Intervjuet ble først publisert 31. desember 2022.

KIRKEGATA I OSLO (Nettavisen): Idet vi slipper inn i «Den blå salongen» i Kunnskapsdepartementet, har Norges Bank akkurat kommet med sin siste rentealarm før jul.

Noen minutter forsinket, med raske skritt og et stort smil, dukker kunnskapsminister Tonje Brenna opp.

– Hvor mye opptar rentedommen deg?

– Veldig!

35-åringen som er oppvokst på Holmlia, bor nå på Jessheim med mann, to barn på 3 og 8 år, og en vilter hund.

– Selvfølgelig mye huslån

– Jeg tror jeg er ganske gjennomsnittlig for min alder, så jeg har selvfølgelig ganske mye huslån. Det er det mange mennesker i 30-årene som har, så renten påvirker mitt liv ganske mye.

Da Brenna fikk den telefonen fra statsminister Jonas Gahr Støre i fjor høst, var hun fylkesrådsleder i Viken og ikke et sekund i tvil om at hun skulle slå til.

– Hva ville du blitt hvis du ikke ble politiker?

– I så fall ville jeg blitt lærer, sier sjefen over alle lærerne, som er bevisst sin nye rolle:

– Som kunnskapsminister skal jeg ikke blande meg i alt mulig, og den balansen der, mellom at lærerne i klasserommet har sin virkelighet og jeg har min, skal jeg ivareta. Samtidig som jeg forsøker å minske avstanden.

– Det er en stor og viktig jobb, svarer hun.

Skolestreik i 111 dager

På hennes post streiket 8000 lærere i 111 dager for høyere lønn. Vi hadde ikke før rukket å legge pandemien bak oss, så ble 150.000 elever rammet.

– Det var vanskelig. Kontakten mistet fremdrift mot løsning. Det er ingen absolutt fasit for når man griper inn med tvungen lønnsnemnd mot en streik blant lærere. Vi ville ikke det. Ikke lærerne eller KS, heller. Men skolen er så viktig i barn og unges liv at det får så store konsekvenser å ikke kunne gå på skolen, sier hun ettertenksomt.

Kunnskapsministeren understreker at hun ikke har allergi mot private løsninger, men at hun vil ha kontroll på pengestrømmen, slik at de ikke går til boligspekulasjon eller annen form for egen vinning.

– Når vi bevilger penger til alle typer barnehager, skal de brukes der! Til barnas beste.

Når det gjelder privatskoler, er Brenna opptatt av at de må bidra til økt mangfold - ikke skjerpet konkurranse:

– Jeg mener supplement til den offentlige skolen er bra, både når det gjelder alternativ pedagogikk, internasjonale skoler og livssynsskoler. Det jeg mener er farlig, er mange privatskoler som er like den offentlige skolen. Det gir skjerpet konkurranse, om og mellom elevene. Det er ikke det vi skal ha fokus på! Vi skal ha fokus på best mulig læring, understreker hun.

Les også: Gunnar Stavrum: Kunnskapsløst angrep på private eiere

– Skolen skal både danne og utdanne

– Det nye faget «livsmestring», skulle du ønske det sto på timeplanen da du gikk på skolen?

– Skolen skal både danne og utdanne og forberede barn og unge på livet. Så det tenker jeg er veldig bra!

Brenna er glad dagens skole er opptatt av å være relevant og at fagene skal forstås.

– Jeg husker da jeg hadde matte på ungdomsskolen og ikke forstod en formel eller ligning, fikk jeg bare beskjed om at «sånn er det!»

– Forstod du ligningen etter hvert, eller …?

Brenna bryter ut i latter:

– Ha-ha-ha. Matte var ikke mitt sterkeste fag. I tillegg hadde mitt årskull en prøveordning med nivådeling i matte. Jeg havnet i svakeste gruppe og da ble det tøft med matten gjennom videregående, erindrer hun.

