- Foreløpig er det kun Nexans som har tegnet leiekontrakt, og de flytter inn i løpet av noen få uker. Men vi jobber med å finne flere leietakere, sier Hans Petter Hauge, seniorrådgiver for utleie og transaksjoner i Obos.

Bygget i Kværnerbyen i Oslo ligger bare et par kilometer fra Jernbanetorget, og målet til Obos er å friste bedrifter som ønsker sentral beliggenhet.

- Nå er det jo flere i offentlig sektor som vil flytte ut av de dyreste lokalene i sentrum, og da er jo Kværnerbyen et godt alternativ. Det er også rimeligere her enn det er i Bjørvika, som ikke ligger så langt unna, sier Hauge.

Les også: Raymond Johansen vil flytte flere tusen statsansatte ut av Oslo sentrum

- Ikke bekymret

Obos vil ha 2000-2200 kroner per kvadratmeter i leie per år, men prisen kan bli noe høyere om leietakere vil ha spesialtilpasning av lokalene. Prisen har imidlertid ikke endret seg siden de startet byggeprosessen for rundt tre år siden.

Hauge er imidlertid ikke redd for at koronapandemien og ønske om mer hjemmekontor og fleksibelt kontor vil påvirke muligheten deres til å finne leietakere.

- Vi er ikke bekymret for at vi ikke får leid ut alt. Det er et såpass stort bygg, så det tar tid å få leid ut lokalene. Det er også viktig for oss å få gode leietakere, påpeker han.

Samtidig innrømmer han at det blir spennende å se hvordan koronapandemien har påvirket bedrifters ønske om å tilby fysiske kontorplasser i et samlet lokale til sine ansatte.

- Foreløpig er det ingenting som tyder på at bedrifter vil ha færre kontorlokaler, sier Hauge, og legger til:

- Vi jobber med flere interessenter nå, men det er vanskelig å spå når vi vil få fylt opp lokalene.

Obos vil helst leie ut store areal til hver enkelt leietaker, men det er mulig å ha seks kontorlokaler per etasje.

- Bygget i seg selv er mer eller mindre ferdig allerede. Kantine og garderober er også på plass, sier Hauge.

- Viktig med nærhet til offentlig kommunikasjon

Stig Wadahl, leder for næringsmegling i Realia AS, tror Obos vil få leid ut alle lokalene i Oslo K, men det kan ta tid.

- Vi tror at avstand til t-bane og tog er en årsak til at det tar noe tid for Obos å fylle de nye lokalene i Kværnerbyen, sier han til Nettavisen.

- Lokalene vil på sikt bli utleid, men til leiepriser som skal ligge noe lavere enn hva konkurrentene kan tilby på for eksempel Helsfyr, Økern og Løren, påpeker han.

Wadahl forklarer at de store kontorbrukerne, både innen offentlig og privat sektor, primært etterspør lokaler med umiddelbar nærhet til offentlig kommunikasjon.

- Dette har sin naturlige sammenheng med at de færreste har parkeringsplass til kontoret. For eksempel ser vi at mange offentlige virksomheter har valgt å lokalisere seg på Helsfyr og Økern eller Løren, hvor det er både t-bane og gode bussforbindelser, kombinert med konkurransedyktige leiepriser, sier han.

Les også: Obos-prisene steg 3,2 prosent i Oslo i juli

- Hvor lang tid må Obos regne med det tar før de får inn flere leietakere og fyller opp lokalene?

- Dette avhenger av hvor Obos står nå i forhandlinger med potensielle leietakere. Vi er rådgivere for mange store leietakere, med arealbehov på over 5.000 m2. Disse leiesøkene starter ofte opptil 3-4 år før kontraktsutløp, og nye kontrakter signeres i de fleste tilfeller 2-3 år før innflytting, sier Wadahl.

Tror kontorbehovet vil endre seg

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets sier at økonomien til norske bedrifter begynner å komme seg etter «koronaknekken», men vi vil kunne se en endring i prioriteringene.

- Koronapandemien kan neppe føre til at man ønsker større kontorlokaler enn tidligere. Men jeg tror møterom og andre møtesteder på kontoret blir viktigere, sier han til Nettavisen.

Han tror en del bedrifter kommer til å nedprioritere nye arbeidsstasjoner på kontoret.

- Flere vil nok spare inn på arbeidsstasjoner, fordi ansatte kan ta med seg PC-en overalt. I noen bedrifter tror jeg at det går i den retningen at de fleste prioriterer å være på kontoret når de skal jobbe sammen med andre, sier han.

- Alle kommer ikke til å være på kontoret samtidig, påpeker Andreassen.

Han sier at det er ventet at mange vil ha mer fleksibilitet etter pandemien, og være på hjemmekontor kanskje noen dager i uka. Det vil derfor påvirke behovet for kontorlokaler.

- Jeg tror mest på at etterspørsel etter fysiske arbeidsplasser blir lavere per sysselsatt enn det har vært tidligere, sier han.

Les også: Rødt-politiker går hardt ut mot eiendomskongene Thon og Tollefsen

- Ikke behov for mindre areal

Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør i Norsk Eiendom, bransjeforeningen for eiendomsaktører i Norge, tror også kontorlokalene vil endre seg etter pandemien.

- Jeg tror det vil gå bra for Obos å få leid ut lokalene, men det kan ta tid. Bransjen må tenke på hva slags areal de selger inn til leietakerne, sier hun, som mener plasseringen av kontorbygget er bra.

Dahl understreker viktigheten av at utleiere samarbeider godt med leietakerne om utformingen av lokalene.

- Den nye arbeidshverdagen krever i større grad rom for kreativitet og samarbeid, men også konsentrasjon, forklarer hun.

Det viser nemlig en undersøkelse Norsk Eiendom har gjort. Hun forteller at 70 prosent vil bruke mest tid på kontoret etter pandemien, men etterspør lokaler for å konsentrere seg. Samtidig viser undersøkelsen at mange heller ønsker arealer til kreative prosesser og samarbeidsmøter enn store møterom.

- Det store flertallet har ikke behov for mindre kontorareal, og over én fjerdedel ser for seg å ombygge eksisterende kontor til den nye arbeidshverdagen, sier Dahl.

- De fleste vil jobbe hjemmefra oftere

Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret, sier til Nettavisen at de i vår gjorde en undersøkelse i samarbeid med DNB om fremtidens kontor. Respondentene var 1000 kontoransatte over hele landet.

- Resultatene viser at de fleste planlegger eller ønsker å jobbe hjemmefra oftere etter pandemien enn de gjorde før, men ikke like ofte som under pandemien, sier Macic.

Hun forteller at nesten en tredjedel sier de aldri mer skal jobbe hjemmefra etter korona, mens resten svarer at de ønsker alt fra noen ganger per måned til flere dager i uka.

Rapporten fra undersøkelsen i vår viser at 59 prosent sa at de aldri ville ha hjemmekontor før korona, og nå svarer kun 30 prosent at de aldri vil ha det etter koronapandemien.

Størst økning er det blant dem som ønsker å ha hjemmekontor 2-3 dager i uken. Før pandemien ønsket kun tre prosent dette, mens nå sier 16 18 prosent at de ønsker så mye hjemmekontor etter korona.

23 prosent vil ha hjemmekontor noen ganger per måned etter pandemien, mens kun 6 prosent ønsker det fire til fem dager i uka.