får det lov å fortsette. Som om det folk får jobb eller blir friske av det.

Regjeringen strammer også inn med usosiale kutt, mener SV-veteranen:

- Regjeringen tror visst at fattigdom kurerer sykdom, men det øker bare problemene for de som sliter. Når folk er sjuke og uføre, skal de ha noe å leve av. Uføretrygden hinder massiv fattigdom. Det er bra.