Gunnar Stavrum

Arbeiderpartiet lukker øynene for både offentlig sløsing og dårligere barnehager

MOT PRIVATE LØSNINGER: Arbeiderpartiet og partileder Jonas Gahr Støre går til valg på et program som skal bekjempe private tilbydere av barnehager og andre offentlige velferdstjenester.

MOT PRIVATE LØSNINGER: Arbeiderpartiet og partileder Jonas Gahr Støre går til valg på et program som skal bekjempe private tilbydere av barnehager og andre offentlige velferdstjenester. Foto: Ole Berg-Rusten (NTB scanpix)

Hvorfor ønsker Arbeiderpartiet flere kommunale barnehager når de private har mer fornøyde brukere og mer effektiv drift?

En av Arbeiderpartiets kampsaker ved årets lokalvalg er å bekjempe private tilbydere av tjenester som barnehager og sykehjem.

Politikkendringen skjer etter press fra venstresiden, for det er helt ulogisk at et tradisjonelt styringsparti som Ap skal gå inn for en politikk som både vil gi dårligere barnehager og dyrere drift.

Aftenposten har møtt Jonas Gahr Støre for å høre hvilke punkter partiet skal bruke for å vinne Ap-velgere tilbake, og forsøke å beholde og vinne makten i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. Punkt nummer fire er: Stanse kommersialisering av velferdstjenester til barn og eldre.

Det Ap-lederen kaller «kommersialisering av velferdstjenester» er i virkeligheten at det finnes et privat alternativ til kommunal drift. Et godt eksempel er de private barnehagene som har hovedæren for at Norge i dag har full barnehagedekning.

Ifølge Store Norske Leksikon betyr kommersialisering «å gjøre (mer) kommersiell eller gi forretningsmessig preg». Det har med andre ord blitt et skjellsord å drive normal næringsvirksomhet. Problemet er altså ikke tjenestene som ytes, men at det går an å tjene penger på å drive mer effektivt og bedre enn kommunen.

Finansavisen har i dag gjennomgått regnskapene til de største private barnehagekjedene, og de viser ikke noe glupsk profitthunger.

De private lager bedre barnehager for samme kostnad som de offentlige, og går med overskudd i tillegg.

De to største - FUS/Trygge barnehager og Læringsverkstedet - omsetter begge for drøyt 2,5 milliarder kroner, og har overskudd på 100-120 millioner kroner, eller drøyt fire prosent av omsetningen.

Såpass må det være i en ansvarlig privat bedrift for å ha sikre arbeidsplasser.

På venstresiden har noen fått for seg at 100 millioner kroner i overskudd på private barnehager, betyr 100 millioner kroner dårligere eller mindre barnehagetjenester.

Men det er feil av tre grunner:

  • Private barnehager får akkurat like mye støtte per barn som offentlige barnehager - uansett om de går i pluss eller minus.
  • Foreldrene til barn i private barnehager er gjennomgående mye mer fornøyde enn foreldre med barn i kommunale barnehager.
  • Med andre ord: De private lager bedre barnehager for samme kostnad som de offentlige, og går med overskudd i tillegg.

Hva betyr det? Jo, at ansvarlige politikere bør være opptatt av hvordan offentlige barnehager sløser bort milliarder av kroner på ineffektiv drift, samtidig som foreldrene er mindre fornøyde.

De fleste i Norge ønsker både private og offentlige tjenester. Blandingsøkonomien gjør at vi kan ha gode felles skole- og helsetjenester som holdes i ørene og utfordres av mindre private aktører.

Et godt eksempel er Oslo legevakt, som har blitt mye mer publikumsvennlig de siste årene - trolig fordi Volvat og andre private legevakter har vært brysomme utfordrere og tenkt nytt.

Det er vanskelig å forstå hvorfor det skal være et mål i seg selv å gjøre enda flere til offentlig ansatte. Statistikken viser i hvertfall at kostnadene øker jevnt og trutt. Siste tall viser en årsvekst på 4,6 prosent - altså langt over vanlig prisstigning. Det betyr at offentlig sektor svulmer opp.

Klikk på bildet for å forstørre.

STATISTIKK: Offentlig forvaltning økte sine utgifter med 4,6 prosent, til 1.716 milliarder kroner i første kvartal. Foto: Statistisk sentralbyrå

For første gang i historien har nå kommunene tippet over en halv million ansatte. På ett år la kommunene på seg 10.000 årsverk. Legger vi på staten og fylkeskommunene, så sysselsetter offentlig forvaltning nå 850.000 mennesker.

Klikk på bildet for å forstørre.

KOMMUNENE VOKSER: På ett år har kommunene fått 10.000 flere ansatte. Foto: Statistisk sentralbyrå

Når det offentlige har 850.000 ansatte, så betyr det at man også trenger skatter og avgifter for å holde hjulene i gang. De må komme fra privat næringsliv, og derfor er det viktig å ha en sunn balanse mellom vanlige bedrifter og det offentlige.

Historisk har Arbeiderpartiet forstått dette, og vært en garantist sammen med det andre styringspartiet Høyre for at den norske modellen med en blandingsøkonomi har fungert.

Derfor er det så skuffende at man ved årets valg har gitt etter for irrasjonelt press fra venstresiden om å bekjempe de såkalte «velferdsprofitørene», når jobben egentlig burde vært å komme til livs de offentlige «velferdssløserne».

PS! Hva mener du? Har Norge for få eller for mange ansatte i stat, fylker og kommuner? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.