Historiene til flyktningene Ghuroub Alaziz (41) og Mumdooh (43) har sendt sjokkbølger gjennom lokalsamfunnet i Ringerike, og mange har bedt om en forklaring fra kommunen.
Hverken 41-åringen eller 43-åringen kjenner seg nemlig igjen i flertallet av de til sammen 272 timene som kommunen oppgir å ha hjulpet dem.
Ifølge timelistene skal flyktning og firebarnsmor Alaziz ha fått hjelp av kommunen i 88 timer, hvorav 21 av dem er datomerket fra tiden før hun kom til Norge. Hun kjenner bare igjen fem av timene.
Kommunen har loggført at en annen flyktning, tobarnsfaren Mumdooh, har fått hjelp i Drammen i 17 timer. Men han har aldri vært i Drammen - og kjenner kun igjen 16 av de 184 timene kommunen har loggført.
Onsdag ettermiddag skriver Ringerike kommune i en melding at saken har vært under etterforskning av politiet siden august 2020.
Nettavisen/Ringerikes Blad jobber for å få bekreftet denne informasjonen fra politiet. Onsdag kveld kan ikke Sør-Øst politidistrikt bekrefte at de har mottatt en anmeldelse eller at saken er under etterforskning.
Mottok varslingssak i 2020
Den tidligere kommuneansatte Seyed F. Hosseini, som stod frem med sin historie i Nettavisen/Ringerikes Blad nylig, varslet om en rekke kritikkverdige forhold i kommunens flyktningtjeneste. Her står de omtalte timelistene sentralt.
I pressemeldingen sier lederen av kommunens varslingssekretariat Trude Bredal Steinmo at kommunen mottok varselet i juli 2020 og at sekretariatet kontaktet politiet om saken i august samme år.
- Selve varslingssaken, hva angår arbeidsrettslige forhold, ble behandlet og avsluttet i oktober 2020. Kontrollutvalget ble orientert i saken i et lukket møte i april 2021, sier Steinmo.
Kommunen skriver ikke hvorfor saken ble avsluttet i fjor høst.
Formannskapet i Ringerike kommune ble orientert om varslingssaken onsdag etter å ha krevd mer informasjon fra kommuneadministrasjonen i forrige uke. Et enstemmig formannskap gikk inn for å lukke møtet. Dermed fikk ikke Ringerikes Blad overvære orienteringen.
Nettavisen/Ringerikes Blad var i kontakt med politiet om saken i slutten av august etter tips om at forholdet var anmeldt. Da var ikke politiet kjent med at det forelå en anmeldelse mot Ringerike kommune - ei heller at saken var under etterforskning.
I pressemeldingen onsdag skriver imidlertid kommunen at politiet har etterforsket saken siden august 2020.
- Ringerike kommune har fulgt rådene vi har fått fra politiet om ikke å informere offentlig om dette. Kommunen har nå informert politiet om at vi sender ut en pressemelding med denne informasjonen, som da også vil forklare hvorfor vi har måttet svare på den måten vi har gjort på spørsmål om saken i avisen, skriver kommunen.
- Kan ha noe med forståelsesrammen å gjøre
Rådmann Tore Isaksen ble under et intervju med Nettavisen/Ringerikes Blad i august konfrontert med spørsmål om hvorfor kommunen førte tilsynelatende falske lister og hvorfor listene ble produsert. Senere trakk Isaksen uttalelsene han ga om saken.
I kommunestyret i forrige uke fortalte Isaksen imidlertid at kommunen vil reagere sterkt dersom det viser seg at listene ikke er basert på faktisk utført arbeid og er koblet til søkbare midler fra staten.
– Da er det korrupsjon i kommunen, sa Isaksen.
Kommunen har i flere omganger fremholdt at listene har blitt laget for intern oversikt. Senest i et leserinnlegg tirsdag skriver kommunikasjonssjef Mats Øieren og kommunalsjef Marianne Mortensen at listene ble produsert til «kartlegging av ansattes arbeidsoppgaver og brukeres tjenestebehov».
I leserinnlegget skriver kommunalsjefen og kommunikasjonssjefen følgende om at både den tidligere kommuneansatte Seyed F. Hosseini og de to flyktningene mener at listene er grunnleggende feilaktige:
«Når det gjelder påstandene om at listene inneholder feil, så kan noe av forklaringen på det ha med forståelsesrammen å gjøre».