*Nettavisen* Økonomi.

Bekymret for husholdningenes gjeld - utgjør en betydelig risiko

 

UTE MED NY RAPPORT: Finanstilsynet med Morten Baltzersen  i spissen er ute med den årlige rapporten om norske banker og finansmarkeder, og som vanlig er det advarsler. Foto: Cf-wesenberg

Finanstilsynet er fortsatt bekymret for husholdningenes høye gjeld.

10.12.19 11:29

To ganger i året utgir Finanstilsynet den store rapporten «Finansielt utsyn» (se også lenger ned). Klassiske temaer i de seneste rapportene er den høye gjelden i husholdningene og markedet for forbrukslån. Forbrukslånsbankene fikk i vår hard medfart av Finanstilsynet.

I juni var vaktbikkja i finansmarkedene bekymret for for at høy gjeld og høye eiendomspriser utgjør en betydelig risiko. Det er en klassisk bekymring fra Tilsynet.

Lite å gå på

Desemberrapporten er derfor et ekko av tidligere bekymringer. Denne gangen skriver Finanstilsynet at høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser utgjør en betydelig sårbarhet for finansiell stabilitet i Norge. Det er fortsatt mange husholdninger har meget høy gjeldsbelastning og begrensede finansielle buffere, altså lite å gå på økonomisk.

– Mange husholdninger har meget høy gjeldsbelastning og begrensede finansielle buffere. Høy gjeld innebærer at selv moderat renteoppgang vil gi betydelig høyere rentebelastning.

Rentebelastningen vil øke raskt fordi det meste av gjelden har flytende rente, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en pressemelding tirsdag.

Verre i utlandet

På spørsmål fra Nettavisen Økonomi om hva som er nytt i denne rapporten, svarer Baltzersen:

- Gjeldsveksten er kommet noe ned, veksten i usikret kreditt veksten har falt, men det er økte tap. Internasjonalt har rentene har snudd, det går dårligere i mange land, så det er stor usikkerhet. Det internasjonale bildet er endret vesentlig de seneste månedene.

- Men vi har ikke spådd noe krakk i eiendomsmarkedet, det understreker jeg, men Finansdepartementet og Norges Bank er også urolige, fortsatte han.

Mye uro

Videre mener tilsynet at med et fortsatt lavt rentenivå er det en fare for at sårbarheter i husholdninger og foretak vil kunne øke i årene fremover. I tillegg er det politisk uro, handelskonflikter og britenes uttreden av EU - Brexit.

Det bidrar til stor usikkerhet om utviklingen i internasjonal økonomi og finansmarkedene. Et internasjonalt tilbakeslag eller ny finansuro vil ramme norsk økonomi og norske finansmarkeder.

Baltzersen og Finanstilsynet er også opptatt av de lave rentene, som gir en betydelig fallhøyde hvis nivået skulle stige. Han ville på pressekonferansen ikke kritisere lavrentepolitikken, fordi lave renter skal stimulere aktivitetsnivået i økonomien.

Les også: Ny rapport om nordmenns boliggjeld -1 av 4 har gjeldsgrad over 400 prosent

Markert brems

Finanstilsynet konstaterer imidlertid at veksten i husholdningenes forbrukslån har bremset markert opp gjennom 2019.

Ved utgangen av tredje kvartal var tolvmånedersveksten i forbrukslån på nivå med veksten i husholdningenes samlede gjeld. 12-månedersveksten er nede på 0,2 prosent, men på 4,8 prosent når vi korrigerer for misligholdte lån som er solgt.

Misligholdet er kommet opp i hele 9,4 prosent av forbrukslånene ved utgangen av tredje kvartal. Denne andelen inkluderer også forbrukslån som er gitt til andre land. Som følge av økt mislighold, er også tapene på vei opp.

Doblet andel

- Det er en betydelig risiko for at tapene vil øke fremover som følge av økt mislighold. Vi frykter at misligholdet vil øke mer, sa Baltzersen.

Forbrukslån utgjør nå 4 prosent av nordmenns samlede gjeld, mot i overkant av 2 prosent for ti år siden.

Tilsynet mener likevel at regulering av bankenes utlånspraksis når de gir forbrukslån og etableringen av gjeldsregisteret, demper risikoen i dette markedet. I Gjeldsregisteret AS er det registrert 154 milliarder i utestående forbrukslån.

- Det er stor fare for at sårbare husholdninger tar opp forbrukslån med høy rente som de senere ikke vil være i stand til å betjene. Dette kan føre til stor personlig belastning for den enkelte låntaker og utlånstap og tap av omdømme for bankene, sier Baltzersen i meldingen.

På en pressekonferanse tirsdag sa Baltzersen at det er særlig to faremomenter de trekker frem i rapporten: Husholdningenes høye gjeld og de høye eiendomsprisene, samt den internasjonale uroen. Dette har ført til en advarsel fra en vaktbikkje i EU mot utviklingen.

Moderat

Når det gjelder prisveksten i det norske boligmarkedet, har denne vært moderat siden sommeren 2018. Boligprisene er imidlertid fortsatt på et svært høyt nivå, men de regionale forskjellene i prisutviklingen har avtatt.

Prisstigningen på næringseiendommer har også vært høy i mange år, særlig i Oslo-regionen. Ifølge Finanstilsynet har en sterk prisvekst over lang tid bidratt til å øke fallhøyden i eiendomsmarkedene. Når panteverdiene av eiendommene øker, gir det rom for å ta opp mer lån. Det vil igjen presse prisene oppover.

Men bankene er godt rustet til å tåle tap, de har god lønnsomhet og mye egenkapital til å stå imot nedgangstider. I forbrukslånsbankene er egenkapitalen høyere enn i de ordinære bankene, som følge av vesentlig høyere risiko for tap.

Bankene har god margin mellom hva de får inn i utlånsrenter og hva de betaler til kundene på sine bankinnskudd. Bankene tjener mye mer på innskudd nå enn de gjorde for fire-fem år siden.

Hører med til rollen

Finansielt utsyn tar for seg de viktigste risikoområdene for finansiell stabilitet. Det defineres av Norges Bank som et stabilt og velfungerende finansielt system for at vi skal kunne betale, spare og låne penger.

I de halvårlige rapportene analyserer Finanstilsynet utviklingen i banker, forsikringsselskap, pensjonsforetak, samt verdipapirmarkedene. Som nevnt over kommer tilsynsmyndighetene alltid med advarsler i disse rapportene, det hører med til rollen Tilsynet har hatt siden midten av 80-tallet.

Les også: Norges Bank slår alarm - husholdningenes gjeld får rødt faresignal

Misforhold

I juni i år skrev Finanstilsynet at høy gjeld og høye eiendomspriser utgjør en betydelig risiko for den økonomiske og finansielle stabiliteten i Norge.

Gjeldsveksten blant husholdningene har i flere år vært høyere enn inntektsveksten. Det betyr at gjeldsbelastningen, målt ved forholdet mellom gjeld og disponibel inntekt, er høyere enn noen gang.

Det skal sies her at gjeldsveksten til husholdningene for første gang siden 1996 er kommet under 5 prosent, slik at den er på vei nedover. Men økonomer Nettavisen Økonomi har snakket med, har påpekt at det tar mange år før eventuelt gjeldsnivået vil synke.

Saken oppdateres.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag