Saken er oppdatert onsdag kveld med kommentarer fra Marit Arnstad i Senterpartiet.

JERNBANETORGET, OSLO (Nettavisen Økonomi): Norsk industri er ute med sin seneste konjunkturrapport, der hovedtemaene er klimautslipp og satsing på fornybar energi.

- Tilgangen til energi er grunnlaget for å nå overordnede samfunnsmål. Vårt poeng er å produsere denne energien er et virkemiddel for å nå de overordnede nasjonale målene, sa administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri på en pressekonferanse.

Les også: Fikk sjokk da hun så hva Hafslund gjorde: – Det er regelrett svindel

Et viktig nasjonalt mål er å redusere utslipp av klimagasser med 55 prosent frem mot 2030 (se faktaramme lenger ned). Det blir tøft for industrien. På spørsmål fra Nettavisen om hvor vanskelig det blir, svarer Lier-Hansen.

- Slik situasjonen er nå, er det urealistisk. Med dagens politikk og dagens kraftbalanse har vi mer enn nok med å klare 33 prosent innen 2030. Selv det krever en forbruksøkning i Norge på 46 TWh (46 milliarder kWh, red.anm), hvorav 25 TWh til elektrifisering og 21 TWH til å bygge nye, grønne verdikjeder: batterier, hydrogen og ammoniakk.

Lier-Hansen mener den underliggende debatten er hvordan vi skal sikre kraftbalansen og produsere det han kaller nok grønne elektroner.

- De lavest hengende fruktene er modernisering av norske vannkraftanlegg, det er nesten umoralsk ikke å ha vannkraftverk som ikke er moderne. Det ligger implisitt at at anleggene er tipp topp slik at vi får mest mulig igjen for vannet som renner igjennom, sa Lier-Hansen på pressekonferansen.

Manko på strøm

Men det er havvind som Norsk Industri virkelig vil satse på. Bakteppet er at Norge i dag har et kraftoverskudd på 18 TWh - 18 milliarder kilowatt - men dette kraftoverskuddet forsvinner snart.

Les også: Makspris på strøm: Alt som trengs i Norge er politisk vilje

- Fra 2026 er vi i manko, Vi må i hvert fall ha 28 TWh i ny produksjon på nettet innen 2030 hvis vi skal vi klare et kutt på 33 prosent, advarte Lier-Hansen på pressekonferansen.

Norsk Industri mener vi trenger så mye som 70 TWh frem mot 2045 i ny ren kraft for å sikre kraftbehovet i Norge. Norges kraftproduksjon må dermed de neste 25-30 årene økes fra 158 TWh til 220-230 TWh.

- Det er bare én løsning som kan sørge for det, og det er havvind. Ingen andre alternativer kan gjøre det så samfunnsmessig økonomisk. Når vil havvind bety noe? Vi har sagt senest fra 2030 og utover, svarte Lier-Hansen på sitt eget spørsmål.

- Hvor mye havvind må vi bygge ut? spør Nettavisen.

- 2-3 gigawatt hvert år. Da har kanskje produksjonen innen 2045-2050 økt med 50 TWh.

Les også: Slik jobbet staten for nye strømkabler som ville gi dyrere strøm

Mer pålitelig

Lier-Hansen mener havvind er mer pålitelig enn landvind, fordi der blåser det mer konstant.

- Løsningen er å ta en større andel av markedet for flytende havvind. Alle peker på den løsningen. Hadde jeg vært politikere, hadde det bare vært å sette i gang, sa forbundstoppen.

- Så hva er appellen til regjeringen?

- Det er å få ut fingern´n og sette i gang en utredning om hvordan vi kan komme i gang med flytende havvind så fort som mulig. Og sett i gang modernisering av norske vannkraftanlegg. Det er det viktigste.

Et omstridt tema er hybridkabler til utlandet. Senterpartiet mener disse kablene i realiteten er en mellomlandsforbindelse. Parlamentarisk leder Marit Arnstad sier til Energi24,no at det ikke skal bygges hybridkabler i denne storingsperioden. Lier-Hansen er sterkt uenig.

Les også: Skottland med storstilt satsing på havvind

- Vi MÅ

- Vi må ha hybridkabler for å få havvind, og vi må ha havvind for å oppnå de overordnede målene. Hvis ikke Senterpartiet forstår det, finnes det gode kurs for voksenopplæring.

