OSLO, STORTINGET (Nettavisen): Med lange, raske skritt racer den konservative forfatteren mot bordet. Han er sulten, og har selv insistert på restauranten Jensens Bøfhus, og selvsagt å betale selv. Det er vel vanskelig for en med føttene plantet på den ubehøvlede høyresiden å takke nei til billig biff og saus.

Mannen vi sitter overfor har fått mange merkelapper. På ny er han aktuell med boken Europatrilogie. Sist gang det rant på med anmeldelser, ble han kalt både «ytre høyre», og «nesten som å høre en høyreekstremist».

Klassekampens Carline Tromp, en norrøn filolog fra Nederland, mente at Toje «hintet mot noe militaristisk». På tross av at Toje møter opp i en militærgenser i marinens farger, er det ved første øyekast vanskelig å se for seg denne gjennomførte akademikeren gjøre noe nevneverdig militaristisk.

I det Toje får satt seg ned, er han allerede godt varmet opp. For han er frustrert over det han mener er regjeringens slette håndtering av strømkrisen.

Les mer: Jens Stoltenberg svarer på jobbspekulasjonene: – Jeg har en plan

– Folk vil ikke ha et seminar når de sliter med å betale regningene sine. Det er ikke nok å føle med dem, sier han, med klar referanse til Jonas Gahr Støre.

Men han er vel så tydelig på at Fremskrittspartiet, partiet som har gitt han plassen som nestleder i Nobelkomiteen, bør spille sin rolle og representere folk flest – og at han håper de lærer om de ønsker seg inn i maktens korridorer igjen.

– De inngikk for mange kompromisser på sine kjernesaker og ble utydelige. Det samme som skjer med Senterpartiet nå. Det er nok noe av forklaringen på hvorfor Frp nå ikke tjener særlig mye på at regjeringens oppslutning har revnet som en pinjata, sier han.

Ros og ris til Stoltenberg

– Han er forbannet god. Han er rett og slett Messi når det gjelder å håndtere amerikanerne, Ukraina og Biden, sier Asle Toje.

Han henviser til Jens Stoltenberg, som har fått en renessanse etter han ble NATOs generalsekretær. Samtidig mener han at mange av Norges problemer kan spores tilbake til hans tid som statsminister.

– Det er dårlige utsikter for fred i 2023. For Europa og for Norge betyr det nok et år preget av atomtrussel, velmente statlige inngrep i markedene og svekket kjøpekraft.

Asle Toje

– Men jeg husker fra da de gikk fra makten. Det var for mange saker som ble håndtert, men ikke løst. Samtidig er han fryktelig god.

– Og det er vel bra, han nyter stor respekt for hvordan han håndterte Trump også?

– Ja. Men vi er også nødt til å finne ut hvordan Norge ble en rentseeking-økonomi der mye av næringslivet higer etter offentlige midler. Og da starter nok mye med Stoltenberg.

Begrepet «rentseeking» betyr at mye av økonomien handler om å karre til seg offentlige subsidier og tilpasse seg det som blir satset på fra statlige hold, fremfor å skape nye og reelle verdier. Toje mener altfor store deler av næringslivet er ineffektivt og følger pengene, fremfor å skape dem.

Les også: Hete spekulasjoner om ny rolle for Jens Stoltenberg: – Mange ønsker ham

– Døden for norsk industri

Servitrisen kommer bort til bordet for å ta bestillingen. Toje tar den enkle og effektive løsningen: Jensens lunsjbiff. Med favorittsaus.

Toje fortsetter resonnementet:

– For da Stoltenberg gikk av i 2013, var skuffer og skap fylt til randen med saker som ikke var besluttet. Det hadde knapt skjedd noe som helst på over et år.

Og det er det som bekymrer han aller mest: At Norge og flere andre europeiske land er i ferd med å avindustrialisere seg selv mens statens andel av økonomien er større enn noensinne. Han bruker Hellas og Italia som skrekkeksempel på at det er nesten umulig å dra seg ut av gjørmehullet, om man først har falt nedi.

Les mer: Får gigantisk skatteregning av Vedum: Salma-produsent utsetter kjempesatsing

– Det ser ut til at vi utviklingshemmer vår egen økonomi. Hva er det alle disse økonomiene har til felles? Nemlig at de ikke har et modus operandi som ikke funker lenger. Enten det er korrupsjonen i Hellas eller Italia. Spesielt når det kommer til produktivitetsveksten, har Europa betydelige utfordringer sier Toje.

– Avindustrialisering

Forfatteren mener Norge vil sliter med å opprettholde velstanden i tiden fremover. Spesielt er han bekymret for at Norge og europeiske land skaper problemer for seg selv med å gjøre strukturendringer som gjør oss avhengig av andre land, og flytter verdiskapningen til andre deler av verden.

