Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) la i forrige uke frem ferske tall om barnefattigdommen i Norge (se faktaramme lenger ned). Tallene viser blant annet at barnefamilier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken.

Barn med innvandrerbakgrunn utgjør 55,6 prosent av alle barna i lavinntektsgruppen, mens andelen minoritetsbakgrunn i Norge ved årsskiftet utgjorde om lag 18 prosent. Med andre ord snakker vi om tre ganger så mange innvandrerfamilier i lavinntektsgruppen som den generelle andelen skulle tilsi.

Denne klare forskjellen har Høyre fått med seg, og regjeringspartiet mener de seneste tallene bekrefter en lengre utvikling.

Les også: Økende fattigdom blant barn av innvandrere

Problem uansett

- Jeg vil si to ting. Barnefattigdom er et problem uavhengig av årsakene. De viktigste tiltakene på lang sikt er jobb og skole. Jo flere foreldre som er i jobb og jo flere barn som går i en god skole, desto flere familier kan vi løfte ut av fattigdom, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Nettavisen Økonomi.

- De seneste tallene bekrefter det vi har sett tidligere. Barnefattigdommen har økt først og fremst blant familier med innvandrerbakgrunn. Økningen henger derfor sammen med innvandringen. Men venstresiden vil gjerne se bort fra at innvandringen og tror at en liberal politikk ikke får noen konsekvenser, fortsetter han.

Røe Isaksen mener det er mye vanskeligere å få integrert folk når de faller utenfor arbeidslivet. Han peker også på at flere med innvandringsbakgrunn bosetter seg i bestemte områder i storbyene.

Utenforskap

- Da ender flere opp i en form for utenforskap. Ved siden av det vi må gjøre i Norge, er det viktig å ha kontroll på grensene og en stram innvandringspolitikk. Selv verdens beste integreringspolitikk vil ikke kunne hindre økte sosiale forskjeller dersom vi åpner opp for mye høyere innvandring, sier Røe Isaksen.

Han er ikke overrasket over utviklingen, fordi det økende antallet barnefamilier med innvandringsbakgrunn på fattigdomsstatistikken har han sett over flere år.

- Denne utviklingen startet for alvor i 2011. Den store utfordringen er det som kan bli en eksplosiv kombinasjon av de som både faller utenfor arbeidsmarkedet og skolesystemet, og som heller ikke føler seg hjemme i Norge. Det er en farlig kombinasjon, advarer næringsministeren.

I tabellen under har vi gjengitt utviklingen for antall barnefamilier som lever under fattigdomgrensen fra 2006 til 2017, splittet opp på familier med og uten innvandringsbakgrunn.

Kilde: SSB

Som vi ser av tabellen er antallet fattige barne med innvandringsbakgrunn i perioden over doblet, fra 26.149 til 58.671. Tilsvarende tall for barn av familier som ikke er innvandrere, er en økning fra 41.175 til 46.689. Innvandrerbarna står for over 80 prosent av den totale veksten.

Fått flere løft

Røe Isaksen (41) sier at for de av oss som husker tilbake for 20 år siden, var det minstepensjonistene som ble trukket frem når det gjelder fattigdom. Men minstepensjonistene har i disse årene fått et løft flere ganger, så det er blitt færre på minstepensjon i fattigdomsstatistikken.

- Den nye fattigdomsgruppen er barnefamilier i storbyer, og her er det en sterk overrepresentasjon av barn av innvandrerfamilier. Barnefattigdommen er størst i en by som Oslo, og her er det en klar sammenheng mellom fattigdom og familier med innvandringsbakgrunn.

- Jeg tror ikke det er slik fordi det rødgrønne byrådet i Oslo ønsker en slik utvikling, sier Røe Isaksen.

Les også: 10 ting som kjennetegner fattige barn i Norge

Skole og jobb

- Kan man politisk vedta å avskaffe barnefattigdom?
- Nei, man kan ikke simpelthen veda at den skal forsvinne, men vi kan føre en politikk som gir flere en sjanse. Kristin Halvorsen i SV sa i sin tid at dette bare handlet om politisk vilje, men den rødgrønne regjeringen lyktes ikke, svarer Røe Isaksen.

- Vi må angripe årsakene til barnefattigdommen, og årsaken ligger i skole og jobb. Det hele blir mye vanskeligere hvis venstresiden får gjennomslag for en langt mer liberal innvandringspolitikk.

- Hva er Høyres viktigste forslag til å gjøre noe med barnefattigdommen?
- Det er målrettede fattigdomstiltak, som støtte til fritidstilbud og at barn kommer på sommerferie. Vi gjøre må vårt ytterste for at barn ikke rammes av foreldrenes livssituasjon. Her er det aller viktigste å utjevne de sosiale forskjellene som forsterker seg gjennom skolen, svarer den tidligere kunnskapsministeren.

- Barn må lære å lese og skrive så tidlig som mulig. En av store utfordringene med fattigdom er at den går i arv gjennom generasjoner. Barnefattigdom blir til voksenfattigdom.

