Gå til sidens hovedinnhold

Avslører milliard-tap for nordmenn: – Det viktigste dokumentet siden 2. verdenskrig

Avsløringen kom fram i hva porteføljeforvalteren kaller etterkrigstidens viktigste offentlige dokument.

Tirsdag morgen skrev Trym Riksen, leder av porteføljeforvaltning i Gabler, en artikkel i DN (bak betalingsmur) om Finansdepartmentets bevisste avvik fra byggnormen i finansfaget. På instrukser fra Finansdepartementet har Norges Bank fulgt en spesialindeks når de har plassert nordmenns penger i stedet for å følge en markedsvektet indeks.

Vårt Oljefond forvaltes av Norges Bank og Finansdepartementet. Norges Bank har det operative ansvaret med å plassere pengene, men følger retningslinjene fra departementet.

Referanseindeksen Oljefondet har fulgt er konstruert av Finansdepartementet og ikke tilgjengelig for offentligheten.

Les også: Norge går med dundrende underskudd - staten betaler nå for 2 av 3 kroner som brukes i Norge

Kjernen i saken er at Norges Bank har investert tungt i aksjer i Europa og mindre i amerikanske aksjer. Det har kostet nordmenn 600 milliarder kroner i tapt avkastning fra perioden 1998 til 2020.

Årsaken bak å investere i Europa var å blidgjøre handelspartnere. Da fondet var nylig opprettet var tankegangen preget av å ha valutareserver og eie verdipapirer hos våre handelspartnere.

Ved to tilfeller i 2010 og 2012 har Norges Bank anbefalt Finansdepartementet å bruke en markedsvektet indeks i stedet for spesialindeksen. Etter det begynte forvaltningen å gradvis vende mot en markedsvektet portefølje.

– Oljefondet har fortsatt et stort veddemål på Europa. Finansdepartementet har bestemt at veddemålet skal reduseres noe, men ikke fjernes helt. Vi har ikke et særskilt syn på Europa fremover og anbefaler kundene våre generelt om å ikke ta store veddemål på regioner men ha markedsvekter som en rettesnor i forvaltningen, sier porteføljeforvalteren.

Les også: NHO mener koronapandemien har gitt varige økonomiske sår

Riksen spår at det vil ta flere tiår før vi kan tjene inn avkastningen vi har tapt. I tillegg var han overrasket over at det er Norges Bank i rapporten «Investing with a mandate» fra august i fjor som avslører feilallokeringen. Riksen mener beskjeden burde ha kommet fra departementet selv.

– Veddemål på Europa

– Det viktigste i denne saken er åpenhet. Veddemålet på Europa som kilde til tap eller gevinst i hundremillionerklassen burde man kommunisert om underveis. Her har man ikke helt visst omfanget av gapet mellom Oljefondet og markedsindeksen. Hvis Oljefondet hadde vært et vanlig kombifond med fondskurser i avisen hadde man sett hvordan det går på daglig basis, sier Riksen i en telefonsamtale med Nettavisen.

– Store avvik krever stor åpenhet

Riksen forstår ikke hvorfor referanseindeksen er hemmelig.

– Vi ble overrasket selv over at spesialindeksen er utilgjengelig. Mange som kjenner Oljefondet godt tror indeksen er åpen og tilgjengelig, men det er den altså ikke, konstanterer Riksen.

Han påpeker at det er greit å gjøre ekstraordinære avvik fra finansfaget, men det krever åpenhet.

– Aktiv forvaltning er ofte naturlig, men da må man være helt åpen på hva ens ekstraordinære avvik bidrar med. Store avvik krever stor åpenhet. Åpenhet rundt avkastningen i forhold til markedet er viktig, Sier Riksen.

Han påpeker at det er helt tilfeldig at vi har denne rapporten og nå kjenner til de eksakte tallene for veddemålene mot markedet.

– 600 milliarder er mye penger. Da Oljefondet falt 600 milliarder kroner i verdi kroner under finanskrisen, ble det en opplevelse som Kristin Halvorsen i dag sier hun vil huske helt til hun sitter i et hjørne på sykehjemmet, poengterer Riksen.

Han mener man bør ha gode prosesser for å sørge for at kunden forstår avkastningsresultatene og at dette gjelder både for oljefondet og ellers.

