Det sier Kittil Aarnes, som er styreleder i et sameie i Oslo med 48 boenheter på 33 til 50 kvadratmeter.

Sammen har beboerne investert flere millioner i jordvarme og solcellepaneler. Det var først i slutten av november at sameiet så seg nødt til å ta i bruk elkjelen.

Elkjelen, også kalt elektrokjele, er definert av SNL som en varmtvannsakkumulator som varmes opp med elektrisk motstandsovn eller elektrodekjel,

– Jeg trodde det var en misforståelse

I november brukte sameiet elkjelen i tre dager totalt. Det var derfor et stort sjokk da nettleieregningen kom og beløpet var på 8.129 kroner.

– Jeg trodde det var en misforståelse. Jeg hadde ikke tenkt til å godta regningen i det hele tatt. Så fikk jeg beskjed på telefonen av kundesenteret om at beløpet stemte. Kunderådgiveren anbefalte oss å ta kontakt med en elektriker som kunne sette inn en sikring som hindret maks forbruk, sier Aarnes til Nettavisen.

Det er en kostnadspost som utgjør mesteparten av regningen, nemlig effektleddet.

Effektleddet avregnes etter det høyeste effektuttaket i løpet av en måned. For sameiet kostet effektleddet dem 7.738 kroner inkludert mva. i november.

– Vi har kommet over en effektbelastning på den timen som gjør at vi kommer i en kategori hvor selskapet kan fakturere oss på en høyere pris. Det gjelder også for alle de dagene vi ikke har brukt strøm fra dem innenfor den måneden, sier Aarnes.

Elvia mener effektleddet er hensiktsmessig og nødvendig for å unngå å bygge ut strømnettet. Les hele svaret til Elvia lenger ned.

Les også: Tidligere toppbyråkrat: - Nettleien bør bli «gratis»

Kun brukt strøm for litt over 200 kroner

Styrelederen forteller at hele sameiet reagerte på dette.

– De ble rasende. Her har vi brukt 3,5 millioner for nettopp å bruke mindre strøm. Det vi får ut av det er at vi ikke bruker noe særlig strøm, men heller får en nettleieregning som er helt hinsides. Beboere jeg har snakket med ville at vi skulle gå til anmeldelse, men det er jo staten. Det er ikke noe vits å anmelde staten, de gjør jo som de vil, sier Aarnes.

Per boenhet blir ikke regninga nødvendigvis spesielt dyr, men sameiet reagerer på at nettleieselskapet kan ta seg så godt betalt.

– Det blir på en måte ikke selve regningen, men det som blir så hinsides er at vi har brukt strøm for litt over 200 kroner, men ender opp med å betale over 8000 kroner med nettleien, fortsetter han.

Aarnes påpeker at beboerne har spart strøm og gjort flere tiltak som har blitt anbefalt av både politikere og eksperter.

– Vi har jordvarme som kutter strømutgiftene med 50 prosent, og vi har solcellepanel som også kutter i utgiftene på andre tider av året.

Les også: Den nye nettleie-ordningen utsettes

– Nå lar vi elkjelen gå døgnet rundt

Styrelederen velger å stille opp i denne artikkelen fordi han mener dette handler om vanlige folk.

– Uansett hvor mye du prøver å spare, ender du opp med å betale. Vi har fått høyere regning på den elkjelen nå etter vi har gjennomført de tiltakene, enn vi har hatt før, sier han.

Hvis de hadde ventet tre dager med å skru på elkjelen, hadde sameiet spart masse penger. Nå tyr de til en annen løsning for å få ned kostnadsposten.

– Det vi endte opp med var å bare la elkjelen stå og gå hele tiden. Da får vi ikke en topp. For oss blir det billigere å kjøre strøm døgnet rundt.

Han påpeker at dette går imot det politikerne ønsker at vi skal gjøre.

– Nå kommer vi til å kjøre elkjelen med litt mindre strøm. Det gjør at vi bruker mer strøm totalt, men unngår toppene. Vi unngår det effektpåslaget fordi vi bruker mindre strøm hele tiden, men mer strøm totalt. Det er helt meningsløst å prøve å spare.

– Dette slår motsatt vei. Det er ikke et tiltak for noe annet enn å få inn penger, legger han til.

