I området Kalberg og Fjermestad i Time kommune på Jæren ønsker selskapet Green Mountain, eid av mektige Smedvig, å bygge datasentre på landbruksjord. Selskapet får støtte fra lokale næringslivsfolk og politikere.

Jæren er kjent for noen av Norges største landbruksbedrifter og mat av ypperste kvalitet. Grunnlaget for matproduksjonen er matjorden, en nær uerstattelig ressurs som den biologiske prosessen bruker opptil tusen år på å danne, noe Nettavisen tidligere har omtalt.

Derfor skaper utbyggernes drøm om norske «Silicon Valley» splid blant befolkningen i området. Mange er imot at noen vil kjøpe opp jorda deres for å bygge et knutepunkt for verdens teknologigiganter, slik som Facebook, Google, Amazon, Microsoft og Apple.

Les også: Planene til politikerne og næringslivet gjør Guro (29) rasende

- Følte meg presset

Anne Frøyland Grødem er en av dem som reagerer. Hun takket nei til 150 millioner kroner for å gi vekk store deler av jorda si for å gi plass til bygging av datasenter.

- Jeg følte meg presset til å si ja. Firmaet som la fram tilbudet var ikke truende, men de fremstilte prosjektet som noe veldig viktig, og at det var kommet så langt i prosessen at det var bare å si ja, sier hun til Nettavisen.

Det var Nationen som først omtalte Grødems situasjon.

- Jeg følte at jeg ville være dum om jeg takket nei til tilbudet, og at jeg da ville stukket kjepper i hjulene for mange, sier hun.

Hun var ikke forberedt på tilbudet i det hele tatt. En halv million per mål skulle hun få, og det er mye penger for enhver. Det var totalentreprenør-firmaet Masiv som presenterte tilbudet for henne.

- Det kom veldig brått på, og det var veldig uventet at de kom med denne avtalen. Det virket veldig stort for hele regionen, og et prosjekt det virket som vi måtte være med på, sier Grødem.

Hun ba om tid til å lese gjennom avtalen før hun bestemte seg.

- Du føler deg nokså liten mot den store kjempen, og du får store pengesummer slengt i fleisen. Tanken om å skulle takke ja, streifet meg. Men jeg valgte til slutt å takke nei, forteller hun.

Les også: Bygger smittevernfabrikk i Halden: – Vil skape 120 arbeidsplasser

Ikke garantert pengene

Årsaken var blandet. Hun hadde ikke samvittighet til å si ifra seg jorda og gården, for verken sin egen eller ungenes del. Samtidig synes hun det er viktig for samfunnet at hun driver videre, som gir oss selvforsyning av norsk mat.

Grødem la også merke til at det var en rekke klausuler i avtalen, og slik hun leser det, går hovedtyngden i favør til utbygger.

- Slik jeg forsto det, ville jeg kun fått pengene om prosjektet blir vedtatt av kommunen, og utbygger velger å utøve opsjonen, sier hun.

Melkebruket som Grødem driver med ektemannen, er heimgården hennes som hun vokste opp på. Driftsgrunnlaget omfatter også ektemannens gård som ligger lenger sør i kommunen, samt 150 mål leiejord.

Ekteparet bor på mannens gård med tre av sine fem barn mellom 14 til 23 år. Melkinga foregår på mannens gård, og ungdyra er på Annes gård. Barna har også vist interesse for å ta over gården på sikt.

- Først må vi se an hva som skjer med prosjektet, selv om vi ikke selger jorda vår, og så får vi se etter hvert om barna tar over, sier Grødem.

Avviser press

Frank Skjæveland, daglig leder for Masiv Eiendom, bekrefter at det var dem som ga Grødem tilbudet. Han reagerer imidlertid på at Grødem sier hun følte seg presset.

- Det er et stort tull og vas. Alle samtlige berørte grunneiere ble først invitert til et møte med kommunen, der planene ble lagt frem. Så tok vi kontakt med dem og ga dem et tilbud om en opsjonsavtale, sier han til Nettavisen.

- Det var ikke noe mer press enn at vi avtalte et møte og snakket med henne. Det var jo aldri sånn at hun måtte skrive under på noe, sier Skjæveland.

Han forteller at prosessen knapt hadde startet da de ga henne tilbudet for omtrent ett år siden.

Skjæveland bekrefter imidlertid at Grødem ikke hadde fått pengene med mindre prosjektet hadde blitt noe av. Om hun takket ja, men prosjektet ikke ble noe av, ville avtalen falt helt bort og gårdsdriften ville fortsatt som normalt.

- Kan du forstå motstanden mot datasentrene?

- Ja, til en viss grad kan jeg forstå at folk ikke vil ha et næringsbygg som nabo. Men selv om det går på bekostning av jorda, vil dette prosjektet kunne gi mange nye arbeidsplasser - vi anslår mellom 500-2000, sier Skjæveland.

- Det er viktig å satse på noe nytt når oljevirksomheten går ned, påpeker han.

Ifølge Skjævland skal foreløpig ti grunneiere i området ha sagt ja til å få jorden sin omregulert til kraftkrevende industri.

- Tror vi kan stoppe prosjektet

I november sa formannskapet med fem mot fire stemmer nei til å gå videre med hovedplanen for datasenteret, ifølge Aftenbladet. Flertallet sa imidlertid ja til en halv utbygging på en mindre del av det skisserte området. Mindretallet anket saken inn for kommunestyret.

Før saken ble behandlet i Time kommunestyre 15. desember, ville Grødem holde et innlegg, men ble avvist.

Flertallet av politikerne i kommunestyret sa ja til å gå videre med prosjektet. Den nye planen innebærer 1.800 mål fordelt på seks områder, og nå skal alt på høring med frist 14. februar. Saken kan bli endelig vedtatt av kommunestyret sent på våren 2021.

- Etter jul må vi ta opp kampen, lese planen nøye, og skrive en god høringsuttalelse, sier Grødem til Nettavisen.

Les også: Gjør Ikea-parkeringsplasser om til sykkelsti: - Kan få katastrofale følger for oss

Hun føler det er god oppslutning i bygda med folk som er imot planene.

- Jeg tror vi har en sjansen til å klare å stoppe det. Om det blir noe av planene, vil det bli helt tragisk for både bygda og kommunen, mener jeg, sier hun.

Både matjord og friluftsområder vil ødelegges, og hun frykter mye anleggstrafikk og støy.

- Ut fra den informasjonen vi har, har jeg ikke inntrykk av at det gir så mange lokale arbeidsplasser og skatteinntekter til kommunene som de som står bak prosjektet skryter på seg, sier hun.

- Blir dette vedtatt, bruker Time kommune kanskje mange millioner kroner på noen som kanskje ikke legger igjen så mye penger. Det blir et tapsprosjekt, sier Grødem.