- Jeg er sikker på at hybridkabler ikke fører til høyere strømpriser og er den sikreste metoden for å ivareta lave strømpriser, sa Lier-Hansen. Når Nettavisen ber ham utdype det, svarer han:

- Det er ikke slik at en hybridkabel er synonymt med en eksportkabel. Snakker vi om en symmetrisk eller assymetrisk kabel, at alt må være ferdigstilt samtidig? En hydrid er ikke en hybrid, og vi må bli enige om hva vi snakker om.

Konfrontert med uttalelsene fra Lier-Hansen, svarer Marit Arnstad:

Utrolig lettvint

− Dette synes jeg var et utrolig lettvint angrep fra Stein Lier Hansen. Han har jo selv sagt at strøm ikke er en alminnelig vare som bananer eller øl. Da bør han sette seg inn i realitetene.

Arnstad mener en hybridkabel fra bunnfast havvind vil øke prisene for industri og forbrukere i Norge. Det står svart på hvitt i energimeldingen. En slik hybridkabel er i realiteten en utenlandskabel med et vindkraftprosjekt på midten.

- Kabelen er tenkt som en likestrømskabel med kapasitet på 1400 Mw, det samme som kabelen som i dag går til England og i likhet med denne vil en slik hybridkabel bli en ren eksportkabel av vind og vannkraft, sier Senterpartiets parlamentarisk leder

- Senterpartiet ønsker billig strøm til norsk næringsliv og forbrukerne, det er ikke forenlig med å bygge flere utenlandskabler, heller ikke om de bygges via et anlegg for bunnfast havvind.

Ingen stilling

Når det gjelder flytende havvind så har ikke SP tatt stilling til nettløsninger, men på Utsira Nord er det jo ikke snakk om noen kabel slik man diskuterer for bunnfast havvind.

− Senterpartiet mener at vi skal bruke kraftenressursene for å utvikle fastlandsindustrien og landet vårt. Nye utbygginger av ren kraft vil gi Norge nye store muligheter, men da må kraften sendes til det norske fastlandet eller brukes til å elektrifisere oljeinstallasjoner.

- Derfor er vi for havvindutbygging, og imot nye utenlandskabler, også når de er forkledd som hybridkabler, sier Arnstad.

Norsk Industri vil også regulere krafteksporten slik at hvis vi kommer under en gjennomsnittlig vannstand i vannmagasinene, stopper eksporten.

Ikke særnorsk

- Det er mange måter å gjøre dette på, og det diskuteres i alle land, så dette er ikke noe særnorsk, sier Lier-Hansen.

Ifølge Norsk Industri er havvind er den eneste teknologien som foreløpig ikke støter på stor motstand knyttet til naturgrep. Men det er interessekonflikter knyttet til havvind, som fiskebestand og gyteplasser.

- Vi er sikre på at det er mindre arealkonflikter på hav enn på land, så da må vi finne de fornuftige avveiningene. En havvindpark kan du finne arealer til den er ikke bundet til ett punkt. Da må du velge arealer som reduserer konflikten med fiskeriene, parerer Lier-Hansen overfor Nettavisen.

Han mener det er vanskelig å svare på hvor mange turbiner dette krever, fordi turbinkapasiteten øker for hver dag.

Les også: Presset Støre i New York: Lover full gjennomgang av kraftsystemet i Norge

Bitteliten flekk

- Når det gjelder arealet, vil det sett i fra månen være en bitteliten flekk i et stort hav. Det er det som er hele poenget, fordi landvind møter arealkonflikter. Så må vi finne en løsning med fiskeriene,

- Kan du garantere at en havvindparker ikke vil gå ut over fiske og gytebestand?

- Ja, det kan vi, og det har også Havforskningsinstituttet sagt. Det som er den største utfordringen for fisk og gyting, er hvis du bygger ut for nær land. Jo større havdyp, jo mindre problemer, Og så er det fullt mulig å finne løsninger som ikke er i konflikt med vandringsrutene til hval.

Norsk Industri ser for seg turbiner som stikker mer enn 300 meter over havflaten, høyere enn Eiffeltårnet.

- Men det er lite fugl ute i havet, forsvarte Lier-Hansen på pressekonferansen.

Lav sysselsetting

- Men du vil ikke ha datasentre til Norge, hvorfor ikke?

- Fordi de gir lav sysselsetting, og de underbygger ikke de nasjonale målene om å nå klimaforpliktelsene våre. Da må vi bygge nye, tunge og grønne verdikjeder, batterier, ammoniakk og hydrogen. Datasentre er ikke med på å sørge for at verdikjeden vi bygger på norsk sokkel blir mer og mer grønn.

- Hva skal vi da si om utvinning av bitcoin, som er ekstremt energikrevende?

- Det blir jo helt meningsløst å bruke knappe energiressurser på noe sånt, er den klare meldingen.