Både Statnett, NVE og energiminister Terje Aasland (Ap) frykter nå at det kan bli strømrasjonering til vinteren fordi vannmagasinene kan gå tomme.

Til tross for at Statnett har hevet farenivået, har norsk strømeksport økt kraftig. Grafen under viser Statnetts egen oversikt over produksjon og forbruk i Norge siden alarmen lød.

Onsdag gikk en nær samlet opposisjon ut mot Regjeringens håndtering av strømsituasjonen, og etterspurte at Norge gjør som EU, som har tatt brede tiltak for å å fylle opp energilagrene før vinteren.

– Hvert land har ansvar for å ivareta egen forsyningssikkerhet og regjeringsapparatet har den fremste kunnskapen og ansvaret for å sette inn riktige tiltak hos oss nå. Kombinasjonen av lite vann i magasinene, lite snø i fjellene, stor krafteksport og en sikkerhetspolitisk situasjon som kan forverre seg, krever mer enn en vente-og-se-tilnærming gjennom sommeren, sa stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H) til Nettavisen..

Statsråden med krystallklar melding: – Jeg er også bekymret

I et intervju med Nettavisen svarer nå energiminister Terje Aasland (Ap) på kritikken, og kommer samtidig med tordentale og klar advarsel mot kraftprodusentene:

– Vi gjør veldig mye nettopp fordi situasjonen er svært krevende. Det er stor usikkerhet og når jeg ser tallene for eksporten for de siste ukene, er jeg også bekymret, sier Aasland til Nettavisen.


– Jeg understreker at produsentene ikke er uten ansvar. De har et betydelig samfunnsansvar som de må følge opp, og jeg forventer nå at de kan garantere for at de har fulgt opp dette samfunnsansvaret, som både NVE-direktøren og jeg har vært veldig tydelige på at påhviler dem. Det er helt klart, slår han fast.

Ifølge Aasland vil de nærmeste dagene og ukene avgjøre om han skal gi NVE nye instrukser om oppfølging av kraftprodusentene:

– Nå vil jeg vurdere om NVE skal innføre et rapporteringssystem fra kraftprodusentene som viser hvordan utviklingen er, og hvordan vi produserer kraften. Det er spesielt den regulerbare vannkraften som er viktig å beskytte, det er den som kan hjelpe oss til høsten og vinteren.

Det har vært fremmet som en forklaring at mye av eksporten den siste tiden kommer på grunn av høy produksjon av uregulerbar elvekraft som har vært fulle under snøsmeltingen.

– Om stor krafteksport i det siste skyldes mye vann i elver som ikke har reguleringseffekt, det har jeg ikke god nok innsikt i. Men jeg vurderer på bakgrunn av situasjonen og utviklinger å be NVE om å innføre et rapporteringssystem som gjør at vi får enda bedre kontroll og oversikt – og en veldig klar ramme for hvordan produsentene reagerer fra dag til dag. Da er det de største produsentene som er viktig i den sammenhengen.

– Vil være 110 prosent trygg

– Er det dette du har snakket om å gjøre over sommeren?

– Det har jeg ikke bestemt meg for, men jeg vurderer det nå. Jeg synes situasjonen er såpass usikker at jeg vil være helt 110 prosent trygg på at kraftprodusentene leverer på det som er samfunnsoppdraget. Da er det særdeles viktig for de som sitter på regulerbar kraft, altså vannmagasinene, at de er sitt ansvar bevisst, sier han.

– De nærmeste ukene og dagene vil være avgjørende for det, legger han til.

– EU har allerede startet å bygge opp lagrene. I Norge har vi hatt en vente-og-se-holdning. Da går ukene, og effektene av tiltakene blir mindre. Hvorfor gjør ikke Norge som EU?

– Det er derfor jeg sier at jeg forventer at de følger opp det samfunnsansvaret de har når det gjelder dette med reguleringskapasitet. Jeg vil forsikre meg om at de disponerer den kraften kun til det beste for samfunnet.

– Jeg er beredt til å gjøre tiltak

– Tror du det blir rasjonering?