Lei krokodilletårer

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget har ikke overraskende en helt annen innfallsvinkel til fattigdomsproblemet enn Høyre.

- Jeg er ganske lei av krokodilletårer og prat om barnefattigdom, at en «føler så med» disse barna som ikke får være med på ting. Barnefattigdommen øker år for år. Dette handler i første omgang om penger og i andre omgang om en reell arbeidslinje, og ikke en fattigdomslinje som denne regjeringen legger opp til, sier Andersen.

Hun anbefaler Solberg-regjeringen å starte med de tre B-ene: barnetrygd, bostøtte og barnetillegg til uføretrygd. I sistnevnte ordning kan man ha rett til barnetillegg hvis man er uføretrygdet og forsørger egne barn eller fosterbarn som er under 18 år.

Treffer godt

- En økning i barnetrygden treffer godt for særlige enslige forsørgere og de med tre og fire barn som sliter. Barnetilleggene til uføretrygden er kraftig redusert av denne regjeringen og fører til en permanent lavinntekt gjennom hele barndommen.

- De med lavest inntekt, mister 20.000-30.000 kroner i året, og det er forferdelig mye penger for de som de ikke kan jobbe overtid, sier en opprørt Andersen.

Hun har også et klart budskap til kommunene om ikke å redusere i sosialtrygden fordi barnetrygden regnes med i inntektsgrunnlaget.

- Midlene tas fra de fattigste barnefamiliene. Jeg har tatt dette opp med departementet. Det er snakk om mange penger, 300-400 millioner kroner i året i sum for hele landet. Kommunene kan, men de må ikke avkorte i tygden, og SV vil stoppe dette både sentralt og i kommunene, sier Andersen.

Stått stille

Når det gjelder bostøtte, peker SV-politikeren på at det utbetales like mye nå som for ti år siden. Dette, til tross for at det i mellomtiden er blitt en halv million flere innbyggere i Norge.

- Dessuten har inntektene til lavinntektsgruppene stått stille og for noen blitt redusert, mens boutgiftene har økt nesten eksplosivt. Færre mottar bostøtte, og bostøtteandelen utgjør mindre enn tidligere. Boutgiftene er det som slår hardest på økonomien. Med en bedre bostøtte ville mange familier ha klart seg bedre.

- Er det de borgerlige regjeringspartiene som har hovedansvaret for utviklingen med flere fattige barn i Norge?
- Det tar regjeringen nøyaktig fem sekunder å endre skattesystemet. De rike har fått mange tusenlapper i uken ekstra i skattelettelser, mens regjeringen systematisk og målrettet har lett etter kutt som har rammet de svakeste, svarer Andersen.

Les også: Regjeringen: Andelen fattige med innvandrerbakgrunn nesten doblet de siste 10 årene

Det motsatte

- Men kan man politisk vedta å avskaffe barnefattigdommen?
- Nei, det er ikke så enkelt, men det er veldig mange ting man kan gjøre. Regjeringen har gjort det motsatte, ved målrettet å hjelpe de rikeste og å kutte for de vanskeligstilte. Mens rike stimuleres med gulrøtter, som Høyre vil, stimuleres de fattige med pisk.

- Å redusere barnefattigdommen er ikke skadelig for norsk økonomi, folk blir syke av å være fattige. En av de siste virkelige stygge tingene fra regjeringen, er endringen i reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP), red.anm.), tordner Andersen.

Les også: Norge får stadig flere fattige barn, og de aller fleste er barn av innvandrere

Målet med endringen er å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere.

- Men regjeringen har i stedet sendt folk på hodet ut i fattigdom, ved at de sendes ut ett år i karantene før de kan motta sosialpenger. Folk blir bedt om å selge bilen og huset, og det er helt unødvendig.

- Dette er en systemfeil for folk som er blitt gående ledige for lenge, men da må man rette på systemet og ikke gå løs på brukeren som regjeringen har gjort, hevder SV-representanten.

Andersen mener endringen går ut over brukere med dårlig helse og unge arbeidsledige som prøver å skaffe seg den kompetansen som de vil ha og som arbeidslivet etterspør.

Bedre språkopplæring

- Men hvordan kommenterer du den uforholdmessige høye andelen av barnefamilier med lave inntekter som har innvandrerbakgrunn?
- Vi er nødt til å bedre språkopplæringen og introduksjonsprogrammet og slutte å snakke ned på innvandrere slik at de ikke får ansettelse. Lutfattige barn som har innvandrerforeldre, har ikke råd til å være med på noe som helst, som skolefritidsordningen.

Men Andersen mener det er ingen grunn til å si at dette er innvandrernes feil.

- Vi må lage systemer som gjør at det er flere som klarer seg. En evaluering av introduksjonsprogrammet viste at folk får ikke fullføre kompetansen som arbeidsgiverne sier de trenger. De som sliter med hull i CV-en, må få skaffe seg nødvendig kompetanse, fremhever hun.