BJØRVIKA (Nettavisen Økonomi): Tidlig på sommeren 2019 lå Vipps-topp Berit Svendsen hjemme med ekstreme ryggsmerter. Prolaps, mente legene.

Men plutselig fikk den tidligere Telenor-toppen vondt i håndleddet i stedet. Svendsen fikk høre at også det skyldes prolapsen. Hun kom jo ikke seg opp fra sofaen.

Så gikk smertene over i kneet.

- Da trodde alle jeg hadde fått Runners knee fordi jeg hadde løpt så mye. Der lå jeg, sier Svendsen til Nettavisen med et skjevt smil.

Det skulle imidlertid vise seg å være langt mer alvorlig. En blodprøve viste at Svendsen hadde en alvorlig infeksjon. En lungebetennelsesbakterie hadde vandret med blodbanen, først til ryggen, så til håndleddet og deretter til kneet.

Da resultatet kom inn, ble ambulansen tilkalt med en eneste gang. Svendsen ble hentet midt på natten og fraktet til sykehuset.

- Det var skummelt og veldig ubehagelig. Det var utrolige smerter. Jeg tror ikke jeg har opplevd maken. En slik infeksjon er ingen spøk, sier hun.

Sykemeldt

Svendsen ble lagt inn midt i juni og ble liggende på sykehus i flere uker. Rekonvalesensen var tøff. Svendsen hadde ligget så lenge uten å bevege musklene at de hadde svunnet helt vekk.

Svendsen måtte dermed i praksis lære seg å gå igjen, først med gåstol, så med krykker og så med stokk.

Stokken kunne hun endelig legge fra seg i desember.

Nå føler Svendsen seg bra igjen, men hun går fortsatt en kilometer i bassenget tre ganger i uken for å få kneetet tilbake til normalen.

- Jeg har alltid elsket å trene, og nå har jeg en ekstra god grunn til det, sier Svendsen, som har vært en aktiv svømmer i mange år.

Nyhetsbomben

Det har vært et dramatisk halvannet år for Svendsen. 4. september 2018 ble det kjent at hun sluttet på dagen i Telenor etter flere år som en av Norges mest profilerte næringslivsledere.

Svendsen hadde vært sjef for Norge og Skandinavia, og mange oppfattet at det foregikk en maktkamp mellom henne og Telenor-sjef Sigve Brekke. Brekke fikk jobben som toppsjef i 2015, da Svendsen også var en mulig kandidat. Dette til tross for en klar bestilling fra daværende næringsminster, Monica Mæland, om en kvinnelig toppsjef i den statseide telegiganten.

Nyheten om Svendsens avgang falt ned som en bombe, selv om hovedpersonen selv mente det var på høy tid.

- Jeg skjønte det en stund før jeg sluttet at jeg burde gi meg, selv om det var en tung prosess. Når jeg ser tilbake, er det eneste jeg angrer på at jeg ikke sluttet i hvert fall et halvt år til tre kvart år før, sier Svendsen.

- Hvorfor det?

- Det er så mye bedre på utsiden. Jeg så så mange nye muligheter da jeg kom ut. Det var mye mer konstruktivt.

- Det som slår meg er at jeg kommer fra en industri der det er i praksis nullvekst. Det kreves mye for å få til vekst, og hvis ikke blir det fokus på synergier og kostnadsreduksjoner og slike ting. Betalingsindustrien vokser derimot seks prosent globalt og ehandel vokser ti prosent. Det er gøy.

Les også: Telenor mistet 49.000 abonnenter i Norge på tre måneder

Startet i Televerket

- Fantes det ikke muligheter i Telenor også da?

- Jeg er en som ser muligheter over alt, men jeg savner jo pionerkulturen i Telenor, som fantes før. Det var vekst, vekst, vekst, ta posisjoner, og den ser jeg ikke nå lenger. Det er mitt synspunkt, sier Svendsen, som jobbet i telekjempen i 30 år, fra 1988, da Telenor fortsatt het Televerket, og frem til den mye omtalte avgangen i 2018.

Les også: Høye mobilpriser: Telenor-sjefen skylder på kravstore norske kunder

- Du var jo vurdert til toppjobben i Telenor. Ville du sett flere muligheter da?

- Det er styret som velger konsernsjef, og det er ingen grunn til å spekulere rundt hva som kunne ha skjedd. I Telenor hadde jeg planer om å gjøre ting som jeg ikke fikk realisert, sier Svendsen.

