I januar 2021 ble sukkeravgiften vedtatt fjernet etter et budsjettforlik mellom den nå avgåtte Solberg-regjeringen og Fremskrittspartiet. Alkoholavgiften ble også redusert. Beregninger viste en samlet avgiftsreduksjon på typiske grensehandelsvarer på nesten 3,7 milliarder kroner.

Et av hovedargumentene for å redusere avgiftene var en teori om at lavere avgifter ville dempe grensehandel.

Nettavisen har nå sjekket flere hundre norske priser på brus, smågodt og sjokolade og sammenlignet med priser på det mest besøkte svenske kjøpesenteret over grensen.

Prisundersøkelsen viser at norske bruspriser i snitt er 67 prosent høyere enn de svenske, mens en sammenligning av priser på smågodt og norske sjokolader viser at dette er hele 93 prosent dyrere i Norge enn i Sverige - og det etter at avgiften ble fjernet.

- En retorisk strategi for å holde prisene høye

Avgiftskuttene trådte i kraft 1. juli, og ifølge SSB gikk prisen på alkoholfrie drikkevarer ned 11 prosent fra juni til juli. Kronargumentet for avgiftskuttene var å demme opp for grensehandelen fra Sverige.

- Vi håper jo at istedenfor å sponse svenske kjøpmenn, kan vi heller legge igjen pengene i form av økt sysselsetting og i den norske statskassa, som vi igjen kan bruke på velferdstiltak i Norge, sa daværende finansminister og leder av Fremskrittspartiet, Siv Jensen, etter at partiets gjennomslag i budsjettforhandlingene ble kjent.

Avgiften var på 21,22 kroner per kilo sukker før kuttet, men er nå helt fjernet for alkoholfri drikke. Imidlertid er det fortsatt en avgift på emballasje - 3,75 kroner per plastenhet og 6,20 kroner per glass- eller metallenhet.

- Det er en kraftfull pakke og det er en viktig pakke, både når det gjelder sysselsetting i Norge og redusert grensehandel. Og så er det veldig hyggelig at det kommer til direkte å føre til lavere priser ute hos forbrukerne, sa daværende Rema-sjef Trond Bentestuen da avgiftskuttet ble vedtatt.

Men avgiftsreduksjonen har ingen effekt på grensehandelen, tror forbruksforsker Runar Døving ved Høyskolen Kristiania:

- Nei, den har null effekt. Dagligvarebransjen bruker avgiftene som retorisk strategi for å holde høye priser hele tiden uansett. Ved å kjøre den retorikken er de selv med på å drive opp grensehandelen med fortsatt skyhøy avanse. De tjener helt latterlig mye penger i de norske såkalte lavpriskjedene.

Enorme forskjeller består

Nettavisen har gått gjennom totalt 252 priser på brus og 84 priser på sjokolade og smågodt. Vi har regnet ut snittpriser på alt fra enkeltflasker med 1,5 liter brus til bokser og volumkjøp som fire store flasker og store brett med brusbokser - de norske prisene har vi hentet fra lavpriskjedene Kiwi, Rema 1000 og Extra, samt Coop Mega, som representant for de noe dyrere supermarkedene.

Kjedene har også oppgitt pris for ett år siden. Etter at avgiftene ble kuttet, har det vært tydelige norske prisreduksjoner på brus og sjokolade.

Totalt er prisene på norske brusprodukter ned 23,7 prosent, mens sjokolade- og smågodt er blitt 13,3 prosent billigere - basert på utvalget av priser vi har sjekket.

Likevel er det stadig stor avstand til prisene i nabolandet:

- Frp er dagligvarebransjens nyttige idioter

Døving hevder at det er moms og avanse som skaper prisene, sammen med lønnsforskjeller. Han mener at retorikken fra bransjen om avgifter er hul:

- Det hjelper ikke mot grensehandel i det hele tatt. Det er samme retorikk hele tiden, og Frp er dagligvarebransjens nyttige idioter. Det eksisterer en forestilling om at det er så mye avgifter i Norge, men det stemmer ikke.

