Hvem skulle trodd lakseskatt skulle bli «nyordet» denne høsten? Det er det, og nå er Ap i bevegelse.

Se videointervju med fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) her:

Hitra-ordfører Ole Laurits Haugen (Ap) leder et nettverk med 78 fjord- og kystkommuner, hvorav de fleste styres av Ap og Sp, som protesterer kraftig mot lakseskatten.

– Nå er vi skikkelig utålmodige, sa Haugen (Ap) til Nettavisen mandag.

Les også: Ap-ordførere i full strid om lakseskatt

Skatten skal utregnes etter en normpris, og det får ordføreren til å tenne på alle plugger.

– Hele ideen om normpris, brister i dagens modell. En normpris er en spotpris som noteres på en børs, som har begrenset tilgang på data og baserer seg på laks av beste kvalitet, mener han.

Slik er ikke virkeligheten, ifølge ham:

– Gitt at neste års gjennomsnittlige normpris blir 80 kroner. Så forhandler vi i dag langsiktige kontrakter, der vi legger til grunn 70 kroner, av ulike årsaker. Det betyr at du likevel må betale en grunnrenteskatt på 40 prosent på differansen på ti kroner.

– Det skjønner alle at blir feil!

– Det fins ingen prinsipiell motsetning mellom en grunnrenteskatt og det å øke bearbeidingen av fisk i Norge, sa fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) til pressen på vei til sentralstyremøtet mandag.

– Selvsagt rom for justeringer

Skjæran ble også spurt om den nye lakseskatten ødelegger for langsiktige fastpriskontrakter, slik enkelte analytikere og selskaper hevder.

– Når høringen er omme, skal vi innrette det endelige forslaget Stortinget skal få til behandling. Vi har en reell høring, så det betyr at innretningen kan bli annerledes når vi går til Stortinget enn der startpunktet var, svarte han.

Les også: Ap-ordfører fyrer løs mot egen regjering

– Ser du allerede nå at det må endringer til?

– Vi har sagt fra første dag at den høringsprosessen vi har nå er reell. Det betyr at det selvsagt er rom for å gjøre justeringer i det opplegget vi startet med, sa Skjæran til Nettavisen.

Permitteringsvarsler til tusen

Både hjørnestensbedriftene Lerøy og Salmar har sendt ut permitteringsvarsler – til cirka 1000 ansatte, begrunnet med lakseskatten.

Tirsdag kom 3. kvartalsresultatene for Lerøy som viser et rekordoverskudd på 831 millioner – 44 prosent høyere enn i fjor.

Likevel tegner de et dystert bilde av fremtiden.

Og i fjor, lenge før den omstridte lakseskatten ble nevnt, kunne Fiskeribladet fortelle at Salmar sendte ut permitteringsvarsler til over 600, lenge før lakseskatten kom på folkemunne.

Slike varsler er altså ikke uvanlige fra næringen på denne tiden av året.

På spørsmål om Salmar driver med «utpressing», svarer Skjæran: «ingen kommentar».

Men finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) går lenger:

– Det er viktig å få fram at regjeringen ikke har foreslått grunnrenteskatt på den delen av næringen som det nå varsles permitteringer i. Det er ikke foreslått grunnrenteskatt på foredling, sa finansministeren til NTB mandag.

Se videointervju med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) her:

Vedum inviterer til fredagsmøte

Den foreslåtte grunnrenteskatten for havbruksnæringen gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret og er satt til 40 prosent. Et bunnfradrag på 4.000-5.000 tonn skal sikre at kun de største aktørene må betale.

Fredag møter Vedum de fem-seks største oppdrettsselskapene til Finansdepartementet fredag denne uken for å snakke om forlaget om grunnrenteskatt.

– De kommer til å få grunnrenteskatt, de må betale mer. Men de skal selvfølgelig ikke skatte av inntekter de ikke har. De må bidra mer tilbake til kysten, sa Vedum.

Ny optimisme: – Normprisen for fall 

Det får frem et lite smil hos Hitra-ordfører Ole Laurits Haugen:

– Jeg synes det nå er kommet innrømmelser om at modellen har noen utilsiktede konsekvenser, og derav invitasjoner til å bidra med forslag som gir forbedringer, sier Haugen til Nettavisen tirsdag. 

Han sikter særlig til fnansminister Vedum som sa at «.... så skal de selvfølgelig ikke skatte av inntekter de ikke har, men bidra mer tilbake til kysten – det må de».

– Det gir meg forventninger om at den såkalte normprisen står for fall og at det er grunn til å være optimistisk i forhold til vertskommunenes andel av de påregnede økte inntekter til fellesskapet, sier Hitra-ordføreren til Nettavisen.

Paradoks 

Det paradoksale er at mens høringsfristen først er 3. januar, ønsker regjeringen å innføre skatten fra 1. januar.

Det forklarte Skjæran i Politisk kvarter på NRK tirsdag med at lakseskatten først blir gjeldende i 2024.