Bare i løpet av helgen fikk NAV 38.000 nye søknader om dagpenger, og de stiller seg bakerst i køen på totalt 223.000 personer uten arbeid på to uker.

Alle disse er ansatt i private bedrifter, som er kastet inn i en økonomisk krise skapt av helsepolitiske beslutninger.

Det er som økonomprofessor Victor Norman treffende har formulert det: - Myndighetene har skrudd av lyset og låst døren.

Hvis man leser Covid-19-analysen til Imperial College, så er minimal sosial kontakt og nedstengning av samfunnet eneste farbare vei for å få kontroll over koronaviruset. Helseminister Bent Høie sier at det er mer sannsynlig at de strenge tiltakene blir forlenget etter torsdag 26. mars enn det er for at de blir lempet.

Les analysen her: Effekten av ulike tiltak for å redusere dødeligheten av Covid-19

For å spare liv, er det mest fornuftig å skjerpe tiltakene enda mer i en periode. Alle i risikosonen bør holde seg inne i flere måneder, og andre må belage seg på svært lite sosial kontakt. Det betyr kroken på døren for varehandel, reiseliv, håndverksbedrifter - eller grovt sagt det meste av privat næringsliv.

Skal vi komme igjennom denne økonomisk krisen uten varige men, er tre tiltak helt nødvendige:

• Private bedrifter må få støtte til holde folk på jobb, ikke sende dem til NAV.
• Private bedrifter må få gjøre som det offentlige og gi alle ansatte full lønn.
• Private bedrifter må få kompensasjon for tapte inntekter, ikke bare nye lån.

Den erfarne konkursadvokaten Nils Holger Koefoed var gjest i podcasten Stavrum & Eikeland før helgen, og sa det helt utvetydig: Politikerne har få dager på seg for å stanse en konkursbølge. Hvis ikke risikerer vi en langvarig nedgangstid, slik spanskesyken og børskrakket var forløperne til den harde depresjonen på 1930-tallet.

Her kan du laste ned podcasten: Nils Holger Koefoed hos Stavrum & Eikeland

Hvis du ser deg rundt i byen, forstår du alvoret. Butikk etter butikk stenger fordi det ikke er noen kunder. Bare tirsdag i forrige uke kom det 60.000 nye søknader om dagpenger, og hver eneste arbeidsdag stilte 20-30.000 nye personer seg i køen.

De siste dagene har det kommet røster som mener at tiltakene mot korona må lempes av økonomiske grunner, og at det ikke er så farlig om eldre mennesker dør.

Vi trenger ikke være så kyniske, men vi må se i øynene at flere tusen mennesker vil dø av covid-19 også her i landet uten at vi kan forhindre det. Derimot har vi råd til å forsinke smitten så lenge som mulig, og samtidig berge lønnsomme arbeidsplasser igjennom krisen.

I en interessant debattartikkel i Dagens Næringsliv foreslår en av landets fremste samfunnsøkonomer, tidligere professor ved Handelshøyskolen og statsråd, Victor D. Norman, at fellesskapet tar regningen for beslutningen om å stenge ned Norge.

- Når et samstemt storting har valgt å gjøre dette, må det være fordi alle partier mener at skaden for inbyggerne ved et ukontrollert utbrudd er større enn kostnadene ved å stenge A/S Norge. Jeg vil tro at det store flertall av oss deler det synet. Stengningen koster, men den er verd prisen.

- Prinsippet bør imidlertid være at vi som fellesskap bør dekke hoveddelen av den byrden næringslivet påføres når vi velger å ta kundene fra dem, skriver Norman.

Poenget er både godt og presist, og det ligner på det sosialdemokratiske Danmark har gjort. Der får bedriftene kompensert inntektene de mister på grunn av koronatiltakene.

Hver eneste dag under krisen har Infact gjennomført en meningsmåling for Nettavisen og Amedia for å måle befolkningens frykt for korona og tillit til myndighetenes håndtering.

