- Vi ønsker et best mulig velferdstilbud, og da må det private og offentlige samarbeide. Jeg synes bekymringen til venstresiden er overdrevet. Meget overdrevet, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til Nettavisen.

Både Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) sier nei til økt privatisering når de nå går til valg i september.

I sitt partiprogram skriver Ap at de vil «stanse utviklingen mot et todelt helsevesen i Norge og si nei til økt privatisering. De offentlige sykehusene skal styrkes med bedre økonomi».

Sp påpeker at «markedstenkning og privatisering svekker det offentlige tilbudet og gir økte sosiale og geografiske forskjeller i tilgang på helsetjenester», og at helsetjenester skal være offentlig finansiert og ha lave egenandeler.

En ny undersøkelse for de siste tre månedene, gjort av Ipsos på vegne av NHO, viser imidlertid at velgerne er positive til private aktører i omsorg og helsearbeidet. Det er i alle fall den konklusjonen NHO trekker.

De har gitt velgerne følgende påstand: Gjensidig samarbeid mellom offentlig og privat sektor trygger fremtidens omsorg/helsetjenester.

55 prosent av Ap-velgerne og 61 prosent av Sp-velgerne har svart at de er helt eller delvis er enige i påstanden. 23 prosent av Ap-velgerne er for øvrig delvis eller helt uenige, mens de resterende er verken enige eller uenige eller har svart «vet ikke». For Sp-velgerne har kun 16 prosent svart at de er delvis eller helt uenige.

Se eksakt fordeling i tabellen under:

- Det er gledelig å se hvor mange som ønsker et privat og offentlig samarbeid, men jeg er ikke overrasket. Meningene i befolkningen er gjerne mer nyansert enn det er i det politiske ordskiftet, sier Almlid.

- Må ha aksept for å tjene penger

En lavere andel Ap- og Sp-velgere, henholdsvis 36 og 35 prosent, er helt eller delvis enige i følgende påstand: «Det er akseptabelt at private aktører tjener penger på levering av offentlige velferdstjenester». Se eksakt fordeling i tabellen under:

45 prosent av Ap-velgerne og 43 prosent av Sp-velgerne har svart at de er delvis eller helt uenige i påstanden.

- Vil vi ha private aktører for å løse utfordringer for velferdssamfunnet må vi ha en aksept for at de tjener penger. Vi skulle ønske enda flere mente det, for det er helt umulig å løse utfordringer i helsesektoren uten det private, sier Almlid.

- Er det egentlig riktig å slå sammen svarprosenten fra de som er delvis enige og helt enige, og si at velgerne er positive?

- Ofte er det slik i målinger at om du er delvis enig eller helt enig, så tolker vi det som at du i utgangspunktet er enig. Tilsvarende tolker vi helt eller delvis uenig som negative, sier Almlid.

Se tilsvar fra Ap og Sp lenger ned i saken.

Les også: Støre tar ledelsen over Solberg i statsministermåling

Trenger innovasjon

I 2015 innførte Høyre-regjeringen fritt behandlingsvalg, som gjør at man kan få raskere helsehjelp.

Gjennom fritt behandlingsvalg kan pasienter få time til spesialisthelsetjenesten i det private helsevesenet, uten at de må betale mer enn vanlig egenandel.

På spørsmål om det ikke er bedre å bruke penger på å bygge ut det offentlige helsevesenet enn å støtte det private med penger, gjennom blant annet fritt behandlingsvalg, svarer Almlid at det er her NHO skiller lag med Ap og Sp.

- Jeg tror det er umulig å klare seg uten private aktører. Det handler om at man trenger noen som har evne og mulighet til å se innovasjoner. Veldig mange som driver egen business blir innovative i bruk av digitale verktøy, og effektiviserer driften mest mulig, sier han.

- Vi får positiv konkurranse om teknologi, og det tror jeg vi trenger. Det offentlige trenger gode private tilbydere, påpeker Almlid.

- Hva skal pengene til det private gå på bekostning av?

- Fellesskapet - altså statskassa som vi forvalter og skal forvalte godt, må gå til det som vil gi best mulige tjenester for innbyggerne. Tjenestene må være i fokus, ikke hvem som driver dem, sier Almlid.

- Vi vil ha et sterkt offentlig velferdstilbud, men vi trenger private aktører som supplerer det, og gjør både det offentlige og det private helsevesenet gode.

- Men er det nok penger til det?

- Ja, det er det. Men det er et godt spørsmål. Vi trenger lønnsomme bedrifter som betaler skatter og avgifter for å finansiere velferdstjenester. Det i seg selv er et argument for å satse på private aktører, sier han.

- Skal skje på fellesskapets premisser

Nettavisen har snakket med helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe i Senterpartiet og Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet, for å høre hva de tenker om resultatet av NHOs undersøkelse.