– Når det kommer til strøm må vi spørre om ikke forsøk på integrasjon har vært en ulykke for Norge. Hvis Europa skal være ett gigantisk strømmarked, samtidig som alle land forplikter seg til å kutte klimautslippene dramatisk, har alle insentiver for å skyve utslippene knyttet til strømproduksjon over på andre. Da blir det selvsagt mangel på strøm, sier Toje og legger til:

– Det vil føre til avindustrialiseringen i Norge fordi tilgang på rikelig og rimelig miljøvennlig elektrisitet har vært et viktig konkurransefortrinn for norsk industri. Om vi ikke gjør grep vil restene av norsk industri utvandre.

Folk vil ikke ha et seminar når de sliter med å betale regningene sine.

Asle Toje

Toje gestikulerer mens han forklarer hvordan den norske økonomien i stor grad er basert på offentlig sektor. De siste ti årene har staten est ut, og det er nå 6 av 10 kroner som produseres i verdiskapende sektor som omfordeles av staten.

– Med en så stor offentlig sektor, har vi ikke råd til å miste det som skaper verdier. Og hva svarer staten med? En lov om utbytte, som i seg selv sikkert er grei, men som blir kommunisert så dårlig at de rikeste segmentet pakker sakene og reiser til Sveits. Da blir spørsmålet mitt: Hva skal vi leve av til slutt?

Les mer: Advarer mot bedriftsdød: – Frykter denne vinteren blir knallhard

– Har ikke kritikerne et poeng i at når de har skapt formuen, svikter de landet sitt ved å flytte utenlands, slik som Kjell Inge Røkke har gjort?

– Ja, og tja. Jeg har forståelse for den tankegangen. Men ingen liker å bli flådd. Det var nok ikke heldig at SV fikk signalisere at her skal det flås og at rike folk tar grep for å unngå denne skjebnen, burde kanskje regjeringen forutsett.

Han viser til den franske skattereformen som skapte rabalder for drøyt ti år siden. Den daværende sosialistiske presidenten Francois Hollande innførte en 75 prosents toppskatt på inntekter over én million euro. Det førte til at mange flyttet til Belgia og Sveits.

– Også gjorde franskmennene opp regnskap. Da viste seg deg at de hadde tapt mer penger på skattereformen enn de hadde tjent. Fordi skattetrykket ble disproporsjonelt.

Les mer: Internt opprør mot Støre og Vedum: – Synd vi har havnet i dette uføret

– Burde kutte kablene

Nylig reiste forfatteren opp til Nord-Sverige, hvor det i Skellefteå bygges en enorm batterifabrikk. Utviklingen blir beskrevet som et enormt industrikappløp. Det han så, gjort han rørt.

– Jeg var oppe og så den nye batterifabrikken. Jeg fikk klump i halsen. Fabrikkhaller i evigheten. Dette er slikt man har sett på Filmavisen på NRK, den gang det kunne være hovedinnslag at Akers Mek. hadde fått ny smeltedigel, sier han og ler.

Skulle Norge satt egne interesser først, og sikret at Norge får ta del i den grønne industriutviklingen, burde det brukes muskler for å sikre at Norge har billigere strøm enn andre land, mener Toje.

– Ikke bare er det plagsomt med høye strømregninger for vanlig folk. Det er også en av de få fortrinnene vi har om vi skal konkurrere med andre. Hadde vi bare bygd ut og modernisert vannkraften vår, hadde vi hatt mer enn nok kraft i Norge, sier han.

Når vi ser på den båttrafikken synes det hevet over tvil at mange migranter drar til sjøs i synkeferdige farkoster nettopp fordi de forventer å bli plukket opp. Og hvor mange har ikke da druknet på grunn av taxien som aldri kom? Er det moralsk?

Asle Toje

Toje har også innimellom at han dypper biffen i saus et par klare formaninger til både Høyre og Frp: Slutt å leke marked når det ikke finnes reell konkurranse.

Les mer: Petter Stordalen betaler skatten med «glede». Slik unngår han hundrevis av millioner i skatt: – Burde jekke seg ned

– Erfaringene fra land som Storbritannia er tydelige på både liberaliseringer på strøm, vann, kloakk og jernbane. Det har ikke fungert å lage marked der. Det er et problem i Norge og Europa at mens politikere har vært opptatt med å privatisere slikt som ikke trengs å privatiseres har de vært mindre opptatt av å se til at markedet fra fri prisdannelse og konkurranse, sier han.

– Hva mener du?

– Tjenestene er ofte blitt dyrere, og ikke blitt noe bedre. Det er den store konklusjonen på britenes forsøk på konkurranse innen jernbane. Og det er noe galt når jeg høres ut som Rødt-politiker Mimir Kristjansson. Og når disse strukturene opprettes, er det ofte politikere og deres forbindelser som får styreverv og godtgjørelser: Bare se på bomselskapene sier han oppgitt.

