Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) har fått tåle mye tyn på sosiale medier for det mange regner som en tullete statsrådspost.

Inkludert statsminister Erna Solberg teller regjeringen nå 20 personer, alle med solide millionlønninger og andre frynesgoder. Men det er småpenger når vi vet at statsrådene i gjennomsnitt styrer virksomheter på 70-80 milliarder kroner hver i årlige kostnader.

Her er en nyttig lenke: Regjeringens medlemmer

I riktig gamle dager, det vil si for noen tiår siden, var arbeidsformen slik at statsrådene i hovedsak stolte på hjelpen de fikk av et nøytralt byråkrati. I dag er det politiske apparatet stuffet opp for å tåle påkjenningene.

Bare i Erna Solbergs regjeringstid har det politiske apparatet økt fra 71 til 92 medarbeidere - med ti flere statssekretærer og syv flere politiske rådgivere.

Da Kjell Magne Bondevik tok over som statsminister i den forrige blågrønne regjeringen styte han landet med bare 34 personer i det politiske apparatet.

Faktisk er det en tendens som både Jens Soltenberg, Kjell Magne Bondevik, Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland og Kåre Willoch har fulgt at de trengte flere folk desto lenger de satt med regjeringsmakten.

Se oversikten her: Regjeringsmedlemmer og rådgivere siden 1814

Hva det kommer av, kan man spekulere på. Sunn fornuft skulle tilsi at rutine som ledelse gjør at man blir mer effektiv og trenger færre rådgivere, ikke flere.

Men slik er det altså ikke i regjeringsapparatet.

Erna Solberg alene har syv statssekretærer, mens antallet varierer fra fem hos finansministeren til en hos flere departementer (distrikts- og digitaliseringsministeren har to).

I alt 47 personer fordelt på 46 årsverk som statssekretærer viser oversikten på nettsidene til regjeringen.

I tillegg får alle statsråden en personlig rådgiver hver, altså 20 stillinger til.

  • 20 statsråder
  • 46 statssekretærer
  • 20 personlige rådgivere
  • 86 i regjeringsapparatet

Dette er faktisk ikke nye personlig rekord. Den hadde regjeringen ved forrige årsskifte med ialt 92 årsverk i det politiske apparatet.

I det store bildet er selvsagt det politiske apparatet en pølse i slaktetiden, men bare lønningene utgjør rundt 100 millioner kroner i året.

  • Statsministeren tjener 1.735.682 kroner i året
  • Regjeringsmedlemmene tjener 1.410.073 kroner.
  • Statssekretærene ligger rundt en million kroner, mens politiske rådgivere har en lønn på snaut 750.000 kroner i året.

Under den uhøytidelige meningsmålingen fortsetter kommentarartikkelen med noen fakta om en annen vekstnæring i departementene, nemlig kommunikasjon.

Ser vi på sentraladministrasjonen totalt sett, så er det ikke bare den politiske ledelsen som svulmer.

En annen vekstnæring er alle som jobber med kommunikasjon i departementene. Bare i Finansdepartementet består kommunikasjonsenheten av seks personer, mens statsministerens kontor har syv personer på kommunikasjon.

Så kommer selvsagt den ordinære ledelsen og de flere tusen som utfører arbeid som konsulenter og utredere i departementene.

Moralen er at noen må lede, andre må lede lederne, mens atter andre må styre dem politisk og forklare hva som skjer.

Sånn har det blitt.

PS! Hva mener du? Er det for mange eller passe antall politiske ledere i departementene? Skriv et leserbrev!