*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Arbeiderpartiet og Frp sier nei til å spare milliarder og få bedre domstoler på kjøpet

Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson Lene Vågslig på talerstolen i Stortinget.

NEKTER Å LYTTE: Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson Lene Vågslig nekter å lytte på dommerne og domstolene, og gjør felles sak med Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Politikere overkjører fagfolk og stanser en nødvendig og riktig domstolreform.

Akkurat i det Stortinget var i ferd med å få økt respekt for samlende og god håndtering av koronakrisen, er vi tilbake i det politiske spillet som gradvis øker forakten for politikken.

Bakteppet for å gjøre noe er åpenbart: Norges 5,3 millioner innbyggere holder liv i 100 domstoler på 95 rettsteder. Over halvparten av tingrettene har tre eller færre embetsdommere, og 15 tingretter har bare en embetsdommer.

Nå har Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet funnet sammen i justispolitikken, og alliert seg med distriktspopulistene i Senterpartiet og SV. Et moderat forslag fra regjeringen om å gå ned fra 60 til 22 tingretter, blir stanset av Fremskrittspartiet og de rødgrønne.

Både dommerne og domstolene fortviler:

- Jeg er skuffet over at politikerne ikke lytter når domstolene forteller at samfunnsoppdraget ikke kan utføres skikkelig innenfor dagens struktur, sier dommerforeningens leder Wiggo Storhaug Larssen.

- Min første reaksjon var at dette ikke er mulig, rett og slett. Dette har veldig store negative konsekvenser for utviklingen og moderniseringen av norske domstoler, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen til Advokatbladet. Han er rystet over stortingsflertallet.

De siste ukene har vi sett hvordan norsk næringsliv har taklet en situasjon med hjemmekontor. Nye elektroniske løsninger har dukket opp, og de har også inntatt rettsvesenet.

Knapt noen fremtidsrettede personer tror at Norge bør ha 63 tingretter og 34 jordskifteretter. Virkeligheten er små ressurser og problemer med å tiltrekke seg fagfolk i så små enheter. Dessuten er de aller fleste av oss innom en domstole bare et par ganger i løpet av et liv. Om det tar to timer å kjøre til domstolen, har ingen ting å si. Derimot er det avgjørende at dommerne er kompetente.

Dette var bakgrunnen da Fremskrittspartiets justisminister Per-Willy Amundsen i 2017 satte ned domstolkommisjonen. Etter over to års arbeid la kommisjonen frem forslaget om å redusere antallet tingretter og rettssteder til 20.

- Nærmere 100 selvstendige domstoler i førsteinstans som i svært begrenset grad trekker på hverandres kompetanse, kapasitet eller ledelse, utgjør et svakt fundament for å møte fremtiden, er konklusjonen i den grundige utredningen laget av våre fremste eksperter på området.

Du kan lese hele utredningen her: Domstolstruktur

Ikke bare vil færre, men bedre, domstoler gi en økt faglig kompetanse. Det vil også bety store besparelser:

  • Domstolkommisjonen anslår at man vil spare 500-925 millioner kroner i bemanningskostnader.
  • I tilllegg kommer 800 millioner kroner i sparte leie- og vedlikeholdskostnader.
  • Færre domstoler vil også spare 200 millioner kroner i digitaliseringskostnader.

Samfunnet og skattebetalerne ville altså spart nær to milliarder kroner, pluss fått bedre domstoler på kjøpet. Men det gjør ikke inntrykk på de distriktspopulistene.

Klikk på bildet for å forstørre. Justispolitisk talsmann i Frp, Per-Willy Amundsen i vandrehallen på Stortinget. Blindetekst: Justispolitisk talsmann i Frp, Per-Willy Amundsen står i Vandrehallen på Stortinget. Ser alvorlig ut og blikket rett i kamera. Han er iført svart dress med belte, hvit skjorte og hvitt slips. Begge armene går rett ned langs livet. I bakgrunnen er en av to resepsjoner i Vandrehallen. I bakgrunnen er det store malerier hengt opp på den lysebrune murveggen. I tillegg er det små runde bord som brukes til pressekonferanser. Det er også bånd for å skille området med bordene til den øvrige delen av Vandrehallen. Presse må stå bak disse når de gjør intervjuer.

SNUR: Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) satte ned domstolkommisjonen, som la frem forslag til milliardbesparelser. Men før forslaget er gjennom høringsrunden snur Amundsen og Frp, og gjør felles sak med de rødgrønne. Foto: Farid Ighoubah (Nettavisen)

Så ble saken sendt på høring, men stortingsflertallet har altså ikke tid til å vente på de faglige innspillene, som har frist til 2. juni.

Distriktspopulismene fra de rødgrønne og Fremskrittspartiet vil snu allerede nå, får ytterligere fakta og synspunkter kommer på bordet. Handlemåten er respektløs overfor Domstolkommisjonen og håpløs i forhold til normale regler for grundig saksbehandling.

Domstoladministrasjonens leder henger bjeller på katten: - Det er veldig overraskende at Fremskrittspartiet, som har hatt ansvar for Justisdepartementet i flere år frem til de gikk ut av regjering i januar i år og som opprettet Domstolkommisjonen, nå varsler at de vil stemme nei til forslaget, sier han til Advokatbladet.

Skuffende, ja, men overraskende, nei. Nå er norsk politikk tilbake til normaltilstanden med politisk spill og distriktspopulisme. Det spiller ingen rolle hva som er bra for landet, så lenge det som er dårlig kan gavne de politiske partiene i det taktiske spillet på Stortinget.

Klikk på bildet for å forstørre. PÅ SAMME PARTI: Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen og Arbeiderpartiets Lene Vågslid er på samme lag i domstolpolitikken.

PÅ SAMME PARTI: Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen og Arbeiderpartiets Lene Vågslid er på samme lag i domstolpolitikken. Foto: Stortinget

Når den nye alliansen skal argumentere for kuvendingen, så kan man nesten høre tomme tønner ramle:

- De økonomiske innsparingene vil være ubetydelige (Per-Willy Amundsen, Frp).

- Ved å opprettholde de selvstendige domstolene nært der folk bor, tar dette stortingsflertallet folks bekymring og motstand mot sentralisering på alvor (Petter Eide, SV).

- Nå har vi samlet flertall for å stanse sentraliseringen av domstolene (Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet).

- Ein stor siger (Lene Vågslid, Ap, til Vest-Telemark Blad).

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag