Året 2022 var ikke det enkleste året å få oppmerksomhet for klimasaken. Men de største overskriftene er ikke dekkende for alt som foregår.

I skyggen av krig, energikrise, priskrise og knallhard politisk debatt har Framtiden i våre hender, som ledes av Anja Bakken Riise, vokst seg jevnstort med Arbeiderpartiet - målt i antall medlemmer.

Landets største parti mistet 5000 medlemmer fra 2019 til 2021, Framtiden i våre hender ble 6000 flere.

Forrige uke kom nye medlemstall for Arbeiderpartiet - Landets største part teller nå 48.000 medlemmer, mens miljøorganisasjonen nå har 45.038 registrerte og betalende medlemmer. Høyre har til sammenlikning om lag 30.000 medlemmer.

Vi tok en prat med Anja Bakken Riise for å få høre litt mer om hvorfor og om hvor det brenner mest akkurat nå. Tromsøværingen har skarpe meninger om alt fra husdyrhold til elektriske fly, men først må vi høre litt om tingenes tilstand - for har ikke klimasaken vært ekstra tung å jobbe med i et krigsår med rekordsalg av norsk gass og olje?

– Der hadde Trump et poeng

– Dette året har vært utrolig mørkt og dystert på så mange områder. Jeg var på Interrail sist sommer, og det var et gjennomgangstema da jeg møtte folk at de var redde - verden fremstår mørk og usikker, med klimakrisen, krig i Ukraina og reversering av abortloven i USA. Det var skogbrann etter skogbrann - en vinbonde jeg møtte i Frankrike fortalte at de regnet ned for 20 år siden, mens nå ber de til gud om mer regn. Andre kriser har også tatt plass, men forståelsen av at klimakrisen er her, er tydeligere og synligere enn noen gang før.

Den tørre sommeren i Europa var dyvåt i Pakistan, der flommen endret livet til millioner, la en tredel av landet under vann og kostet over 1500 mennesker livet.

– Fikk flommen i Pakistan nok oppmerksomhet?

– Nei, overhodet ikke. Men det skjer åpenbart viktige ting i det internasjonale nyhetsbildet som nød i Vest-Afrika, krig i Ukraina og en historisk frigjøringskamp for kvinner i Iran som også er viktig å følge med på.

– Men konkret - hva skjer og må skje?

– Noen ting må løses veldig umiddelbart - krigen i Ukraina har vist at europeiske statsledere har behov for uavhengighet for fornybar kraft og nok kraft.

– Men det viser vel egentlig heller en avhengighet?

– Jo, men også at vi må sikre at vi klarer oss i en krisesituasjon. Det er jo noe godt i at vi trenger et samarbeid, men at vi har gjort oss så avhengige av russisk gass, synliggjør behovet for å omstille seg.

– Trump pekte på dette for flere år siden?

– Det er ikke så ofte vi ser i den retningen, men han hadde et poeng der.

Les også: Åslaug Haga med bredside mot politikerne: – Har abdisert i energispørsmålet

– Det kan regjeringen gjøre her og nå

– Tyskland går til Qatar for å få tak i nok gass - mange store energinasjoner er diktaturer. Kan vi egentlig unngå helt å gjøre oss avhengige av energi fra regimer vi ikke liker?

– På kort sikt, kanskje ikke. Men hovedfokuset nå må være å «speede» opp overgangen til fornybare energikilder. Utviklingen av vindkraft til havs må skje enda raskere. Både dette og stor satsing på enøk er en underspilt mulighet for regjeringen - særlig nå når så mange sliter med å betale for strømmen.

Når Ap og Sp sliter på målinger, kunne de vist tydeligere at de vil kutte regninga både nå og på lengre sikt, mener Anja Bakken Riise, som oppfordrer til en langt tyngre satsing på å sponse energisparende tiltak:

–Dette har en mye kortere tidshorisont enn å bygge ut mer fornybar kraft. Støre snakker mye om å øke kraftproduksjonen. Han burde også snakke om å forbruke mindre, ellers vil vi aldri få nok kraft.

– Vi har ekstremt dårlig tid!

– Mange som er opptatt av klimasaken er også glade i naturvern - det regnestykket går ikke opp?

– Mange klimatiltak vil også bidra til å spare natur. Nedbygging av naturområder for hyttefelt, for eksempel, gir både utslipp og naturinngrep. Så ofte går det hensynet opp i opp. Men det er ingen tvil om at det ofte kan være vanskelige avveininger. Vi mener at vi er nødt til å bygge ut fornybar energi, men det trenger ikke å ødelegge sårbare naturområder eller krenke urfolks rettigheter. Vi kan for eksempel bruke flere allerede utbygde industriområder til kraftproduksjon.