Til slutt forteller styrelederen at han har sendt inn en klage og tatt kontakt med Forbrukerrådet.

– Jeg ringte og spurte om de faktisk hadde lov til å ta betalt for nettleie i en periode hvor vi ikke har brukt den. Da fikk jeg svar om at de har lov til å ta for hele måneden selv om man kun har brukt den én time denne måneden. Det ville være som å fylle full tank på bilen i slutten av måneden, men måtte betale statens avgifter for hele måneden, selv om du ikke brukte bilen før på slutten av måneden, avslutter Aarnes.

– Betydelig vinterdominert prising

Nettavisen har vært i kontakt med kommunikasjonssjefen i Elvia, som forklarer at kunder med høyt forbruk, ofte bedriftskunder, har allerede effektbasert tariff.

– Elvias effekttariffer for timemålte anlegg har en betydelig vinterdominert prising. Dette for å gjenspeile at kraftnettet må bygges ut for å tåle forbrukstoppene om vinteren samt at kostnadene ved å bygge nett i stor grad bestemmes av disse toppene. Hvis man reduserer maksimalforbruk i vinterperioden vil det raskt gi utslag i lavere regning, sier Morten Schau i Elvia til Nettavisen på e-post.

Den beste måten å redusere maksimalforbruket sitt på er ved å fordele forbruket så jevnt som mulig gjennom døgnet de dagene du har høyest forbruk.

– I dette tilfelle er høyeste effekttopp 92,40 kilowattime som er priset til 67 kroner kilowatt per måned. Regnestykker for effektleddet blir da 92,4 x 67 som tilsvarer 6190 kroner.

Les også: Krever to store endringer i strømpakken: - Straffer de som bor i borettslag på flere måter

Vil slippe å bygge ut nettet

Schau påpeker at det er viktig at forbrukerne setter seg inn i effekttariffene.

– Hvis man får en sånn overraskelse og finner ut at det er mer lønnsomt å bruke elkjelen hele tiden, kan det være tilfelle.

Effekttariffens formål er å flate ut forbruket for å slippe å bygge ut nettet.

– En ugunstig kunde for oss er en som bruker veldig mye strøm kortvarig, som for eksempel et snøanlegg. Da må vi bygge ut hele nettet vårt for å tåle det, sier Schau.

Det krever store investeringer som til slutt vil ende opp på forbrukernes regninger. Dette ønsker nettleieselskaper å unngå.

– Dette skal være et initiativ for å flate ut forbruket og ikke bygge ut nettet. Hvis vi slipper å bygge ut nettet på grunn av disse effekttoppene vinner alle på det, sier han.

Den nye nettleiemodellen, som egentlig skulle bli innført for alle forbrukere neste år, har blitt utsatt. Den nye modellen skulle få forbrukerne til å flytte forbruket til perioder av døgnet hvor belastningen på strømnettet er lavere.

Les også: Ekspert med dyster melding: Slik blir strømprisene i jula

– Umulig for kundene å agere etter de tre forskjellige prissignalene

Linda Öberg i Huseierne synes det er veldig uheldig hvis sameier, borettslag og husholdninger ikke ser lønnsomhet i å spare energi.

– For at vi skal nå klimamålene må vi gjøre det attraktivt og lønnsomt for folk flest å gjøre de riktige valgene. Fem år etter at regjeringen og Stortinget vedtok å redusere energiforbruket i norske bygg med 10 TWh, er vi fortsatt ikke i gang med virkemidlene som trengs.

– Å ikke satse på energieffektivisering eller gi noen gulrøtter som får folk til å spare energi er et steg i feil retning. Det siste vi trenger er en nettleiemodell som gjør det mindre lønnsomt å spare energi - stikk i strid med politiske mål, legger hun til.

Öberg mener også at det ikke finnes noen styringssystemer som er smarte nok til at de kan styre etter timespris på strøm, natt/helg-rabatt på energileddet og samtidig styre etter effektleddet.

– Da sier det seg selv at det også er umulig for kundene å agere etter de tre forskjellige prissignalene siden de kan gi helt forskjellige svar på hva som er lurt å foreta seg for å spare penger, avslutter Öberg.

Les også: Strømprisene faller for andre dag på rad