Se den tøffe duellen om rikinger og koronastøtte:

Torsdag kveld var det duket for NRK Debatten om koronamilliardene. Siden pandemien slo til har staten stengt ned mye av norsk næringsliv. Etterpå begynte støtteordningene å rulle. Det har hjulpet mange bedrifter, men også vært til frustrasjon for andre.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) erkjente at han egentlig skulle hatt seks måneder på å utrede ordningen, men at det var behov for handling. Dermed ble ikke ordningen hundre prosent rettferdig.

Les mer: Venstresiden jakter rikinger med vridde nyheter

Omtrent halvparten av støtteordningene fra staten har gått til store bedrifter. SV-politiker Kari Elisabeth Kaski problematiserte det, og mener alt for mye penger går til store selskaper med rike eiere.

Samfunnsøkonom Torfinn Harding ved Norges Handelshøyskole (NHH) mente imidlertid bedrifter ikke burde få kontanter, men heller lån. Og at de som ikke klarte seg burde gå konkurs.

– Denne påstanden om at konkurser er så kostbart er heller ikke opplagt. For eierne ja det er veldig kostbart. Men for samfunnet. Hotellet står der. Arbeidstagerne står der. Den norske fjorden er der til og med også. Hvis folk vil dra på hotell når pandemien er over, kan de begynne å tjene penger igjen, sa Harding.

Les mer: Her har dødstallene eksplodert - Norge forbereder hjelp

Programleder Fredrik Solvang spurte sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen om dette var riktig - ettersom mange fagøkonomer støtter denne linjen.

– Teoretisk har fagøkonomene rett. Men i virkeligheten er det ikke sånn, sa Stavrum og la til:

– Det er riktig hvis Choice-kjeden går konkurs, så vil hotellene stå der. Men så vil folk bli oppsagt. Da vil de få problemer med sin bank, sitt huslån, og får ikke lønn. Dette er et politisk spørsmål. Det er ikke et teoretisk økonomisk spørsmål. Er vi villig til å bruke fellesskapets ressurser på å sikre at folk har en trygg jobb å gå til?

Les også: Har fått massiv kritikk. Nå slår hun knallhardt tilbake

SV-politiker Kari Elisabeth Kaski mente det største problemet var urettferdigheten i ordningen, og at altfor mange små bedrifter blir holdt utenfor.

– Vi bruker enormt mye ressurser nå for å trygge arbeidsfolks hverdag. Ulikheten kommer til å vokse mye fremover. Det er et enormt gap egentlig, mellom det de store selskapene henter ut og det et serveringssted på Grønland kan få ut - som ikke får lån i banken, sa hun.