Skal prisene ned og grensehandelen ned, må kjedene ta mindre avanse og tollvesenet gå hardere til verks, mener forskeren:

- Hvorfor skal en liter vann koste 50 kroner i en norsk butikk, mens en stor Ramlösa koster en tier i en svensk butikk? Skyldes det også avgifter? sier Døving.

Les også: Nå har Coop skrudd opp prisene: - Ikke for å tjene penger

Forskeren sikter halvliters flasker med for eksempel Imsdal, som fort koster 25 kroner. Døving er ikke så imponert over at de norske prisene på sukkerholdige varer har gått ned etter avgiftskuttet:

- De skylder alltid på staten når de setter opp prisene, og så setter de dem ned littegrann når avgiftene kuttes. Men det er ikke avgiftene som skaper de norske prisene, det er avansen, sier Døving.

Forskeren mener at det er åpenbart at markedet fungerer bedre i Sverige:

- Enten fungerer konkurransen bedre i Sverige eller så gjør konkurransetilsynet der jobben sin. Hvorfor er de rikeste i dette landet folk som selger øl og brus? Det er bare 20 kroner i avgift på en flaske Corona til 40 kroner. Da er det ikke fri konkurranse. Hvis du går på Biltema eller Normal, koster vannet en tier. Markedet i Norge funker ikke.

- Største prisfall siden 2001

- Enhver bruker de ord og uttrykk som ligger dem nærmest, det gjelder vel også såkalte forbruksforskere, sier Hans Andreas Limi, finanspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet i en kommentar til Døvings utsagn om at partiet hans er nyttige idioter for matbutikkbransjen.

Limi er ikke i tvil om at avgiftskutt er et godt virkemiddel mot grensehandel:

- Fremskrittspartiet har fjernet særavgiften på sukker og sjokoladevarer, samt alkoholfri drikke. I tillegg 10% reduksjon i avgiftene på vin og øl, og 25% reduksjon på snus, som er det produktet som trigger flest reiser til Sverige. Det er klart at dette har effekt på grensehandelen, sier Limi.

Les også: Kaffeprisen har doblet seg: – Alvorlig situasjon

Også Virke, interesseorganisasjonen for dagligvarebransjen, er uenig med Runar Døving:

- Jeg vil si meg uenig i Døvings påstand om at avgiftsendringene ikke har noen effekt. Nettavisens undersøkelse og prisutviklingen (KPI) i år viser at avgiftsreduksjonene har hatt en effekt, sier Jarle Hammerstad, fungerende leder i Virke Dagligvare, i en epost til Nettavisen.

Hammerstad og Virke mener det er god dokumentasjon for at særavgiftsreduksjonene i år har bidratt til reduserte priser, og viser foruten til Nettavisens priser også til en endring i konsumprisindeksen (KPI) for mat og alkoholfri drikke, som er ned 4,0 % fra oktober i fjor til i år.

- Det er det største prisfallet for mat og drikke siden mva-satsen ble justert ned i 2001, sier Hammerstad.

- For tidlig å si

- Men i hvilken grad ser vi at kutt i avgifter får nordmenn til å slutte å dra til butikker i Sverige? Har Virke sammenlignbare tall etter på norske innkjøp i svenske dagligvarebutikker før korona og etter gjenåpningen som kan gi noen indikasjon på dette?

- Nei, det er nok for tidlig å si. Trafikkdata fra Svinesund tyder på at grensehandelen er tilbake, men det gjenstår å se om vi kommer på samme nivå som i 2019. Vi tror grensehandelen i 2019 lå høyere enn det SSB fanget opp gjennom spørreundersøkelser, sier Hammerstad.

Han viser til at Virkes grensehandelsbarometer, som er mer detaljerte varehandelsundersøkelser fra grenseområdene i Sverge, vil gi en indikasjon, når tallene kommer over nyttår.