– Akkurat nå er den sannsynligheten liten. Vi forbereder oss for det, gjør nødvendige analyser og vi ser på andre forhold som kan være viktig for å unngå rasjonering. Vi har bedt om en utredning som vi får tidlig på høsten om dette med krafteksporten, virkningene for det norske kraftsystemet, prising og så videre. Da får vi grundige analyser på bordet, og vi vil kunne ta gjennomtenkte beslutninger.

– Jeg er beredt til å gjøre tiltak hvis det skulle vise seg nødvendig, men jeg håper det ikke er nødvendig, og jeg håper veldig tydelig at kraftprodusentene følger opp det samfunnsansvaret. De forvalter en juvel i det norske kraftsystemet når de sitter på regulerbar vannkraft. Nå er den viktigere enn noen gang når vi kommer på et nivå som vi er på nå.

– Du har tidligere snakket om samtaler med kolleger i UK og EU. Har det kommer noe ut av de samtalene?

– Jeg har hatt samtaler med energiministeren i UK, og ulike miljøer fra Tyskland. Nå skal vi først ha denne utredningen, og dialogen med henholdsvis EU-kommisjonen og England. Men vi har fortløpende samtaler med dem. Jeg har vært veldig tydelig på at vi trenger å ha tilstrekkelig med energisikkerhet i Norge, og at vi ikke svekker energisikkerheten. Jeg har forklart at vi har et væravhengig kraftsystem også vi, som er sårbart spesielt når det er lav fyllingsgrad og tilsig.

Eksport og rasjonering samtidig?

– Hvordan vil strømrasjonering se ut i praksis?

– Det er en gradvis tilnærming. Statnett har fått i oppdrag å utrede SAKS-tiltakene, og det kommer de tilbake med forslag til. Og så er det en gravis eventuell rasjonering. Litt områdefokus, litt virksomhetsfokus, men jeg håper vi unngår det.

SAKS-tiltak er den tekniske beskrivelsen for inngrep som skal gjøres i en «svært anstrengt kraftsituasjon».

– Kan vi havne i den situasjonen at eksporten fortsetter, samtidig som norsk industri stenger ned?

– Nei, jeg sier veldig tydelig at kraftprodusentene har et veldig stort samfunnsansvar de må ta, slår statsråden fast.

Slik svarer Statkraft på kritikken

Når vi snakker om vannkraftprodusenter i Norge, er det mange å ta av, men Statkraft er den uten sidestykke største aktøren.

Ifølge kommunikasjonssjef Lars Magnus Günther er det vanskelig for selskapet å gå inn i sine vurderinger. Han sender derimot fire sitater på e-post:

– Vi er enige med reguleringsmyndigheten (NVE) i at krigen i Ukraina og spesielt situasjonen knyttet til gassleveranser til Europa skaper en helt uvanlig situasjon med mye usikkerhet.

– Det norske kraftsystemet er væravhengig, og tilsiget varierer mye mellom år. I år hvor vi har lavt tilsig og behov for mer kraft kan vi importere fra landene rundt oss. Når det er fare for rasjonering i landene rundt oss på grunn av usikkerhet rundt gassleveranser fra Russland gir dette også økt usikkerhet i Norge.

– Statkraft gjør grundige analyser som danner grunnlag for hvordan vi disponerer vann i våre magasiner. I denne spesielle situasjonen bruker vi ekstra ressurser på risikovurderinger, også knyttet til sannsynligheten for ekstreme senarioer med tanke på både vær- og gassituasjon.

– Slik verden er nå legger vi større vekt enn normalt på disse senarioene for å sikre en ansvarlig og god disponering av magasinene, og vi planlegger forsvarlig for å ha nok kraft på lager til at det dekker behovet den kommende vinter.

– NVE og Statnett er klare på at den store risikoen er utfall av kabler og/eller manglende evne for andre land å levere eksport til Norge. Dere sier at vi kan «importere fra landene rundt oss». Mener dere at Statnett og NVE tar feil?

Günther svarer ved å vise tilbake til sitatene som er uthevet over.

Torsdag sendte NVE ut en pressemelding

PS! Ifølge data fra Nordpool fortsetter eksporten ut av Norge fredag.