Tilbudt jobb i Dtac

Svendsen ble tilbudt jobber i utlandet, blant annet som sjef i datterselskapet Dtac i Thailand, men dette passet ikke med skolesituasjon til Svendsens barn på 13 og 16 år. Den eldste er ferdig på grunnskolen til sommeren.

Les også: Derfor sa Berit Svendsen nei til tilbudet fra Telenor

- De kunne ikke vente og sånn er det. Jeg føler meg ganske ferdigsnakket om den perioden nå, sier hun.

Les også: Brekke: – Helt feil at jeg ville skvise ut Svendsen

Gikk til Vipps

I slutten av september 2018, under en måned etter den mye omtalte exiten fra Telenor, ble det kjent at Svendsen skulle bli ny sjef for den internasjonale satsingen til Vipps.

Overgangen var på mange måter stor. Svendsen gikk fra å lede en virksomhet med 7.000 ansatte til en avdeling med 13. Før hadde hun hatt en personlig assistent og kommunikasjonrådgiver, som gå henne hjelp med alt mulig. Nå må hun håndtere det meste av slikt selv.

- Det har jeg bare godt av, sier Svendsen, som i tiden fremover også skal blogge for Nettavisen, og ler.

Les hennes første innlegg her: Kineserne viser veien

- Hva er overførbart fra den gamle til den nye jobben din?

- Jeg føler jeg har god kompetanse til å se mulighet for hvor vi skal som bedrift. Jeg er flink til å prioritere, og det er helt nødvendig i begge jobbene, uansett størrelse, sier Svendsen. Hun mener hun har mer tid til å tenke nå enn før.

- Det er bra. Det jeg savner er folka i Telenor, som var gode kolleger. Samtidig har jeg fått et fantastisk team i Vipps også, sier hun.

BankID

Den nye jobben er, når sant skal sies, ikke enkel. Bankene i Norge har en lang tradisjon for å samarbeide om tjenester som BankID. Den kulturen for samarbeid er annerledes, for å si det forsiktig, lengre sør i Europa.

Her til lands kan du for eksempel bruke en banks BankID til å logge deg inn på kontoen din i en annen bank. Alle bankene tillater også at du kobler Vipps opp til din egen bankkonto.

Les også: Nordmenn vraker papirfakturaen: Nå vil Vipps fjerne den helt innen tre år

I Norge samarbeide dessuten alle bankene om betalingssystemet Bankaxept, som nå er fusjonert sammen med Vipps. Systemet er mye billigere å bruke enn betalingsystemet til de store kortselskapene, som Visa og Mastercard.

Les også: Berit Svendsen: Norge kan bli blant de første til å avskaffe kontanter

- I Norge er bare 10 prosent av alle transaksjoner kontant, snittet i EU er det i snitt 79 prosent. Uten Bankaxept og Vipps hadde ikke det vært mulig, sier Svendsen.

- Men hvordan skal lille Vipps få til så store endringer i andre land?

- Det er et godt spørsmål. Vi er jo bare 14 personer på det internasjonale teamet til Vipps, så selv om vi skal erobre verden, så trenger vi partnere. Det kan være aktører som driver med bank, offentlige kommunikasjon eller telekomselskaper, uten at det er så konkret.

Les også: Kundene raser mot Vipps: – Fiks det!

- Hvor skal dere dere gå inn da? Et land som Tyskland, som ligger langt etter Norge når det gjelder elektronisk betaling, er vel fristende?

- Ja, men det er også vanskelig å komme inn. Foreløpig ser vi på litt mindre steder mer på størrelse med Norge. Det er interessante land i Europa, og ellers i verden.

Neste revolusjon

- Norge er kommet veldig langt med kortbetaling og mobilbetaling gjennom Vipps. Hva er den neste revolusjonen, tror du?

Les også: Hegna Landhandel er Norges aller første døgnåpne, ubetjente butikk

- Det som Coop gjør med at du kan bruke en app for å låse deg inn i butikken, er veldig spennende. Vi vil nok se mer i den retningen, som for eksempel at du låser deg inn og får gode tilbud rett inn på mobilen når du er i butikken.

Les også: Nå åpner Extra sin første matbutikk uten ansatte

- Det er også muligheter innen ehandel. Vi vet at kredittkort er tungvindt når du skal handle på nett. Du må registrere deg på en ny nettside og så må du taste inn de 16 sifrene med CVC-kode og utløpsdato. Det kan gjøres mye enklere i fremtiden.