Gå til sidens hovedinnhold

Barnehage-debatten er ikke et sosialt spørsmål, men et økonomisk

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som tidligere barnehageansatt i 7 år, i både privat og kommunal, så kan jeg fortelle at det er mye bedre å jobbe i en privat barnehage, enn en kommunal.

Den private leide inn vikarer ved sykdom, den kommunale gjorde ikke det. Jeg jobbet helt alene på en 3-6 års avdeling i over en uke med 19 barn i den kommunale. Det skjedde aldri i den private. Der kom det en erfaren "ukjent" person dersom mer enn 1 av oss var syke.

Jeg har også et skrekkeksempel på hvorfor private er bedre enn kommunale: I den kommunale barnehagen måtte vi begynne å spare på tegnearkene (!!!!) til barna, fordi at budsjettet var brukt opp.

To måneder senere ble det kjøpt inn maling til 5000 kr og de ansatte ble satt til å male pauserommet på 100% overtidsbetaling på en Søndag. Dette var begrunnet i at budsjettet på rekvisitter var brukt opp, og det var mer penger på oppussingsbudsjettet.

Rosinen i pølsa er at dersom man ikke brukte opp post A så ble det trekk neste år. Dersom man overskred post B, så ble det "konsekvenser". Ingen tittet på bunnlinjen uansett. Det var ikke det som var viktig. Den ene styreren jeg jobbet under hadde fokus på totalen. Den andre skjønte ikke økonomi i det hele tatt, og ville bare komme seg innenfor rammene i de enkelte postene i budsjettet.

Det er en grunn til at private klarer å drive bedre enn det offentlige. De har fokus på de rette kostnadene, og jobber ut i fra det de har, i stedet for å skrike etter mer penger hele tiden. Det har blitt et mantra i offentlig sektor, og politisk diskurs, at "mer penger = bedre tjenester" hvilket er feil.