Krigen i Ukraina og trusselen om importrestriksjoner i energimarkedet har sendt olje- og gassprisene til værs. I nasjonalbudsjettet er det forutsatt en oljepris på 559 kroner fatet, 67 dollar, men i dagens marked er prisen dobbelt så høy.

- Jeg ser ikke bort fra at inntektene blir godt opp mot 1000 kroner per fat i store deler av året, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til Nettavisen Økonomi.

Mandag morgen ble ett fat nordsjøolje for levering i mars handlet til 127 dollar fatet. Med en dollar på nesten 9 kroner snakker vi om svimlende 1135 kroner fatet, 576 kroner over det som er forutsatt i år. Prisen har roet seg noe utover dagen.

Les også: Har Norges største olje- og gassekspert rett, har Putin et veldig stort problem

En forbannelse

– De ekstraordinære inntektene er nærmest som en lottogevinst, som om en bussjåfør plutselig vinner 100 millioner i lotto. Men han bør fortsette å kjøre buss, symboliserer Andreassen.

Sjeføkonomen oppfordrer både Norges Bank og politikerne til å holde seg litt i ro.

– Oppsummert har lottogevinster for mange vært en forbannelse. Norge har gjennom årene ofte tjent på denne typen forsyningsbrudd, men de er utfordrende å håndtere, minner Andreassen om.

De ekstraordinære olje- og gassinntektene gjør at statskassen renner over av penger i et omfang som politikerne overhodet ikke hadde sett for seg. Inntektene gir rekordhøye eksport- og skatteinntekter for selskapene.

Les også: Strømprisene fortsetter opp, opp og opp: Over åtte kroner på tirsdag

2000 milliarder

Strateg Lars Mouland i Nordea Markets har regnet ut at eksportinntekter fra olje og gass i kalenderåret 2022 kan bli på ufattelige 2000 milliarder kroner.

– Det er et helt vanvittig beløp, og inntektene svinger mye. Vi har legt til grunn samme volumer i fjor, justert for hva markedene priser inn utover året. Markedet tror blant annet at oljeprisen faller til 100 dollar ved utgangen av året, sier Mouland.

Og så har vi de økte skatteinntektene. Disse følger ikke slavisk produksjonsåret, det er noen periodiseringer av inntektene. Men Mouland anslår at selskapene i oljesektoren vil betale inn rundt 900 milliarder i skatter for produksjonsåret 2022, mot 350-360 milliarder i 2021.

Vi snakker i så fall om over 500 milliarder i økte skatteinntekter fra olje- og gass-sektoren.

Les også: Sjeføkonom om Oljefondets tap i Russland: Tjent inn på tre uker

Helt irrelevant

Andreassen mener den såkalte handlingsregelen blir helt irrelevant i år. Det er tatt til orde for å endre denne regelen, men slik den er i dag, kan det over tid brukes 3 prosent av Oljefondet. 3 prosent er forventet avkastning av fondets investeringer på lang sikt, fratrukket en årlig prisstigning på 2 prosent.

Oljefondet har falt i verdi i takt med det internasjonale børsfallet, men utgjør mandag ca. 11.450 milliarder kroner. 3 prosent uttak av fondet på dagens verdier tilsvarer 343 milliarder kroner.

– Vi bør ikke være i nærheten av regelen i et unntaksår som i år. Det må man fokusere på, er at arbeidsledigheten er lav.

– Jeg tror oljepengebruken i år blir null, kanskje vi til og med får et overskudd på 50 milliarder. Poenget er at saldoen på statsbudsjettet er irrelevant, fordi vi må holde igjen i arbeidsmarkedet. Det er en stor pedagogisk utfordring, understreker Andreassen.

Les også: OECD med advarsler om norsk økonomi: - Utviklingen er dramatisk

Overskudd på statsbudsjettet

Sjeføkonomen sier at staten i praksis nærmer seg overskudd på løpende driften, ned fra 360 milliarder i uttak fra Oljefondet i fjor.

Hovedbudskapet til Andreassen er at både Finansdepartementet og Norges Bank må holde seg i ro. Men fortsetter de rekordhøye olje- og gassprisene over flere år, kan det bli vanskelig å holde igjen.

Problemet er at norsk økonomi har få ledige ressurser og kapasitet. En høyere pengebruk vil bare slå ut i økt prisstigning og høyere lønnsvekst.

Skuffer inn penger

– Råvarebaserte næringer skuffer inn penger, som kan være med på å destabilisere lønnsoppgjøret. Men til slutt er det vanskelig å dele ut mer penger, fordi arbeidsledigheten er så lav som den er.

– Vi risikerer å ende opp med en mye sterkere krone, stigende renter, og inflasjon. Hvis det skjer, sprekker frontfagsmodellen, og det utgjør en trussel mot makroøkonomisk stabilitet, sier Andreassen.

Med andre ord, da kan modellen i Norge ryke ved at de som jobber i offentlig og skjermede sektorer mot utlandet få mer i lønnstillegg enn i de konkurranseutsatte næringene. Det kan over tid true sysselsetting og økonomisk vekst.

Les også: Kronen styrker seg kraftig: – En av de opplagte vinnerne

Kroen får gjennomgå

– Norge er et lite land med begrenset handlingsfrihet. Hvis vi spreller mer med renten, får kronen unngjelde. Andre land stabilisere kronen ved å holde renten lav. Renten er null i Sverige, og den norske kronen har det seneste året styrket seg med 5 prosent mot svenskekronen.

– De bør juble over grensen, sier Andreassen, og sikter til grensehandelen. En sterkere krone gjør det billigere å handle i Sverige, og nå er også koronarestrikskjonene fjernet.

Hvordan vil de rekordhøye olje. og gassinntektene påvirke norsk økonomi, som renter, prisstigning og lønnsvekst?

Ulike krefter

– Det er litt ulike krefter som virker mot hverandre. På den ene siden vil høyere olje- og gasspriser normalt avleire seg i litt mer aktivitet i sektoren, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

– Kronen styrker seg, men ikke nok til å dempe renteøkningene. I utgangspunktet er høyere olje- og gasspriser positivt for norsk økonomi. Men det store spørsmålet hvor dårlig de slår ut for resten av verden og smerter Norge.

– Så når du summerer opp?

– For Norge er det positivt, mens for USA er det nøytralt. USA er nettoeksportør av olje, og gassprisene der er ikke påvirket. For Europa kan høyere priser gi et stort negativt sjokk, og det kan gi en indirekte virkning for norsk økonomi.

Har holdt igjen

Olsen sier at Norges Bank har holdt igjen på rentesiden. Det tar tid å få den underliggende prisveksten - kjerneinflasjonen - opp til målet på 2 prosent. Nå kan rentene komme opp mye fortere, med mindre de rekordhøye olje- og gassprisene fører til en kraftig omveltning internasjonalt.

– Norges Bank er på bakbeina for å få opp rentene til et riktig nivå, sier Olsen. Nordea tror inntil videre på fire renteøkninger i år og to neste år, men de kan komme til oppjustere.

– Kan de høye nivåene utløse ytterligere lønnskrav?

- Det kan de gjøre. Teknisk Beregningsutvalg kommer denne uken med nye prognoser for prisveksten i år. Mest sannsynligvis hever de anslaget på 2,6 prosent, som også ses på som en nedre lønnsgrense, svarer Olsen.

4 prosent lønnsvekst

Nordea tror lønnsveksten i år kan havne på 4 prosent, der rammen ligger rundt 3,5 prosent. Resten er lokale tillegg.

– Det som skjer på lønnsiden her hjemme, er vel så viktig for Norges Bank som det som skjer ute, sier Olsen.