Les også: Støre: – Jeg har ikke planer om å gjøre noe annet

«2» i matte på videregående

Kunnskapsministeren har vært åpen om at det ga en «2-er» fra videregående.

– Men nå hjelper jeg en 3. klassing med matte, og det koser jeg meg litt med, hvis det er lov å si.

– Det har gått trått både for Ap og regjeringen. Hvordan går det inn på deg?

– Jeg synes det er vondt nå Ap gjør det dårlig. Historisk sett har et stort og sterkt Arbeiderparti bidratt til å gjøre livene til mennesker i Norge bedre, sier Brenna - og legger til at:

– Jeg mener det er et selvstendig mål i seg selv at Ap er stort og sterkt. Da kan vi få til forandring.

– Vi får som vi fortjener

Brenna synes altså det er vondt når Ap gjør det dårlig, men:

– Vi gjør det så bra og så dårlig som vi fortjener. Vi kan ikke ta noen velgere for gitt, vi får den tilliten vi fortjener, og da er det bare å jobbe på, gjøre så godt vi kan og finne løsninger som kan få flere til å tenke at «ja, det kan være mitt parti».

– Du nevnes både som en «redningskvinne» og flere har lansert deg som ny nestleder i Arbeiderpartiet. Hva vil du si til det?

Og der tikker det inn en tekstmelding:

– Det var strømregningen. Ha-ha-ha!

– Jeg kan ikke trylle

Det var ikke en avledningsmanøver, for hun tar raskt tråden igjen:

– Det er veldig hyggelig med gode ord, men Ap er et stort lag. Det er ikke et menneske alene som kan gjøre den store forskjellen, men jeg skal bidra som best jeg kan, svarer hun.

– Nå blir jeg veldig redd for å si noe sitatvennlig som du bruker, men jeg er ingen Messias, understreker Brenna.

– Jeg kan ikke trylle, men det er veldig hyggelig at mange tenker at jeg kan være med på det laget som forhåpentligvis kan løfte oss fremover.

– Har du lyst til å bli nestleder?

– Jeg har veldig lyst til å svare valgkomiteen på det over nyttår, svarer Brenna hemmelighetsfullt.

Blikket er fast, latteren sitter løst. Hun nøler sjelden før hun svarer kvikt.

En utvidelse av Ap-ledelsen vil tidligt finne sted under landsmøtet første helgen i mai til neste år.

– Kan få Arbeiderpartiet i godt humør igjen

– Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys skriver i rosende ordelag om at du prioriterte å besøke Harstad foran Nobelprisutdelingen. Hva tenker du om det fokuset han fremhever?

– Du må være genuint interessert i folk, takle både ris og ros, for å snekre politiske løsninger som får oppslutning både blant dem som nikker til det og de som ikke trenger det, sier Brenna.

«Tonje Brenna kan få Arbeiderpartiet i godt humør igjen. Hun er en av Arbeiderpartiets få stjerner. Kan hun ta over et skakkjørt parti,» spør Fjellheim.

– Jeg vet jo at jeg er sosial, men det er godt observert av Skjalg å se det samme, ler hun.

– Naturtalent

Brenna ser på det kun som en fordel:

– Politikk - i hele sin natur - er veldig sosialt. Vi skal snekre politiske løsninger som folk er interessert i, har behov for og nytte av. Så hvis du ikke er interessert i folk, er det vanskelig å være politiker.

«... i Brenna har Arbeiderpartiet noe de har manglet en god stund. Hun er et naturtalent i møtet med mennesker. Hun fremstår som avvæpnende, med lun humor og glimt i øyet, jording og kontakt. Brenna snakker uanstrengt med fremmede, uten at det blir kunstig og distansert,» ifølge Fjellhiem.

Tidligere statssekretær i Arbeiderpartiet, Svein Fjellheim, har også stor tro på Brenna.

– Jeg mener ramme alvor. Tonje Brenna er vår beste kandidat til å overta når den tid kommer, uttalte Fjellheim nylig til Dagsavisen.