- Jeg synes det er i tråd med det vi står for og tenker, for de fleste var jo bare delvis enige. Vi mener jo ikke at man ikke skal ha noe samarbeid med det private, men vi er sterkt imot at andelen private helse- og omsorgstjenester øker, sier Toppe til Nettavisen.

Også Kjerkol sier hun kjenner seg igjen i resultatet til NHOs undersøkelse.

- Det forteller meg at sosialdemokratiet handler om en samfunnsmodell hvor det offentlige og privat sektor virker sammen. Men vi må sikre en sterk felles helsetjeneste, som skal være tilgjengelig for alle, sier Kjerkol til Nettavisen.

- Resultatet samsvarer med politikken vår. Men for Ap handler det om at samarbeidet med private skjer på fellesskapets premisser, så vi sikrer gode helsetjenester til alle, påpeker hun.

Fastlegeordningen er et godt eksempel på det, mener Kjerkol, da den består av private praksiser, men ressurser og prioriteringer er styrt av det offentlige.

Les også: Private helseforetak får 300 kroner per koronatest

Ønsker bedre integrering

Toppe i Sp påpeker imidlertid at det er stor forskjell på det private kommersielle helsevesenet og den private ideelle sektoren. Sistnevnte er private helsetjenester som ikke driver virksomheten for å tjene penger, for eksempel Røde Kors.

- Vi ønsker at den private ideelle helsetjenesten skal være mer integrert i den offentlige delen, og ikke gå på bekostning av det offentlige helsevesenet. Vi ønsker mer private ideelle helsetjenester, sier hun.

Hun mener at resultatet av NHOs undersøkelse påvirkes av hvordan spørsmålene er stilt.

- Hvis de hadde spurt om samarbeidet med det private skal gå på bekostning av for eksempel lokalsykehus og lokale ambulansetjenestetilbud, ville nok svarene vært mer nyanserte, sier Toppe.

- Vårt politiske ansvar er å ikke svekke det offentlige helsevesenet, men styrke det. Det er det offentlige helsevesen som utdanner helsepersonell, og må dekke alle behov og tjenester, som for eksempel beredskap, sier hun.

- Må ha avtale og kontroll

Som nevnt skriver Sp i sitt partiprogram at «markedstenkning og privatisering svekker det offentlige tilbudet og gir økte sosiale og geografiske forskjeller i tilgang på helsetjenester», og at helsetjenester skal være offentlig finansiert og ha lave egenandeler.

- Konkret hva vil dere gjøre om dere vinner valget?

- Vi vil ha en annen ordning for fritt behandlingsvalg. I praksis er det fri etableringsrett i dag, fordi det er veldig lav terskel for å bli godkjent, men det skal vi stramme inn på. Vi må ha en avtale og kontroll på hvor stor andel private som skal kunne drive i samfunnet, og det må skje i tett samarbeid med offentlige sykehus, sier Toppe.

Hun påpeker at fritt behandlingsvalg er et problem slik det er i dag, fordi pengene tas fra offentlige sykehus.

- Det er ikke distrikts-Norge som nyter godt av fritt behandlingsvalg, for private helseaktører etablerer seg på ofte steder hvor det er mye folk. Det truer likeverdige helsetjenester over hele landet, og små lokalsykehus er bekymret over hva konkurransen med fritt behandlingsvalg har å si for dem, sier hun.

Toppe mener pengene vi bruker på fritt behandlingsvalg kunne blitt brukt til å øke tilbudet i det offentlige.

- Et presset offentlig helsevesen gjør vel at vi er avhengige av det private i dag?

- Vi har gjort oss avhengige. Det er ikke flust med helsearbeidere i Norge, og det er mangel på både leger og sykepleiere. Legger vi opp til at flere kan jobbe i det private, og jobbe kun på dagtid med bedre lønn, kan vi få flukt fra det offentlige til det private, sier Toppe.

- Konsekvensen er at vi gradvis mister kompetanse i det offentlige helsevesenet, sier hun.

Stort press på helsevesenet

Almlid i NHO påpeker at det er sterkt press på helsevesenet. Det viste også Navs bedriftsundersøkelse for 2021. Der kom det fram at Norge mangler 5350 sykepleiere og 1600 spesialsykepleiere og jordmødre, skrev Nettavisen i mai. Det er en økning på 35 prosent i løpet av det siste året.

– Vi har aldri manglet så mange sykepleiere som nå. Stortinget og regjeringen må ta grep, vi må gjøre en livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse for å unngå dramatiske konsekvenser for pasientsikkerhet, og at Norge om kort tid mister det offentlige helsesystemet vi i dag tar for gitt, sa forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund i en pressemelding.

Det er med andre ord et stort press på helsevesenet, men et samarbeid med det private helsevesenet har lettet noe på det offentlige helsevesenet.