Les også: Frp slakter forslag om forbud mot kjedenes egne merkevarer: – Absurd

Vil endre emballasjeavgift

Det store gapet i forhold til prisene over grensen forklarer Hammerstad slik:

- Når det gjelder sjokolade og godteri, synes det å være mer kampanjeprising på disse varene i Sverige, særlig i grenseområdene mot Norge. Det er nok også forskjeller i prisene fra næringsmiddelindustrien i Norge og Sverige.

Hammerstad peker også på at det er forskjell på momsen, som er 15 prosent i Norge og 12 i Sverige. Likevel har særavgiftsreduksjoner i år bidratt til å redusere gapet noe, mener han.

Virke-lederen mener at også en særavgift på emballasjen, som rammer mineralvann på flasker og bokser, bidrar til økte prisforskjeller. Avgiften utgjør 2 milliarder kroner årlig i statlige inntekter, og Virke har bedt om at denne avgiften legges om til en miljøavgift som differensierer mellom fossilt og fornybart materiale i emballasjen.

- Det vil etter vår mening både gi en miljøeffekt og redusert grensehandel på sikt, selv om effekten av omleggingen ikke blir umiddelbar.

- Må ned på svensk nivå

De innførte avgiftskuttene er bare begynnelsen på en rad nødvendige avgiftskutt, mener Limi i Frp:

- Dette er bare en start og avgiftene på grensehandelsvarer må ned på svensk nivå for virkelig å bidra til redusert grensehandel.

Situasjonen under koronapandemien har dokumentert omfanget av grensehandel og hvor mye det betyr for norske arbeidsplasser, mener Limi:

- Ikke bare i dagligvaresektoren, men også for annen varehandel og norsk næringsmiddelindustri. I tillegg økte statens avgiftsinntekter med ca. 12 milliarder kroner. Hvis Døving ikke tror avgiftskutt påvirker grensehandelen, selv om erfaringene fra Danmark tilsier noe annet, hva er i så fall hans løsning? FrP mener at staten ikke skal bidra til å presse opp norske priser og skyve arbeidsplasser over grensen.

- Du sier «det er klart dette har effekt på grensehandelen» - vår prissjekk viser over 60 prosent forskjell i brusprisene (basert på 252 ulike priser fra 4 kjeder), mens smågodt og norsk (!) sjokolade er 93 prosent dyrere (84 priser). Hva slags dokumentasjon har du på effekten på grensehandelen?

- Vi støtter oss på erfaringer fra andre land, som Danmark. De satt ned avgiftene for å få slutt på grensehandelen til Tyskland. NHO i Norge sier også at lavere avgifter kan gi tusenvis av norske arbeidsplasser. Pandemien har vist oss hva stengte grenser og null grensehandel betyr for arbeidsplasser her hjemme i Norge.

Les også: Rema 1000 og Kiwi med priskrig: Halverer prisen på førjuls-slager

- Døving mener det er skyhøy avanse og ikke-fungerende konkurranse i dagligvaremarkedet som først og fremst holder norske priser høye, ikke avgiftsnivået? Hvorfor skal for eksempel en liter vann koste en femtilapp?

- Det er ikke et politisk spørsmål å avgjøre hva en flaske Imsdal skal koste, det som er et politisk spørsmål er i hvor stor grad staten skal bidra til høye priser i Norge. Da er avgiftene en del av det bildet. De avgiftsreduksjonene vi fikk gjennomslag for er selvsagt bare starten, vi vil ned på svensk nivå. For øvrig er vi helt enig med Døving, prisene i norske dagligvarebutikker burde vært mye lavere. FrPs løsning på dette er både lavere avgifter og mer konkurranse.

Runar Døving mener imidlertid at bransjen selv ikke er verken interessert i eller føler behov for å sette prisene langt ned:

- Om polet hadde solgt vann, hadde det skapt mer konkurranse enn hva dagligvarekjedene greier. Det alkoholfrie ølet er billigere på polet enn på Meny. Det sier sitt.