– Vet vi nok om hvordan havvind vil påvirke fiskeri og livet til havs?

– Her må vi ha en føre var-holdning, men vi mener vel at havvind versus å brenne mer olje og gass er en no-brainer. Men mineralutvinning på havbunnen vet vi altfor lite om. For vi ser også at det grønne skiftet brukes som argument for å utvinne til havs.

– Det er offentlig politikk, og i manges øyne fornuftig, å pumpe opp så mye gass vi klarer enn så lenge, fordi det skal hjelpe på situasjonen her og nå. Argumentet er at relativt sett er det bedre enn å overlate jobben til andre land som utvinner på mindre rent vis enn Norge. Politisk brukes argumentet i debatten om å utlyse nye konsesjoner til å utvinne gass - bør vi ikke bare fortsette med å pumpe opp gass og olje så lenge etterspørselen er som den er?

– Det perspektivet tar ikke innover seg hvor kort tid vi har på å kutte utslippene. Skal vi være i nærheten av å ha en sjanse til å nå 1,5-gradersmålet innen århundret er slutt, må vi i null innen 2050. Det er veldig kort tid. Men vi må skille mellom den akutte situasjonen vi er i nå og at all kapasitet i politikk og næringsliv må handle om varige løsninger. Det er fornybar, og ikke fossil energi, som tar oss dit.

– Det er et kjempedilemma

– Atomkraft? Vi klarer oss ikke uten?

– Føre var der også. Det er store utfordringer knyttet til utbygging av atomkraft.

– Men vi er avhengige av kjernekraft i andre land? Det viser jo situasjonen i desember da strømprisen spratt i været mest fordi et kjernekraftverk var ute av drift i Sverige. Vi klarer ikke det grønne skiftet uten?

– Jeg er bekymret at vi prøver å løse utfordringer med å skape problemer på andre områder.

– Er det realistisk? Hva slags stabil kraft skal vi ellers ikke ha når det ikke blåser?

– Det er et kjempedilemma. Vi må være åpne for å få alle fakta på bordet, men jeg er skeptisk til atomkraft. Men det som har skjedd nå, med fusjonskraft-gjennombruddet i USA er interessant. Plutselig kan det skje ting med ny teknologi som har potensial.

Les også: Statnett roper varsku til regjeringen: Melder om svært høye priser og mangel på strøm

– Desperate aksjoner kan skape mer splittelse

– Vi har i det siste sett flere ganske spesielle klima-aksjoner. Hva tenker du om at folk griser til Vigelandsparken eller kaster maling på Van Gogh-bilder? Er dette hensiktsmessige aksjonsformer?

– Jeg vil ikke dømme andres virkemidler. Men det er ikke virkemidler vi i Framtiden i vår hender vil bruke. Jeg og vi er opptatt av å få med oss folk. Vi er 45.000 medlemmer nå og ser et kjempestort engasjement. Da tror jeg mer på brede allianser, og er nok bekymret for at noen av disse aksjonene kan skape mer splid og splittelse. Vi trenger politikk som har støtte i befolkningen for å skape varige løsninger.

– Det er jo kjedelig å drive med byråkrati, men kanskje mer logisk å sperre en vei enn å kaste maling på kunst, hvis man først skal aksjonere?

– Ja, definitivt. Men jeg tror disse aksjonene er uttrykk for en desperasjon og frustrasjon over at det politisk ikke skjer nok. Min erfaring er likevel at å jobbe politisk for varige endringer er det som faktisk gir gjennomslag. Det er sakte arbeid som bærer frukter.

– Norge kan gjøre mye mer

Synet på Norge internasjonalt er ikke gjennomarbeidet positivt. For eksempel tok en spaltist i den anerkjente britiske avisen Financial Times til orde for at Norge burde sette ned prisen på gass-salget til Europa, siden det har skutt i været på grunn av krigen i Ukraina.

Som kjent har det gitt Norge enorme ekstrainntekter. Også The Economist har gitt Norge mindre flatterende omtale - landet vårt beskrives som en styrtrik krigsprofitør tjener «pinlig mye» på krigen i Ukraina og vil beholde alle inntektene selv.

– Har ikke utlendingene litt rett i den kritikken?