– Hvis Oljefondet hadde rapportert regelmessig hvordan avkastningsresultatet ble i forhold til markedet slik Norges Bank gjorde i denne ene rapporten – og ikke bare en spesialindeks – hadde ikke tapet på 600 milliarder vært en overraskelse for folk flest, sier Riksen.

Porteføljeforvalteren kaller dokumentet fra Norges Bank det viktigste offentlige dokumentet i etterkrigstiden. Nettopp fordi det tallfester hvor mye avviket fra bransjenormer har kostet nordmenn.

Nå mener Riksen det er viktig å ha en diskusjon om slike avvik slik at man kan styre forventningene bedre og avklare hvem som har ansvaret for gapet i avkastningen mellom Oljefondet og markedet.

Les også: Oljefondet har fått tusenvis av henvendelser: – Pensjonsformuen skal ikke bygges på okkupasjon

Ikke basert på veddemål på Europa

Nettavisen har vært i kontakt med Finansdepartementet og de mener ikke referanseindeksen benyttet har vært skjult for offentlig innsyn.

– Sammensetningen av referanseindeksen framgår av mandatet til Norges Bank, som er offentlig og kan leses av alle. Det er også slik at Norges Bank rapporterer om den geografiske sammensetningen av fondets referanseindeks når fondets resultater legges frem hvert halvår, sier ekspedisjonssjef i departementet, Espen Erlandsen.

De påpeker at alle veivalg i forvaltningen av fondet er forankret i Stortinget og er basert på faglige utredninger, råd fra Norges Bank og grundige vurderinger av avkastning og risiko på lang sikt.

Videre hevder de at investeringsstrategien til fondet ikke er basert på et bestemt markedssyn for enkeltregioner, eller på et veddemål om Europa.

– Strategien er basert på bred spredning av investeringene, høsting av risikopremier og kostnadseffektivitet, fortsetter Erlandsen.

Les også: Vaksinekrøll: Sjeføkonom mener Norges Bank bør utsette renteøkningen

Oljefondet er ikke et hvilket som helst fond

Finansdepartementet har nylig gått gjennom den geografiske fordelingen for aksjer.

– Da pekte vi på at Nord Amerika synes å være overrepresentert i den friflytjusterte FTSE Global All Cap indeksen sammenlignet med regionens andel av den samlede verdien av det globale aksjemarkedet. Dette er noe av bakgrunnen for at vår referanseindeks er vektet noe ned i Nord-Amerika og tilsvarende noe opp i Europa, sammenlignet med standardindeksen, forklarer Erlandsen.

I utvalget av referanseindeks er det mange hensyn å ta. Departementet mener det er bred faglig enighet om at andre forhold bør vektlegges, som for eksempel investors særtrekk.

– Standardindeksene ivaretar mange hensyn, men ikke alle hensynene til et stort, langsiktig og statlig eid fond.

I den nye referanseindeksen som ble lagt frem i fondsmeldingen er allokering ganske annerledes. Med denne indeksen vil nesten halvparten av fondets aksjeplasseringer være i Nord-Amerika og dette er nesten det dobbelte av Europa.

– Tror på bredere sammensetning

Avslutningsvis mener Finansdepartementet at det har vært åpenhet om avkastningen ved flere anledninger.

– At fondets referanseindeks for aksjer har hatt lavere avkastning enn en markedsvektet indeks justert for fri flyt, er rapportert senest i fondsmeldingen for 2021. I fondsmeldingen for 2020 viser vi også historisk avkastning og risiko på fondets referanseindeks opp mot alternative indekser, herunder en friflytjustert indeks. Det er for øvrig slik at Nord Amerika er overrepresentert i denne indeksen sett i forhold til regionens andel av den samlede verdien av det globale aksjemarkedet, sier Erlandsen.

Avkastningene i de forskjellige regionene har variert over tiden.

– Mens europeiske aksjer hadde en høy avkastning før finanskrisen, har avkastningen de senere årene vært lavere, og de siste årene har avkastningen i Nord-Amerika vært spesielt høy – særlig for IT-aksjer. Det vil alltid finnes mer konsentrerte indekser som i perioder gir høyere avkastning, men vi tror en bredere sammensetning godt ivaretar hensynet til risikospredning på lang sikt, avslutter Erlandsen.

Les også: Oljefondet har fått tusenvis av henvendelser: – Pensjonsformuen skal ikke bygges på okkupasjon