Saken er korrigert 22. januar med regnestykke om fordelsbeskatning.

BRISKEBY (Nettavisen): Nettavisen har tatt turen til Briskeby i dyre Frogner bydel i Oslo vest, rett bak brannstasjonen. Vi møter pensjonisten Arne Brusgaard (78) foran huset han har bodd i siden 1979. Journalistens noe uærbødige førsteinntrykk er at den fargerike husrekken fra 20-tallet ikke ser spesielt eksklusiv ut.

Et slitent, tomt hus ved siden av brannstasjonen eies av Oslo kommune. Det gjør ikke inntrykket av nærområdet bedre, selv om området rundt også inneholder verneverdige villaer i dyre Professor Dahls gate.

– Leilighetene har stått tomme i mange år og skal etter sigende pusses opp. Huset ser ikke ut nå, og vinduene råtner. Oslo kommune har ikke oversikt over hva de eier, og vi er spent på hva som kommer inn, sier en oppgitt Brusgaard om den «slitne» naboen.

Les også

Den norske boligmodellen står i fare for å bli ødelagt

Verdt over 20 millioner

Førsteinntrykket til tross, vi snakker om boligverdier for ham og eierne av nabohusene på over 20 millioner kroner. Verdiene er justert kraftig opp de seneste årene.

– Prisen er jo avhengig av standarden, men jeg får i overkant av 20 millioner kroner for mitt hus. Det er blitt veldig dyrt her, og jeg må jo si at for bare få år siden gikk disse husene for vesentlig mindre.

– Hvorfor har husene steget så mye i verdi?

– Det har å gjøre med at stadig flere synes det er attraktivt å bo urbant og sentralt. Sentrum er blitt populært, fordi det ligger nær mange tilbud som ligger innen gåavstand. At man har fjernet parkeringsplasser for folk som bor lenger unna, har også bidratt til prisutviklingen på sentrale boliger.

85.000 i formuesskatt

Den kraftige verdiøkningen får store skattemessige konsekvenser for Brusgaard og naboene i området.

– I 2018 hadde jeg vel en formuesskatt på 7000 kroner. Når jeg ser hva som venter i 2023, er det en formuesskatt på huset på i alle fall 85.000 kroner, sier pensjonisten. På Facebook kaller Brusgaard skatteøkningen for en «politisk plyndring» (se skjermdump under).

– Den plyndringen går på hvordan du beskatter hjemmene. Mitt vesentlige aktivum er huset, i likhet med folk flest, men vi driver jo ikke og spekulerer i boligen der vi bor.

Skattehoppet skyldes verdistigningen og at verdsettelsen har gått opp fra en flat beskatning på 25 prosent av markedsverdien i 2018. Støre-regjeringen økte i fjor grunnlaget til 50 prosent på verdier over 10 millioner. I et forlik med SV øker det til 70 prosent i 2023.

Under millionen

Da Brusgaard flyttet til ca. 190 kvadratmeter boflate for 44 år siden, ga han langt under 1 million kroner.

– Det var dyrt allerede den gangen, 50 prosent dyrere enn han som kjøpte huset før meg, i 1976. Den gangen bodde gamle enker her, som hadde bodd der siden 1930, et lektorpar, og en arkitekt. Det var ikke et snobbestrøk, langt derifra, erindrer 78-åringen.

– Da vi kjøpte huset vårt, hadde det stått tomt i et år, det var ingen etterspørsel etter det. Den gang søkte gjerne folk til forstedene når de skulle realisere «drømmeboligen» sin. Innvendig nå er det helt alminnelig standard, ingen luksus, men det er gode rom og hyggelig å bo her, forsikrer huseieren.

Han føler den kraftige økte boligbeskatningen som «unfair».

Slipper i Groruddalen

– Hadde huset mitt for eksempel ligget på Høybråten eller Grorud, ville det høyst sannsynlig ikke ha vært noe formuesskatt, sier Brusgaard. Med en eiendomsskatt på toppen på 23.000-24.000 kroner snakker vi i år om nærmere 110.000 kroner i total boligskatt.

– I tillegg har Oslo kommune varslet at kommunale avgifter skal 40 prosent opp de kommende par årene. Det blir jo en ganske sterk skatteskjerpelse av primærboligen, sier Bruusgaard., sier Brusgaard.

Han har fått mange reaksjoner på Facebook-meldingen og støtte for innlegget.

– Jeg har fått flere hundre kommentarer. Det er opplagt at det er en del mennesker som sympatiserer og opplagt rammes. En skrev «Ja, jeg bor i et hus langs Holmenkollbanen, men blir i realiteten minstepensjonist med den pensjonen jeg har til tross for at jeg tjener mer.»

– Jeg synes nesten det er en kirurgisk utpeking av et populært område for folk som tilfeldigvis endte opp med å bo der det er populært. Jeg har vokst opp i nærheten i en vanlig leilighet sammen med mine foreldre, så jeg hadde lyst til å bo der jeg vokste opp, sier Brusgaard om valget av boligområde.

Ikke et spekulasjonsobjekt

– Er du helt imot å betale skatt på egen bolig?

– Jeg kan forstå at man ønsker å skatte det man investerer i, selv om jeg ikke er noe glad i formuesskatt. Men primærboligen kommer ikke inn under en vanlig formuesbetraktning, fordi det er ikke et spekulasjonsobjekt.

– En mildere skatt skal jeg tåle, jeg forstår jo at samfunnet trenger skatt. Men i Norge har vi alltid prioritert primærbolig som et gode som vi ønsker folk skal ha, svarer han.

Brusgaard mener det burde være en viss balanse i skattetrykket i hele byen. Han har i sin yrkeskarriere vært med på å starte bedrifter, men sier han har en helt normal, vanlig pensjon.

Barna har ikke råd

– Det er selvfølgelig endel som tjener godt og som har råd til å bo i dette området. Men jeg synes det er et faresignal når politikere legger opp til at det bare er folk med spesielt god råd som kan bo i visse bydeler. Å få 100 000 kroner i ekstra beskatning kan for noen bety at de egentlig ikke får råd til å bo der de bor.

– Ingen av barna mine har råd til å flytte inn her, selv om de har solide middelklasseinntekter. I området bor det vanlige folk, som plutselig sitter i en bolig som gjør at de får problemer.

Brusgaard mener prinsipielt at enhver skattlegging som har med egen bolig å gjøre, må ta hensyn til inntekt og det man har å leve for. En rettferdig beskatning må ta hensyn til hva folk er i stand til å betale.

Betaler skatt etter postnummer

– Nå er det slik at dersom du har et postnummer der mange vil bo, blir du skattlagt høyt. Jeg tror husene her vil gå mer opp i verdi. Noen spør hvorfor jeg da ikke selger og realiserer denne verdien. Men jeg tenker ikke sånn, jeg er glad i hjemmet mitt og ønsker å bo her så lenge jeg kan.

Det kan bli en vesentlig verre beskatning hvis boligskatteutvalget får det som de vil: En fordelsbeskatning på 1 prosent av markedsverdien, med en skattesats på 22 prosent. Det hadde gitt 44.000 kroner i fordelsbeskatning for Brusgaard.

Bør forskånes

Brusgaard engasjert i lokalpolitikk for Høyre. Han er også formann i Briskeby Vel.

– Hva er appellen til politikerne?

– Hvis man på død og liv skal skattlegge primærboliger, må det være på areal og en ikke-diskriminerende skatt for hele byen. Men rent prinsipielt mener jeg primærboligen bør forskånes fra tung beskatning.