Les også: Ap får 14,6 prosent i VL-måling

– Hva er din forklaring på at Ap gjør det så dårlig?

– Jeg tror det er veldig sammensatt, men noe av grunnen til at det ikke er bedre nå er at vi ikke klarer å breie oss ut, at ikke mange nok tenker at de løsningene Ap og regjeringen kommer med i de kriser vi står i, «passer for meg».

– Da havner vi der, da, på 18-19 prosent. Ideelt sett burde dobbelt så mange tenke at vi har løsninger for dem, mener hun.

Brenna minner om at politikken har det i seg at den går litt langsommere enn nyhetsflyten ellers.

– Så vi må tenke og handle raskt, tenke bredere og sørge for å være relevante i møte med folks bekymringer.

– Vi har det overraskende hyggelig sammen

– Det går dårlig for Ap og enda verre for Sp. Hvordan vil du beskrive stemningen i regjeringen når dere er sammen, hele gjengen?

– Overraskende hyggelig! Det er så hyggelig. Jeg føler det er kollegaer som virkelig er interessert i å være der for hverandre og spille hverandre gode.

– Så det er faktisk hyggeligere enn man skulle tro, ut fra målingene, ler hun.

Brenna forteller at det hviler et alvor over regjeringens arbeid, som gjør at alle statsrådene kanskje har fått litt andre oppgaver enn de var tiltenkt da det var fred i Europa.

Oppsummert beskriver hun kollegiet slik:

– Det er fint, trygt og støttende.

Utøya-arret: – Én ting blir vondere og vondere

Tonje Brenna var 23 år gammel og generalsekretær i AUF da kuleregnet lammet den vesle Utøya og engasjerte politikerspirer på Utøya 22. juli 2022.

Brenna, som ble skutt i skulderen, reddet livet ved at hun klarte å stoppe blodet som sprutet fra kulehullet og gjemme seg i vannkanten.

– Hvordan vil du beskrive ditt «Utøya-arr»”?

– Det er noe jeg alltid har med meg, ikke som jeg nødvendigvis går og kverner på, men som jeg er innom i hodet mitt på en eller annen måte hver dag.

– Jeg møter andre overlevende, har skrevet bok om Utøya, blir stilt spørsmål om det og tar det med meg når vi diskuterer sikkerhet og beredskap, forteller hun.

– Blir du forstyrret av lyder og sirener når du er ute og går tur, for eksempel?

– Nei, ingenting. Ikke sirener, ikke fyrverkeri. Jeg er ikke redd. Jeg har ikke noen fysiske traumer som kroppen husker, forteller hun.

– Men jeg er mamma selv og treffer etterlatte som har mistet ungene sine. Det synes jeg nesten blir vondere og vondere etter som tiden går.

Først hadde jeg ikke barn, så fikk jeg barn og barn blir man jo mer og mer glad i jo eldre de blir.

– Så 11 år etter er det aller sterkest; å møte de foreldrene som mistet barn på Utøya.

Alltid «påskrudd»

– Når kan du skru av telefonen?

– Det kan jeg ikke.

– Hvordan kobler du så av?

– Hver dag når jeg kommer hjem til barna mine. De krever at jeg er mamma og følger med på det de driver med. Det er jeg veldig, veldig glad for!

– Så har jeg en hund som jeg er glad i å gå tur med hver dag. Så treffer jeg venner, søsteren min i nabohuset, svigers som bor opp i veien … Mennesker kjennetegner fritiden min også. Jeg kobler av når jeg er sammen med folk, ler hun.

– Flere ledende topp-politikere, som Une Bastholm (MDG) og Audun Lysbakken (SV) har trukket seg fordi det blir for krevende i sum. Hvordan får du kabalen til å gå opp?

– Enten du er topp-politiker eller har en annen jobb som krever mye, tror jeg én ting er særlig viktig: Du må akseptere at du ikke kan være perfekt på alle arenaer hele tiden, sier Brenna.

– Blås i den flotte matpakken

Det betyr at noe av «pynten» må ligge:

– Jeg tror særlig vi kvinner kan tenke at vi ikke kan redusere på kravene til hvor flott matpakken skal være, hvor ryddig det skal være hjemme, at du vil rekke alle venninne-treffene.

Det går ikke, ifølge Brenna:

– Jeg må godta at det er litt støv i krokene og at av og til glemmer jeg ting, sier hun - og nevner et fersk eksempel:

– På tirsdag var jeg så fornøyd da jeg husket å legge frem pepperkake-utstyr til minstemann og følte meg som «ukens mor». Så kunne mannen min lattermildt fortelle meg at jeg var en uke for sent ute, ler hun igjen.

– Ikke forstyrr barnevakten

– Da kjente jeg på en sånn «ja, ja, jeg fikk i alle fall med meg at det var pepperkakebaking i barnehagen ...»

Brennas råd er:

– Ikke vær så hard mot deg selv. Du kan gjøre ditt beste overalt, men ikke hele tiden. Jeg er så heldig å ha en flott mann som gladelig tar på seg alt jeg ikke får gjort. Så må man også tørre å be om hjelp.

Kunnskapsministeren er motsatsen til en regelrytter:

– Når jeg først får barnevakt, må jeg ikke bruke masse krefter på å blande meg i den barnevakten.

– Sørg for latterkrampe minst en gang om dagen

Tonje Brenna kompliserer ikke livet unødvendig:

– Jeg har veldig få regler, er veldig pragmatisk og synes man bør ha latterkrampe minst én gang per dag hjemme hos meg. Det er veldig sjelden jeg krangler på at de gulrøttene skal spises opp. For meg er det viktig at måltidene er hyggelige.

– Har du alltid vært sånn?

– Ja, det tror jeg. Jeg har aldri vært så opptatt av at ting må være perfekt eller at vi må ha akkurat de grønnsakene. Jeg er ganske avslappet på det meste.

– Av og til har buksene til ungene hull på knærne. Ja, det gjelder mine også, humrer hun.

– Det er ikke så farlig! Og har du stillongs under, fryser du ikke uansett.

– Absolutt ingenting

Julen skal hun tilbringe med familie og venner på Jessheim, i sofaen med julefilmer og smågodt på bordet.

– Så håper jeg å rekruttere noen pinnekjøtt-venner, siden jeg er den eneste i familien som har lyst på det, svarer hun muntert.

– Hva ønsker du deg til jul?

– Absolutt ingenting! Jeg føler jeg har alt jeg trenger. Men jeg har ønsket meg fred i verden i 25 år, og nå er det mer relevant enn noen gang. Så da ønsker jeg meg det i år igjen.

– Har du noen politiske forbilder?

– Det er det vanskeligste spørsmålet jeg får. Svaret er både ja og nei. Jeg blir inspirert av mange, men jeg har ikke det ene mennesket som er idealet.

– Ekstremt forskjellig fra Gro

– Har Gro vært viktig for deg?

– Ja, det har hun jo! Det som er litt fint er at Gro og jeg er medlem i samme parti, men vi er ekstremt forskjellige som mennesker, reflekterer hun.

– Det at man kan være kvinnelig politiker på mange forskjellige måter er fint å ha med seg fordi noen ganger kan det både være litt trangt i «kvinne-boksen» og litt trangt i «politiker-boksen», og da kan det bli veldig trangt i «kvinnepolitiker-boksen» og da er det godt å vite at man kan være seg selv, ulik Gro.

Les også: Gro (83) gjør comeback

Nyttårsforsett: Drikke mer vin

– Straks viser kalenderåret 2023. Har du noen nyttårsforsetter?

– Oj! Kanskje jeg burde hatt et? I går skrev jeg julekort til en venninne hvor jeg spurte om ikke vi skulle ha et felles nyttårsforsett om å drikke litt mer vin, ler Tonje Brenna.