– Jo, det synes jeg. Norge ville gjort lurt i å dele mer på de enorme inntektene vi får fra energiprisene. Særlig burde Norge stilt opp mye mer for den ukrainske befolkningen. Det er absolutt viktigst. Jeg ser bekymringen for å bruke for mye penger innenlands, men man kunne jo også gjennom grønne investeringer, som Norfund driver med, trappet opp innsatsen betraktelig.

– Det ville hatt større effekt på utslippene om vi brukte noen milliarder i «skitnere» land enn om vi sluttet å kjøre dieselbil innenfor ring 2 i Oslo?

– Det internasjonale klimaarbeidet er avhengig av at alle land gjør det de kan, så vi må definitivt feie for egen dør og kutte utslipp på hjemmebane. Men det er ingen tvil om at vi kunne forsterket vår internasjonale innsats betraktelig. Jeg kjøper ikke argumentet om pengebruk - grønne investeringer i utviklingsland påvirker ikke inflasjonen i Norge. Vi kunne trappet opp massivt og samtidig bidratt til fattigdomsreduksjon.

Les også: Åpner opp om krisen: – Jeg skjønner at folk blir forbanna

– Da er det ikke rart folk flyr!

– Men uansett - forbruket må ned, må det ikke? Bør vi ikke kjøpe mindre ræl fra Kina?

– Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at 40-70 prosent av klimautslippene kan reduseres ved at vi endrer atferd i den rike delene av verden. Folk tenker umiddelbart da på sine egne valg. Men hva vi skal og ikke skal kjøpe og bruke penger på og leve livene våre, er jo i veldig stor grad politisk styrt.

Nå blir Framtiden-lederen engasjert. Dette handler om tilrettelegging for myke trafikanter, men også om fly, tog og prompende husdyr som slipper enn gass som er 28 ganger sterkere enn CO2.

– I Norge går over 90 prosent av landbrukssubsidiene direkte til husdyrproduksjon, og det fører til at vi spiser mer kjøtt enn både helsemyndighetene og miljømyndighetene anbefaler. Og er det billigere å fly enn å ta tog, og toget i tillegg enten ikke går eller ikke finnes, er det ikke rart at folk flyr! Vi må diskutere overforbruket, men ikke utelukkende gjøre det til den enkelte persons ansvar. Vi må snakke mer om politikken som kan styre forbruket i riktig retning.

– En fantastisk mulighet

– Fornebubanen, på 7-8 kilometer - skaper i seg selv enorme utslipp. Er ikke klimabevegelsen litt for ensidig opptatt av tog, når hele transportsektoren uansett er på full fart mot elektrifisering?

– Overhodet ikke! Vi må se det store bildet i en livssyklus. Tog kan frakte veldig mange mennesker og gods, og varer lenge. Slik gir togfrakt minimale utslipp sammenlignet med alt annet. Det handler om naturressurser også –om alle for eksempel skal ha hver sin elbil kreves et enormt naturressurs-forbruk som ikke går overens med å løse klimakrisa.

– Men Norge har både en vanskelig topografi for tog, og for lite folk til at det blir lønnsomt?

– Man kan gjøre mye mer! For eksempel kutte reisetida mellom Oslo og Bergen kraftig med enkle grep. Flyrutene mellom Oslo og Bergen, Trondheim og Stavanger er blant de mest trafikkerte innenriks-flyrutene i Europa - og det på strekninger der det går tog! Oslo-Stavanger går faktisk saktere enn det gjorde tidligere, så om vi bare prioriterte å få opp farten på de strekningene vi allerede har, ville vi kommet godt på vei.

– Hva med el-fly? Avinor mener vi kan oppnå full elektrifisering av innenriksfly innen 2040?

– Jeg er kjempefan av elfly! Elfly på kortbanenettet er en fantastisk mulighet. Jeg er fra Nord-Norge, så dette gleder jeg meg stort til. Her bør politikerne stille tydeligere krav. Store deler av kortbanenettet for elfly kunne vært realisert allerede innen 2030. Men på de lange, interkontinentale ruten er vi ikke i nærheten, fordi det krever så veldig tunge batterier. Så noen må fly mindre av de lange forurensende flyreisene.

– Vil ikke folk endre atferd på dette området uansett?

– Ikke når flyreiser selges på billigsalg. Det blir liksom lagt på deg og meg å ta de gode valgene. Men når det er nesten gratis å forurense, hvem vil ikke da dra til en deilig strand på ferie? Klart vi har lyst til det når det koster en slikk og ingenting. Politikerne må gjøre det rimeligere å velge miljøvennlig og dyrere å forurense.

