Banksjef Øyvind Thomassen i Sbanken er svært fornøyd med hva de har fått til i sparemarkedet. Thomassen sier til Nettavisen Økonomi at banken i 2020 hadde en veldig god vekst i innskudd.

Det skyldes at spareraten var høy, og landets første digitale bank så også en enorm vekst aksjehandel og fond. Hele 1 av 4 fondskroner, 26 prosent, gikk i 2020 ifølge Thomassen til Sbanken, selv om bankens totale markedsandel er mye lavere.

– Enda mer oppsiktsvekkende er at 9 av 10 fondskroner havnet i ESG-merkede fond (etiske fond, red.anm.), det er helt utrolig, sier en entusiastisk banksjef.

Les også: Sbanken med kraftige rentekutt: - Kundene strømmer til

Setter standard

Han mener banken har litt standarden i fondsmarkedet for personkunder med bare å ha 0,06 prosent i margin for indeksfond. Men i dagens fondsmarked er det et toprissystem, der du i tillegg må ut med et honorar til fondsforvalteren. Det ligger typisk på 0,15-0,23 prosent for et indeksfond.

Sbanken produserer ikke selv disse fondene, men distribuerer fond fra KLP og andre fondsleverandører. Det kan bli for mange fond å velge mellom for kundene, da må roboter tre støttende til.

– Våre kunder skal har tilgang til de beste forvalterne i Norge og i verden, men det er ikke alle kundene som velger fond selv. Flere og flere bruker en robot, som stiller enkle spørsmål og gir en god rådgivning og gjør det enkelt kunden. Våre sertifiserte rådgivere bruker også disse robotene, forteller Thomassen.

Les også: Elleville tall for Sbanken etter rentefinte

Taper lite

Sbanken la torsdag frem regnskapstall som viste lave tap på utlån og faktisk lavere tap i koronaåret 2020 enn i 2019.

Det virker paradoksalt og i sterk kontrast til advarslene Geir Grindland i InkassoPartner nylig kom med til Nettavisen. Grindland menervi er ved et kokepunkt i inkassomarkedet.

Men på spørsmål om Sbanken frykter en taps- og konkursbølge fremover og en inkassoboom, Thomassen:

Normalt

– Nei, vi gjør ikke det. Generelt har vi tett kontakt med kundene våre, og vi oppfordrer dem til å ta kontakt med banken. Vi innvilget mange avdragsfriheter i vår, men nå er nesten alle tilbake og betaler som normalt.

Thomassen er derfor ikke veldig bekymret for tapsutviklingen. Han har sagt til aksjeanalytikerne som følger Sbanken, at de kan regne med rundt 0,1 prosent i tap av totale utlån. Med utlån på 83,4 milliarder skulle det tilsi drøye 80 millioner i et normalår.

Det er lavere enn tapsavsetningene i både 2019 og koronaråret 2020. Hovedforklaringen er at 80 milliarder av lånene er sikret med pant i bolig eller bil. Sbanken har svært lite forbrukslån og andre usikrede kreditter.

Les også: Inkassotoppen slo gjeldsalarm - nå slår banksjefen tilbake

Innstramminger

– Gjennom 2019 og 2020 gjorde vi innstramminger på forbrukslån, og vi innvilger strengt tatt ikke lån i høyrisikoklassene. Den store effekten fikk vi da gjeldsregisteret kom sommeren 2019, da ble det gjort en del innstramminger, forteller Thomassen. 95 prosent av utlånene i banken er med pant i bolig.

– Hvor mye kan dere takke gjeldsregisteret for?

– Gjeldsregisteret like viktig for kundene som for bankene. Det var eksempler på kunder som nesten samtidig kunne låne i flere banker og satte seg selv i vanskelig situasjon. Gjeldsregisteret er positivt for alle og bidrar til en holdbar utlåning, svarer Thomassen.

Han minner om at bankene også har frarådingsplikt over for lånekundene. Og boliglånet er som regel det siste kundene misligholder. Rente- og avdragsbelastningen skjer gjennom direkte trekk fra lønnskontoen rett etter lønningsdagen.

Etterslep?

– Men er det ikke alltid et etterslep i misligholdet under slike nedturer vi er inne i?

– Det du merker, er når kundene begynner å slite. Det som driver tapene, er usikrede lån og kreditter, såkalte blancolån. Men her har vi altså strammet inn, svarer banksjefen.

Sbanken tilbyr i dag 1,85 prosent i effektiv rente for et boliglån innenfor 75 prosent belåning. Med det er banken langt fra prisledende. Thomassen sier de endret litt på prisstrukturen i løpet av 2020, dels ut fra belåningsgraden og dels ut fra lånets størrelse.

– Vi skal være konkurransedyktige på lån med litt høyere belåningsgrader. Vi skal være relevante for kunder som flytter fra hus til leilighet eller hjelper ungene inn i boligmarkedet. For å bli enda mer relevante for disse kundene, må vi ha de rette produktene.

Les også: Nå kan du gjøre et fastrentekupp - men det haster

Ingen forhandlinger

Handelsbanken svarer alltid at deres renter skjer på individuell basis, og at rentene de oppgir Finansportalen.no er veiledende renter. Med Sbanken er det motsatte tilfelle.

– Vi har siden starten i 2000 vært hundre prosent transparente og inngår ikke forhandlinger med kunder. Det handler om å holde det vi lover og være lette å forstå. Her skiller vi oss nok litt fra andre banker, sier Thomassen.

– Det er en veldig tøff konkurranse om boliglån med en belåningsgrad under 50 prosent. Her kan vi ikke bidra med så mye ekstra, men vi skal være til stede med god rådgivning i kjøpsprosessene, sier banksjefen om strategien.

Høyere belåning

Gjennomsnittlig belåningsgrad i den eksisterende boligporteføljen var i fjerde kvartal nede på drøyt 53 prosent. Snittet for nye boliglån var ifølge Thomassen på 65 prosent. I et stigende boligmarked, som vi er inne i nå, vil belåningsgraden over tid gå ned,

Sbanken hadde ingen netto tilvekst av kunder i fjerde kvartal. Det skyldes blant annet avgang av lån med lave marginer. Thomassen sier de vokser ganske bra og mer og mer på lån til boligkjøp med litt høyere belåningsgrad.

– Vi håper avgangene normaliserer seg, sier banksjefen.

To bein

– Hva er den overordnede strategien til Sbanken på personmarkedet fremover?

– Det er to viktige bein for oss, der det ene er å være en veldig enkel og brukervennlig hverdagsbank. På innsiden av banken krever det at vi er ekstremt kostnadseffektive og skalerbare. Det andre beinet er at vi skal være skikkelige gode på sparing for det norske folk.

– Da må det være enkelt å få folk til å starte med sparing, og det er små marginer. Bank er et volumspill, der du er nødt til å ha ekstremt skalerbare plattformer, svarer Thomassen.