Gå til sidens hovedinnhold

Atlantic Crossing får kritikk i Kringkastingsrådet: – Dikter opp en ny verdenshistorisk skikkelse

Serien får refs, men har gode seertall.

Blant dem som har kritisert NRK for serien, er forfatter Tor Bomann-Larsen. Han mener serieskaperne har tuklet med historiske fakta og tatt seg vel store kunstneriske friheter.

Kringkastingsrådet samlet seg til møte onsdag, der både Bomann-Larsen fikk legge frem sin kritikk, en kritikk som NRKs dramasjef Ivar Køhn fikk svare på. Til stede er også serieskaper Alexander Eik og forfatter Linda May Kallestein.

Se seriens trailer øverst.

– At anmeldere ikke synes serien er vellykket er selvfølgelig ikke tilfredsstillende, sier NRKs dramasjef Ivar Køhn i Kringkastingsrådet onsdag.

Hør Serieguidens anmeldelse her:

Køhn sier samtidig at det ikke alltid er en sammenheng mellom anmeldere og publikum, og understreker at serien har gode seertall så langt.

Gode seertall

Første episode er sett av 1.055.000 seere, viser NRKs tall. Fra første til fjerde episode er det foreløpig et fall på 200.000 seere, men dette gapet kan reduseres etter hvert som flere og flere får sett episodene på nett. Femte episode, den siste som er kommet ut, er så langt sett av nesten 700.000.

– Vi pleier å si at alle episodene bør ha ligget ut i minst 30 dager før vi kan konkludere helt hvordan det har gått. Da vil nok snittet på denne ligge på opp mot millionen. Da er den på nivå med Heimebane og 22. juli, men ikke helt på Exit-nivå, sier medieanalytiker Iacob Christian Prebensen i NRK til Nettavisen.

Serien handler om det nære forholdet mellom kronprinsesse Märtha og USAs president Franklin D. Roosevelt under annen verdenskrig.

Da NRK først ble presentert for serien var det fortellerperspektivet som fanget interessen, sier Køhn:

– Det var ikke fokus på de mannlige og aktive heltene, men den hadde en mer indirekte historie om betydningen av engasjement, sier Køhn i rådet.

– Ingen skjult agenda

– Vi ble fascinert av Märtha som karakter. At hun utviklet seg fra å være et menneskelig fristed, til å stå opp for egne meninger som en representant for en nasjon. Og gjennom den researchen som forfatteren gjorde, virket det sannsynlig at kronprinsesse Märtha også hadde hatt politiske samtaler med Roosevelt, og at det var innafor dramaets fiksjon å dikte med dette som et utgangspunkt, utdyper NRKs dramasjef.

Han synes det er spesielt at NRK får kritikken som de har gjort:

– Nytt i år er at kritikerne ikke bare vil debattere historieforfalskning i innholdet, men også anklager selve mediekanalen for å spre falske historier med en skjult agenda.

NRKs andel av seriens finansiering er 70 millioner kroner.

Finnes det faktagrenser for fiksjonelle serier, spør Køhn seg selv:

– Jeg vil si et prinsipielt nei. Fra mitt ståsted mener jeg at fiksjonen må holde hardt på sin rett til å være fiksjonell, også i møte med det historiske.

– En dramaserie vil alltid være fiksjon, slår Køhn fast, og sier at man i forbindelse med hver episode understreker at dette er fiksjon, og bare inspirert av sanne hendelser, i tillegg til at NRK til hver episode skriver artikler om hva som er oppdiktet og ikke.

«Fake history»

Forfatter Bomann-Larsen står fast ved sin kritikk:

– Det sentrale begrepet her er «fake history», som jeg har vært så fri å lansere, åpner han med i rådet.