Les også: Raser mot vill strømsløsing: – Setter ovner på terrassen

– Gjør som i Sveits og Østerrike

– Men hva skal vi som enkeltmennesker gjøre? Bør vi slutte å spise kjøtt, siden kuene slipper ut så mye - eller skal vi bevare landbruket på grunn av kulturlandskapet?

– Vi vil ha landbruk i hele landet, og ikke minst i områdene i på Jæren, Østlandet og i Trøndelag er det fornuftig å bruke den gode matjorda til å dyrke korn, frukt og grønt.

– Men så bruker vi milliarder på å subsidiere produksjon av husdyr som promper ut den giftigste gassen?

– Ja. Vårt problem er ikke at staten subsidierer matproduksjon, men at en så stor andel av pengene går på å tilrettelegge for beiting på gress, og at så mye av matjorda brukes til å produsere korn fôr, i stedet for å bruke arealene til å dyrke mat til mennesker. Husdyrproduksjonen må i størst mulig grad være basert på norske ressurser. Kulturlandskapet gror igjen selv om vi produserer mer kjøtt enn før, det handler om hvordan landbrukspolitikken er innrettet. I for eksempel Sveits og Østerrike betales bønder for å ta i bruk områder som ikke kan brukes til matdyrking, mens matjorda brukes til mat til mennesker. Det er hva vi ønsker oss her også.

– Det er egentlig ganske miljøvennlig å ha dyr som forsyner seg av gress som vokser naturlig i Norge?

– Det er på et vis riktig. Klimagassutslippene fra sau, geit og storfe, er langt høyere enn fra andre dyr - men så lenge de er på beite, er det jo også en naturnytte som bidrar til biologisk mangfold. Også er det de færreste husdyr som kun beiter, de fleste spiser en god del kraftfôr. Også er klimagassutslipp en ting, natur er en annen diskusjon..

– Er ikke det litt urettferdig overfor kuene - sauene slipper ut like mye gass?

– Alle drøvtyggere kommer dårlig ut klimamessig på grunn av metanutslipp. Mange tror det er verre med kjøtt som er fraktet langveis fra. OK, regnskapet ser dårligere ut for argentinsk enn norsk storfe. Men klimamessig har transport veldig lite å si for det totale klimautslippet fra maten vår - det er metanutslippene som betyr mest. Metan er en 28 ganger så sterk gass som CO2.

– Men dette handler vel ikke bare om kjøtt. For eksempel brukes enorme ressurser på å krafte verdens mest næringsfattige mat, salatblader. Vi importerer økologisk avokado fra Sør-Afrika - er det noen paradokser her?

– Definitivt! Spis mat som er lokal og i sesong. Hvorfor spise jordbær om vinteren? Men man må ikke enten spise kjøtt hver dag eller være veganer – det finnes en mellomting

– Overhodet ingen vilje til å endre dette

– Det blir lett polarisert og steile fronter i disse diskusjonene?

–Det skulle vært rom for litt flere nyanser. Jeg tror mange bønder og veganere har det samme verdigrunnlaget, man ønsker det beste for både dyr og miljø. Men mange føler seg nok pressa opp i et hjørne, og det blir lett veldig konfliktfylt i debattene. Jeg og vi er opptatt av å bygge bro - her er det mye felles grunn, og vi må samarbeide. Lag havremelk på norsk havre, for eksempel!

– Det ble nylig kjent at det skjer en enorm overproduksjon av egg. Samtidig betaler vi bønder for kaste egg eller gi dem til dyrefor - er det nok insentiver til å styre landbruket i en litt mer rasjonell retning?

– Overproduksjon kommer jo av at landbruksproduksjonen i stor grad handler om volum. Det gjør jo at bøndene tjener mindre på melka enn for noen år siden, samtidig som få sektorer er så gjennomregulert. Det må produseres nok mat, men vi vil ha mer fokus på kvalitet i produksjonen.

– Da blir kjøttet dyrere, men det er kanskje helt greit hvis forbruket skal ned?

– Kjøttprisen har stupt samtidig som forbruket har gått kraftig opp. Det er en kjempeutfordring når dagligvarekjedene kutter kjøttprisene for å få folk inn i butikken. Her bruker de den mest ressurskrevende maten som lokkemat, det mener vi er problematisk.

– Det er lite vilje til å gjøre noe her, men dere vil mer i den retningen?

– Det er overhodet ingen politisk vilje, og lite diskusjon om dette, ja. Jeg vet det er kontroversielt å snakke om økt pris på mat akkurat nå, men hva med å kutte moms på frukt og grønt? Vi kan gjøre rimelig og tilgjengelig mer av det vi bør spise mer av, så kan heller kjøtt være litt dyrere.