Stikk mot eget parti

Biffen er fortæres i en forrykende fart, og han tørker seg over munnen før han påpeker at også Frp har et forbedringspotensial.

– Det er flere områder hvor Frp har gått på nederlag. Selv om de var i regjering ble det FNs famøse migrasjonsavtale, og Norge fortsatte å finansiere «redningsskip» i Middelhavet, som i praksis har fungert som en gratis ferjetjeneste for ulovlige migranter, sier han.

Les også: Stein Erik Hagen om Sveits-flytting: – Det er mange andre land å flytte til

Toje har vært medlem av Frp, og det er partiet som foreslo han til å sitte i Nobelkomiteen, som han nå er nestleder av. Det hindrer han imidlertid ikke i å bli skarp mot partiet som har utnevnt han.

– Når vi ser på den båttrafikken synes det hevet over tvil at mange migranter drar til sjøs i synkeferdige farkoster nettopp fordi de forventer å bli plukket opp. Og hvor mange har ikke da druknet på grunn av taxien som aldri kom? Er det moralsk? Og det skjedde på Frps vakt. Sylvi Listhaug ser dette og endrer nå kursen fra Siv Jensens Frp. Hun gjør det gradvis. Det er trolig klokt.

– En tenkelig lærdom for Frp til neste gang de er i regjering er at de kan ikke gå på store tap på kjernesakene sine. Og den troverdigheten tar tid å bygge opp igjen. Det er nok noe av grunnen til at vi nå ser Frp ikke vokse så mye på målingene, selv om regjeringen taper velgere som en sprukken pinjata.

Folk vil ikke ha et seminar når de sliter med å betale regningene sine.

Asle Toje

– Ukraina kommer til å gi fra seg landområder

Toje har mye av ekspertisen sin knyttet til utenrikspolitikk, og har vært aktivt engasjert i arbeid mot atomvåpen. Dermed er han ekspert på det som foregår i Ukraina, og kan dele noe av innsikten uten å tøye strikken for langt.

Les mer: Stordalen om Jens Stoltenberg: – Jeg gir ham et klokkerent terningkast syv, altså verdensklasse

– Man kommer til å gi fra seg områder. Slik jeg forstår saken står i skrivende stund. Det er åpenbart, sier han.

– Dersom presset fra Ukraina vedvarer vil russerne forstå at de ikke vil beholde mye av det de har okkupert, men det er vanskelig å se omstendighetene de er villige til å gi opp Krim.

– Ukrainerne er trolig villige til å forhandle. Og da er det snakk om hvordan sikrer man vann og strøm inn til Krim, for det må russerne ha. Også er det spørsmålet om de skal få beholde Azovhavet som et innhav. Det kan ikke Kiev akseptere. Derfor er fokus på fronten. Begge parter tror de kan vinne mer på slagmarken enn hva de kan ved forhandlingsbordet. Vi har sannsynligvis minst to store offensiver igjen. En ukrainsk, og en russisk, sier han-

– Mitt inntrykk er at det ukrainerne tror de kan gjenerobre. Samtidig virker russerne mer mørne og rede for å snakke. Ukrainerne er mindre villige til å forhandle, dels fordi samtaler kan svekke den vestlige våpenhjelpen som landet er helt avhengige av. Også får vi se da, sier han med et lurt blikk.

Les mer: Stoltenberg frykter langvarig krig: – Vær forberedt

Samtidig som han analyserer den brutale krigen som foregår på vårt eget kontinent, blir han tydelig preget av tragedien som ligger bak. Nemlig alle de unge mennene som nettopp er ferdig på videregående som blir kommandert ut til frontlinjen. Og at det er mange igjen som fortsatt skal dø før krigen er over.

– Det er en tragedie. Disse unge mennene som har hele livet foran seg har ikke bedt om dette. De har blitt beordret. Over 100 000 unge menn har alt måttet bøte med livet. Jeg er humanist i så måte. «Soldiers lives matter», for å parafrasere et annet slagord.

– Ingen fred i 2023

Toje kommer med en klar spådom etter å studert krigen nøye. Ifølge han er det snakk om at ukrainerne har mistet omtrent like mye som russerne. USAs toppgeneral Mark Milley anslår at det er snakk om omtrent 100.000 falne på hver side.

Les mer: Vedum advarer: – Dette er den største trusselen for lommeboken til folk

– Det er dårlige utsikter for fred i 2023. Det tror jeg er altfor optimistisk. Begge sider er fortsatt ikke klare for å legge ned våpnene, og tror de kan vinne noe militært. For Europa og for Norge betyr det nok et år preget av atomtrussel, velmente statlige inngrep i markedene og svekket kjøpekraft.

– Åh nei! Utbryter han plutselig, nesten skvetten av tidspunktet han ser på klokken.

– Jeg er for sen til neste møte. Han kler på seg i rekordfart, trer luen over hodet og småjogger ut døren og ut i den bitende kulden.