Les også: Arbeiderpartiet varsler kamp mot privatisering av helsevesenet

Almlid sier at vi trenger flere - og ikke færre - sykepleiere og leger. Da må vi også gjøre det attraktivt å velge den retningen når unge velger utdanning.

Mener vi trenger konkurranse

NHO-sjefen er uenig med Toppe i at det er grunn til å bekymre seg for at vi får en flukt fra det offentlige til det private.

- Det at ansatte har gode arbeidsvilkår kan da umulig være et problem, sier Almlid, og viser til Toppes uttalelse om at man i det private kan få dagtidsjobb med god lønn.

- Det er kjempeviktig at det er attraktivt å jobbe innen helse, for om det er det, blir det også bedre å være pasient, sier NHO-sjefen.

Han mener både det offentlige og det private helsevesenet må være konkurransedyktige på arbeidsvilkår, men også å kunne konkurrere om de beste fagfolkene.

- Og så må vi ta hensyn til at pasientene får det beste tilbudet. Om fritt behandlingsvalg bidrar til bedre brukeropplevelse for folk flest, så er det bra. Vi må ikke svartmale dette, sier han.

- Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier de vil ha mer kontroll over fordeling av ressurser og det faglige miljøet i det private. Hva mener du om det?

- Staten som bestiller må ha oversikt og kontroll. Jeg har respekt for og ønske om at staten skal ha god oversikt, men man trenger ikke drive alt selv, sier Almlid.

- Bryter med målsettingen

Toppe i Sp påpeker at ingen nordmenn skal se behovet for å måtte kjøpe seg ut av køen for å få helsehjelp i tide.

- Ingen skal ha behov for verken å kjøpe seg ut av køen eller å kjøpe helseforsikringer. Da vil vi få et todelt helsevesen, og det vil bli en fallitt for velferdsstaten. Det som er og har vært bra med Norge, men går i feil retning nå, er et sterkt offentlig helsevesen, sier hun.

Kjerkol i Ap er enig i at det skal være unødvendig å kjøpe helseforsikringer og å kjøpe seg ut av køen.

- Fritt behandlingsvalg er en markedslogikk som bryter med målsettingen om en sterk offentlig helsetjeneste, hvor ressurser styres ut fra befolkningens behov for helsetjenester, sier hun, og påpeker at det skal være likt tilbud over hele landet.

- Ansvaret for det faglige og prioriteringer av ressurser forsvinner når nye aktører godkjennes gjennom denne private etableringsretten, sier Ap-politikeren.

Mener ventetiden ikke er redusert

Kjerkol sier at fritt behandlingsvalg heller ikke har bidratt til kortere ventetider i det offentlige helsevesenet.

- I den perioden hvor fritt behandlingsvalg har økt mest, selv om det fortsatt er veldig få pasienter som benytter seg av det, har ventetiden gått opp. Det er ingen sammenheng her, så fritt behandlingsvalg er ikke et effektivt virkemiddel for å få ned ventetiden, sier hun.

- Så hvis dere vinner valget skal dere bevilge mer penger til det offentlige helsevesenet, og styrke det, samt sørge for at samarbeidet med det private blir endret, slik at det offentlige har mer kontroll?

- Ja, vi vil ha det slik det var før høyres privatiseringsreform som ga fri etableringsrett, sier Kjerkol.

- Viktig pasientrett

Kjerkol påpeker imidlertid at det er viktig å skille mellom pasientrettigheten fritt behandlingsvalg som er en del av Høyres privatiseringsreform, og det som tidligere het fritt sykehusvalg - innført av Ap i 2001.

- Å kunne velge behandlingssted der ventetiden er kortest er en viktig pasientrettighet, så det vil vi beholde. Men bedrifter som vil drive på siden av vår felles helsetjeneste, må klare seg selv, sier Kjerkol.

- Det viktigste her er at tilgangen på fagfolk er det som avgjør hvor gode helsetjenester vi klarer å skape. Og vi får ikke flere fagfolk selv om vi får flere private aktører, sier hun.

Om Ap kommer til makta etter valget i høst, sier Kjerkol at de - i likhet med Sp - vil sørge for at private aktører benyttes gjennom avtaler med sykehusene og kommunehelsetjenesten. Slik skal de sikre offentlig kontroll og prioritering.

- Hvordan skal dere stanse utviklingen mot et todelt helsevesen og økt privatisering, slik dere skriver i partiprogrammet?

- For å bidra til at ventetiden kan reduseres i den offentlige helsetjenesten, må vi ha bedre finansiering, fleksibilitet til fagfolkene, utvidede åpningstider og bedre utnyttelse av de store investeringene i bygg og medisinsk-teknisk utstyr, sier Kjerkol.