Målingen viser at bekymringen for egen økonomi øker. I befolkningen mellom 18 og 44 år, er nesten 30 prosent bekymret eller svært bekymret for egen økonomi.

Når man leser denne tabellen, er det lurt å huske på at de 860.000 som jobber i stat, fylke og kommune har mindre å frykte privatøkonomisk enn de 1,8 millionene som jobber i privat sektor. Trekker man fra de offentlig ansatte er altså bekymringen svært utbredt.

Sammen med Sentio har vi laget et koronabarometer som viser utviklingen dag for dag. Det viser at bekymringen er størst blant de som tjener over 600.000 i året, og som fort vil tape store beløp på å bli permittert. Her kan du se hvordan bekymringen og tilliten er for ulike grupper:

Sjekk frykt og tillit: Koronabarometeret

I Norge eksiterer en myte om at det offentlige har skutt inn 280 milliarder kroner mot korona. Det er usannt. I all hovedsak har staten stilt opp med lån og garantier. Med andre ord: Et næringsliv som hadde mye gjeld før krisen, skal ende opp med enda større gjeld etter krisen.

Man slipper ikke unna skatt, selv om den blir utsatt. Og garantiene staten stiller for banklån er garantier, ikke gaver. Sannsynligvis vil staten få igjen det aller meste fordi bankene vil kreve å få igjen pengene sine fra næringslivet.

Hvem er det da som sitter igjen med regningen for koronatiltakene?

Nesten bare ansatte og firmaer i privat sektor.

Her er noen av de utsatte arbeidsplassene:

Kunnskapsminister Guri Melby har sett dette poenget og bestemt seg for å kompensere både private og offentlige barnehager for bortfallet av foreldrebetaling.

Det koster en milliard kroner i måneden, og bidrar til å holde barnehagene åpne og folk i jobb: - Dersom noen barnehager likevel skulle permittere ansatte, vil kompensasjon og tilskudd bli avkortet, sier Melby i en pressemelding.

Fornuftig nok får barnehagene penger for å holde folk i arbeid, og ikke penger for å skyve dem ut i arbeidsledighet.

Lignende ordninger bør innføres for alle bedrifter, men i stedet er det stort sett bare gjennomført i offentlig virksomhet - mens støtten til private bedrifter stort sett er i form av lån og lånegarantier.

Det er riktignok noen avgiftskutt (lavere moms og arbeidsgiveravgift), men det aller meste av statlige bidrag kommer som lån for å holde bedriftene likvide nok til å unngå konkurs på kort sikt.

Les mer: Utsatt skatt, og garantier for nye lån

For å lage et bilde: Statens koronatiltak har forårsaket en stor ulykke, og myndighetene jobber for øyeblikket med katastrofehjelp på ulykkesstedet. De har lagt en del av de livstruende pasientene i stabilt sideleie og stoppet de verste blødningene.

Her kan du lese alle Nett på sak om koronakrisen

Byrådsleder Raymond Johansen har bestemt seg for ikke å permittere en eneste av kommunens 53.000 ansatte. Alle som kan jobber fra hjemmekontor og mottar full lønn, uansett om de er over eller under 6G (600.000 kroner).

Noen av dem har fått veldig mye å gjøre, andre har ekstremt rolige dager. Det er liten grunn til å tro at det er kø utenfor mange av de kommunale kontorene akkurat nå.

Les også

Frykter verste ledighet siden krigen: Denne gruppen blir helt skjermet

Poenget er at hvis det offentlige tar seg råd til å holde alle sine ansatte i arbeid, så må det tilsvarende gjelde privat næringsliv. Det er urimelig hvis hele regningen for «dugnaden» skal gå til private bedrifter og private ansatte.

Ikke er det særlig smart heller, hvis vi ikke skal ha høy arbeidsledighet i en årrekke fremover.

PS! Hva mener du? Er de økonomiske krisetiltakene fornuftige, eller må staten legge mer penger på bordet? Skriv et leserbrev!