Regjeringen har juridisk forpliktet Norge til å kutte klimagassutslippene med «minst 55 prosent» innen 2030, men har ikke hatt noen plan om for hvordan det skulle nås.
Fra 1990 og frem til i dag har man klart litt under fem prosent kutt.
Fredag presenterte Miljødirektoratet en ny rapport som skal se på «potensialet for utslippsreduksjoner, tiltak, barrierer og mulige virkemidler for å nå klimamålene for 2030.»
Les også: Miljødirektoratet: Dette må til for å nå klimamålene
- Den rapporten vi legger frem i dag handler om muligheten for å kutte klimagassutslipp i alle sektorer, sier direktør Ellen Hambro.
Må nå absolutt alt - vet ikke om det teller i regnskapet
I rapporten fremheves det 85 forskjellige tiltak, som sammen med ekstra bruk av biodrivstoff, skal være nok til å nå 55 prosent hvis alt gjennomføres.
Det innebærer blant annet at strømforbruket øker med 32 TWh i året. Dette er et tall som er en god del høyere enn hva NVE har ansett som realistisk.
Et bidrag til dette målet er utbyggingen av det første havvindfeltet, som på to måneder har økt 50 prosent i pris.
Partiene bekrefter: Regningen for havvind i Nordsjøen kan ende på 23 milliarder
Rapporten er også tydelig på at CO2-fangst er helt avgjørende. Men Miljødirektoratet er bekymret for at EU-regelverk kan skape problemer for hvordan dette bokføres.
- Hvor negative utslipp skal bokføres er avgjørende for norsk måloppnåelse og vi anbefaler at Norgefølger pågående EU-prosesser tett, skriver direktoratet.
Les også: Norges månelanding slår sprekker igjen: – Kan ikke vente mer penger fra staten
Vet ikke noe om kostnader
Selv om Miljødirektoratet har identifisert 85 måter å kutte utslippene på, har de ikke noen anslag på hva den totale kostnaden for tiltakene vil være.
Dette selv om de er klare på at kostnader er den viktigste hindringen for at klimatiltak vil gjennomføres.
- For en del tiltak er ikke tiltakskostnaden beregnet. Dette dreier seg enten om nye tiltak som vi ikke har klart å beregne i denne omgang, eller tiltak som har blitt analysert tidligere, men der tidligere anslag vurderes som utdaterte og det ikke har blitt gjort nye beregninger, står det i rapporten.
Totalt er det 33 av 85 tiltak som ikke har noen kostnadsanslag ved seg. For resten av tiltakene er anslagene på mellom 500 og 5000 kroner per tonn.
Det billigste tiltaket antas å være at alle nordmenn følger kostholdsrådene.
Les også: Nye kostholdsråd svekker tilliten
Antyder høyere CO2-pris
I rapporten skriver de at det er lagt opp til at CO2-avgiften skal økes til 2000 kroner per tonn, men at det vil være nyttig om det ble enda dyrere.
Men samtidig advarer de mot at CO2-avgift ikke vil være nok:
- En økning i CO2-avgiften utover 2000 kroner per tonn vil kunne gi ytterligere drahjelp. Våre analyser viser imidlertid at CO2-pris alene ikke vil være tilstrekkelig til å nå klimamålene. Dette skyldes barrierer som ikke handler om privat- ellerbedriftsøkonomisk lønnsomhet,
De mener derfor at forbud og krav fra myndighetene vil være nødvendig:
- Krav og forbud innebærer at ny teknologi og løsninger tvinges i bruk på tross av merkostnader eller andre forhold som hindrer utbredt bruk. Krav eller forbud er derfor best egnet for å rulle ut relativt modne teknologier og løsninger, eller i segmenter der aktørene kan bæremerkostnaden ved teknologiutvikling. Tidspunkt for innføring av krav og forbud bør tilpasses forventninger i teknologiutviklingen. Fordelen med slike reguleringer er at de sikrer utslippsreduksjoner og i tillegg gir forutsigbarhet for produsentene av klimavennlig teknologi.