Hallgeir Kvadsheim og Lene Drange, kjent fra TV3-programmet «Luksusfellen», har hjulpet mange med økonomiske problemer. Nå avliver de myter om boligkjøp og privatøkonomi.

Myte 1: Boligkjøp er risikofritt

Kvadsheim forteller at han får ofte høre at boligmarkedet er risikofritt. Han er absolutt for at folk skal kjøpe seg bolig, men det er viktig å være klar over at du faktisk kan tape penger på det også.

- Jeg tror denne myten henger sammen med at markedet har gått nesten ubrutt oppover siden 1993. Men etter Kristianiakrakket i 1899 tok det faktisk 90 år før man gikk i pluss i markedet igjen, sier han.

Kvadsheim tror ikke akkurat dette gjentar seg igjen, men påpeker at det likevel ikke er risikofritt å kjøpe bolig. Du kan faktisk tape penger ved salg.

- Det er høye kostnader ved kjøp og salg, og eier du en bolig i kort tid, kan du få tap selv om markedet stiger, sier Kvadsheim.

Til tross for en solid boligprisøkning i 2020 måtte nær én av fire selge boligen sin med tap ifjor, ifølge Prognosesenteret. Om boligmarkedet går bra eller ikke, henger sammen med rentenivået og arbeidsledighet, påpeker Kvadsheim.

Les også: Advarer mot kostbar boligfelle: – Dette er ikke folk flest klar over (+)

Også «Luksusfellen»-kollega Drange erfarer at en del tror at bolig er en sikker investering. Hun påpeker at det kan skje mye som er utenfor din kontroll.

- Mange ser bort fra vedlikehold av boligen som kan koste deg mye penger. Men det kan også være en hendelse i nærområdet der du bor som gjør at boligmarkedet går ned, sier hun.

- Banken er ikke så interessert i at du selge boligen din om du ikke får igjen nok penger til å dekke det du skylder banken. Da kan du bli sittende med en bolig og boliglån du ikke vil ha, sier Drange.

Les også: Avliver seiglivet myte om gjeld: - Det er bare tull

Audi-elbil er billigst: – Ikke lurt å kjøpe

Myte 2: Lånet bør stå på ektefellen som tjener mest

Å la for eksempel boliglån stå på den ektefellen som tjener mest, er en misforståelse Kvadsheim tror henger igjen fra før skattereformen i 1992.

- Etter den gangen har det vært flatt rentefradrag på 22 prosent uansett lønnsnivå, sier Kvadsheim.

Les også: Lise (33) investerer i én type aksjefond – nå er hun millionær (+)

Unntaket er om du tjener under personfradraget på 52.450 kroner, og inntekten din er vedvarende lav. Men dette gjelder ikke så mange.

- Årsaken til at lånet ikke bør stå på en som tjener så lite, er at du da ikke betaler skatt og dermed ikke får rentefradragene, sier Kvadsheim.

Myte 3: Du trenger 100 prosent fast jobb for å få lån

- Det kan kanskje stemme i lokalbanker, men i de litt større banken må du ikke ha det, sier Lene Drange.

Hun forklarer at det er veldig mange som driver egen bedrift, enten man er rørlegger, tømrer eller influencer, og da kan man ha varierende inntekt. Det er likevel mulig å få lån.

- Du kan vise til regnskapet i eget selskap, og kontrakter på avtaler om oppdrag som kommer, sier Drange.

Så lenge du kan vise til god inntekt, og en viss sikkerhet form av ditt navn og omdømme i bransjen du er i, er det mulig å få boliglån.

- Husk at bankene tjener jo også penger på at du tar opp lån, sier Drange.

Les også: Eksperter ut mot skattekort-felle: Dette må du endre nå

Myte 4: Får eierandel i kjærestens bolig ved å vise til nedbetaling på lånet

Spesielt blant unge voksne er det mange som flytter inn i kjærestens selveide bolig. Da er det noen som velger å dele boliglånet i to, slik at begge betaler like mye.

- En del tror at banken kan se at du har betalt halvparten av lånet, og at det gir deg en eierandel i leiligheten. Men banken bryr seg ikke om du har betalt ned på lånet til kjæresten, sier Drange.

Det kan derfor oppstå problemer ved et brudd. For å unngå dette, er det lurt å lage en samboerkontrakt når dere flytter inn og det er god stemning. Der kan dere bli enige om en eventuell kompensasjon for å betale ned på lånet til kjæresten, eller at man får kjøpe seg inn etter en viss tid som samboere.

- Det er dere to som må finne ut av dette, og avtale det dere imellom, påpeker hun.

Man kan godt spørre banken om økonomiske råd, men til syvende og sist er det du selv som må ha kontroll på egen økonomi og hva du har krav på.