I løpet av noen dager kan det bli klart hvordan regjeringens bebudede strømstøttepakke til næringslivet vil se ut. Fredag ettermiddag skal NHO, LO og Virke møte næringsminister Jan Christian Vestre, og det ventet at man kommer ett skritt nærmere en strømstøtte-ordning for bedrifter.

Så vel næringsministeren selv som flere økonomer har gitt uttrykk for at en bred strømstøtte til næringslivet kan medføre både høyere enda renter og høyere inflasjon. Kritikken har kommet fra flere politiske hold, med ulik begrunnelse.

Les også: Næringsministeren møter LO og NHO fredag om strømstøtte for bedriftene

SVs Kari Elisabeth Kaski mener for eksempel at en støtteordning kan bli helt unødvendig lønnsom for selskaper som går bra, og har vektlagt at det er god fart i norsk økonomi, til tross for de høye strømprisene.

Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum, skrev nylig, i kommentaren «Rødt lys for milliarder i strømstøtte til private bedrifter», at strømstøtte til bedrifter umulig kan slå rettferdig ut:

«En generell strømstøtte til næringslivet vi premiere noen, og straffe tilfeldig. Dessuten vil den holde liv i arbeidsplasser som ikke har livets rett hvis strømprisene blir høye i mange år fremover og utsette en omstilling vi før eller siden er nødt til å ha når vi har fjernet vår komparative fordel av rimelig strøm», skrev Stavrum.

Les også: Nå stuper strømprisene - selv med mindre vann i magasinene

– Som om bensinprisen var 400 kroner literen

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank har et annet syn på saken:

– Det er på høy tid at regjeringen griper inn og støtter bedriftene i denne helt ekstraordinære situasjonen, sier Knudsen.

Han sier at han som økonom vanligvis har motforestillinger mot offentlig inngripen i markedet på denne måten, men at det nå er det helt ekstreme utslag:

– Det er som om bensinprisen i løpet av svært kort tid skulle koste 400 kroner literen eller at renten plutselig skulle bli 60 prosent. Eller at snittlønnen skulle steget fra 600.000 kroner til 12 millioner kroner.

Næringslivet i Norge er rigget for relativt lave og stabile strømpriser, og det har de tilpasset seg over lang tid, med begrensede muligheter for å sikre seg fastpris, fastslår Knudsen og utdyper sammenlikningen:

Sammenlikningen et illustrerer situasjonen når vi har 20 ganger normalprisen. Bedrifter er vant til å klare seg selv når priser går opp eller ned. Men vi er vant til en lav og stabil strømpris, og så har man en variasjon innenfor et intervall langt under der vi er nå. Men det er myndighetenes ansvar at vi har strøm og at prisen ikke er helt ute av proporsjoner. Nå er det krise, og markedet fungerer ikke når det er 20 ganger over normalpris. Det finnes gode forklaringer, men det er også åpenbart at vi har gjort noe feil.

Les også: Truss lover astronomisk støtte: Fryser strømregningen i to år

– Sjokk for fellesskapet

Med et så stort sjokk som det nå er snakk om, kan det få store utilsiktede konsekvenser for fellesskapet, mener sjeføkonomen.

– Det er snakk om matavlinger eller tjenester som fellesskapet trenger, og det er snakk om mange arbeidsplasser. Flere svært viktige varer og tjeneste blir svært ulønnsomme på kort sikt, selv om vi trenger dem på lang sikt. Da må fellesskapet trå til når det står på spill.

Som med finanskrisen og pandemien er regjeringen derfor nå nødt til å støtte næringslivet, mener Knudsen, som samtidig vedgår at det blir krevende å lage en ordning som både er treffsikker og har legitimitet.

Heller ikke Kyrre Knudsen mener at svært profitable virksomheter bør få støtte, og tar til orde for en behovsprøving og låneordning.

Noen bransjer er derimot ekstremt utsatt og bedrifter vil gå konkurs uten direkte strømstøtte.

– Hvilke bransjer mener du det er særlig viktig at bør få støtte?

Ordningen må treffe bedrifter som rammes hardt. Ingen i Nord-Norge, og ikke Equinor, for eksempel. Og må innretningen ikke være uproporsjonal, slik at den bidrar til store utbytter. Men næringsmiddelindustrien bruker mye kraft, for eksempel fiskerier som videreforedler fisk. Bedrifter i viktig matvareproduksjon er i stor fare på grunn av skyhøye strømpriser.

Les også: Ekspert: Norge kan kutte gassprisene uten problemer

– Trenger ikke 20 ganger normalpris for å spare strøm

En støtteordning vil ikke ødelegge insentiver til å spare strøm, mener Knudsen:

Man vil gjøre maks tiltak også ved dobling eller tredobling - så insentivene er der uansett, også når det ikke er en 20-dobling av prisen. Når staten håver inn 70-80 milliarder ekstra, er egentlig det rettferdige å gi det rett tilbake til strømkundene.

Vil ikke en låneordning bare skyve problemet framover i tid?

– Det er det enkleste , for man kjøper seg litt tid. Men noen kan gå konkurs på veien likevel, hvis det tærer for mye på egenkapitalen.

– Norsk økonomi går så det suser, og vi har derfor allerede hatt flere saftige renteøkninger. Hvordan er enda en pengestøtte til norske bedrifter forenlig med å dempe risikoen for økt inflasjon og enda høyere renter?

De ekstra høye strømprisene i Norge er jo egentlig bare skatt til staten. Når penger dras inn, faller jo normalt aktiviteten. Eller mener man at forbruket ellers er upåvirket av de høyere strømprisene? Jeg tror det uansett blir en netto reduksjon i mulig forbruk, også når man tar med strømstøtte i regnestykket. Har du 500 kroner mindre å rutte med, går det jo 500 kroner mindre ut i økonomien, sier sjeføkonomen i SpareBank 1 SR-Bank.

Les også: Strømprisene tvinger hagesenter til å stenge: Dumper prisen på julevarene

Konkurransevridning i hjemmemarkedet

De enorme geografiske forskjellene i pris er også et argument for at regjeringen må gripe inn, mener Knudsen:

Markedet fungerer ikke i denne situasjonen, og konkurransevilkårene er urettferdige mellom fylker, regioner og bransjer i Norge. Det er nærmest umulig for bedriftene å tenke langsiktig og vurdere investeringer med så store svingninger i prisen, sier sjeføkonom Knudsen.

Situasjonen er uholdbar, mener han:

For å sette det på spissen burde Norge selvfølgelig ha lik strømpris i hele landet, på samme måte som vi har ett rentenivå.