Han belyser dette med ett eksempel, men kunne gitt mange flere, sier han:

– Da NRKs egen informasjonsavdeling presenterte høstens høydepunkter, så sa det mye om hva dette er, sier han, og gjengir presentasjonen:

«Dramaserien tar utgangspunkt i historien om Norges kronprinsesse Märtha, og hennes flukt til USA under annen verdenskrig. I april-dagene 1940 flykter Märtha til Sverige og senere til USA med barna Ragnhild, Astrid og Harald. I USA får hun et nært forhold til president Franklin D. Roosevelt. Kronprinsessen opplever personlig og politisk oppvåkning, og griper muligheten til å påvirke presidenten på et tidspunkt da de allierte desperat trenger USAs hjelp i kampen mot Hitler»

– Dette kaller jeg fakta. Slik er det bygget opp. Overgangen til fiksjon er helt umerkelig, sier Bomann-Larsen.

Han sier også at seriens hovedrolleinnehaver har vært på alle sendeflater, også i Dagsrevyen, og fortalt om Märthas underkjente rolle, som hun ikke har fått æren for.

– Store friheter

Bomann-Larsen sier at Märtha spilte en rolle oppi det hele, men at NRK har tatt seg altfor store friheter:

– Hun var selvsagt implisert i å fremme norske synspunkter og standpunkter overfor USA. Det er ingen diskusjon om det, og det kunne blitt en fin serie uten å dikte opp en ny verdenshistorisk skikkelse, som ikke har dekning i dokumentasjon.

Det er ikke tilfeldig at han gikk til angrep på serien etter episode fire, sier forfatteren, og understreker at det er mange historikere og andre som har tatt kontakt med ham, og forteller at de føler seg ført bak lyset.

Bomann-Larsen mener serieskaperne har gitt kronprinsesse Märtha æren for en sentral krigshistorisk hendelse, nemlig starten på USAs innføring av den berømte krigsloven «The Lend-Lease Act», en hendelse Bomann-Larsen beskriver som større og mer avgjørende for krigens utfall enn D-dagen.

NRKs troverdighet er på spill, mener Bomann-Larsen:

– Veien fra «fake history» til «fake news» er meget kort. Historien og samtiden henger sammen hele veien. Jeg er spent på hva NRK har tenkt å gjøre for å gjenreise sin troverdighet, avslutter han sin innledning med.

Rådets tilbakemelding

Kringskastingsrådets medlemmer kommenterer serien slik:

– Serien har gledet meg, men takket være historikernes skarpe blikk har jeg forstått at den er romantisert og noe annerledes enn hva noen oppfatter som fakta, sier tidligere ordfører i Bergen, Trude Drevland.

– Jeg synes ikke at dette er en stor historiefaglig skandale, eller noe som skal rokke ved NRKs troverdighet, men jeg synes ikke man bare kan avfeie det med at det er fiksjon, sier advokat og tidligere FpU-leder Ove Vanebo.

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk liker at det er laget en serie om Märtha, men synes serien tar seg altfor store friheter:

– Jeg gleder meg til hver episode, men min kritikk går på behandlingen av historiske fakta, og spesielt rundt kronprinsesse Märthas påståtte rolle i den veldig historiske Lend Lease-avtalen, sier Selbekk.

– Det får da være grenser. Dette handler ikke om detaljer, sier han.

– Vi snakker om hendelser av verdenshistorisk betydning.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier han beundrer Bomann-Larsen og at han har lest flere av hans bøker om kongefamilien, men understreker samtidig at man ikke kan vurdere en dramaserie ut ifra en historiesensors arbeid:

– Hensikten med historisk drama er ikke å lage en dokumentar om historiske fakta, men gjerne stimulere til debatt og interesse om hva som faktisk skjedde historisk.

Kringkastingssjefen slår også tilbake mot uttalelsen om hvordan NRK skal ivareta sin troverdighet:

– Det er jo nettopp det vi gjør akkurat nå! sier han, og slår ut med armene for å illustrere at han snakker om Kringkastingsrådet.

– Vi ønsker å ha en debatt på våre plattformer. Det er nettopp derfor du (Bomann-Larsen, red.anm.) kan bruke din penn og få publisert ting på NRK.no, det er nettopp fordi Dagsrevyen og nyhetene dekker dette, og det er derfor vi har denne debatten. Det er med på å ivareta troverdigheten, og det er med på å bygge kunnskap, sier Gjermund Eriksen.

Du kan følge møtet her.

Reklame

Enormt salg på alt du trenger til løping

Kommentarer til denne saken