Gå til sidens hovedinnhold

Beskjeden om lån til nordmenn får bankene til å riste på hodet

Bankene protesterer vilt mot at det er blitt vanskeligere å få lån.

Norges Bank meldte nylig at bankene vil stramme inn utlånspraksisen for nye kunder. Det blir altså vanskeligere for nye kunder å få lån. Men Norges desidert største bank DNB kjente seg ikke igjen i dette bildet.

- Dette stemmer ikke for oss. DNB er åpen for alle nye boliglånskunder, og det har ikke blitt vanskeligere enn vanlig å få lån for norske forbrukere hos oss, det gjelder både nye og eksisterende kunder, sier leder i personmarkedet, Ingjerd Blekeli Spiten.

- Vi vokste i hele 2019, og vi har også ambisjoner om å vokse videre med gode kunder i 2020, sier kommunikasjonsdirektør Lars Sætre i Handelsbanken.

Når Nettavisen konfronterer adm. direktør Snorre Storset i Nordea Norge med Norges Bank-undersøkelsen, svarer han:

Les også: Renteras - bankene kan kutte enda mer

Ikke endret praksis

- Det er ikke vi som har sagt det, vi har ikke endret vår kredittpraksis. Vi opplever en god etterspørsel etter kreditt og økte våre utlån i første kvartal totalt med 9,4 milliarder. Det seneste året har vi økt utlånene til personmarkedet med 14 milliarder.

- Så dere vil ikke stramme inn overfor nye kunder?
- Nei, men vi ser litt ekstra i dag på når kunden skal ha mellomfinansiering: Hva det vil kunne bety for den enkelte kunde å sitte med to lån i seks måneder, om det da oppstår en vanskelig finansiell situasjon. Da vil vi anbefale å selge før man kjøper en ny bolig.

Norges Bank opplyser til Nettavisen at de stiller standardiserte spørsmål til bankene, slik at de kan følge utviklingen over tid. Norges Bank ber ikke bankene gjøre nærmere rede for sine svar,

Nordea Norge hadde i første kvartal 4,0 prosent i annualisert boliglånsvekst, det vil si en vekst på 1 prosent i kvartalet. I løpet av årets tre første bankmåneder fikk Nordea Norge 10.800 nye privatkunder.

- Hva vil du si om låneetterspørselen til privatkunder?
- Vi ser naturligvis fortsatt en stor usikkerhet i boligmarkedet, men markedet fungerer greit. Det blir etterspørsel etter boliglån fremover.

- Men frykter dere for fall i boligprisene fremover, og er det behov for boliglånsforskriften?
- Vi er i en spesiell situasjon der flere har fått innvilget avdragsfrihet, og med flere unntak enn normalt fra forskriften. Vi tror at boligprisene skal noe ned, svarer Storset.

Les også: Bankene kutter renten ulikt - dette kan du kreve nå

Treghet

- Vi så under oljekrisen for fem år siden at boligprisene var ned 5-10 prosent i deler av landet som var mest utsatt.

Nordeas norske sjef tror boligprisene i Oslo kanskje har falt litt mer enn det tallene viser, men det er en viss treghet i systemet som ennå ikke er fanget opp av statistikken. Nordea Norge vil for øvrig ikke kreve nye takster fra boliglånsøkerne som følge av et noe lavere prisnivå.

De lange markedsrentene har falt, og derfor tilbyr nå bankene rekordlave fastrenter til ca. 2 prosent hvis du binder renten i 3 eller 5 år fremover.

Men til tross for disse lave rentene, ser ikke Nordea noen stor endring i etterspørselen etter fastrentelån. Andelen som velger å binde renten på boliglånet i Nordea ligger på ca. 5 prosent

Les også: Ekspertene om boligmarkedet - dette er viktigere enn noen gang (+)

Individuelt

Nordea Norge inngikk nylig en stor kollektivavtale med den store organisasjonen Unio, der medlemmene tilbys svært gode betingelser, under de offisielle rentene Nordea oppgir i Finansportalen.no.

- Må man virkelig være medlem av en stor organisasjon for å få de beste betingelsene?
- Vi gjør en individuell vurdering av hver enkelt kunde, og man må ikke være medlem av stor organisasjon for å få konkurransedyktige betingelser. Det kan være situasjoner der kunder ut fra det totale forholdet med banken får en lavere rente.

- Er dere forsiktig med å ta markedsandeler i dagens mer usikre marked?
- Vi ser at vi tar markedsandeler både i bedriftsmarkedet og i privatmarkedet. Det var en utflating i privatmarkedet mot slutten av fjoråret, men det har vi tatt igjen.

- I bedriftsmarkedet har vi tatt markedsandeler, utlånsporteføljen har vokst med 15 prosent fra første kvartal i fjor. Men vi gjør mer analyse av bedriftskundene nå for å se om de virkelig er levedyktige etter koronakrisen. I en del tilfeller er mer åpne på at mer gjeld ikke svar på deres utfordringer, og da sier vi nei.

Nordea fikk fra januar til mars 2000 nye bedriftskunder, og ifølge Storset har det vært et bredt tilfang. Totalt hadde Nordea i årets tre første måneder en utlånsvekst på 6,8 prosent.

Les også: Nordea har fått 60.000 søknader om avdragsfrihet på lån

Taper mest i Norge

Og så langt er ikke tapene dramatiske som følge av koronakrisen, snarere tvert imot. Hele Nordea-konsernet hadde bare nettotap i første kvartal på 154 millioner euro, 1730 milliarder kroner. Vi snakker om noen promiller av en total utlånsmasse på 324 milliarder euro, bortimot 3800 milliarder kroner.

Men i den norske virksomheten utgjorde netto avsetninger til tap 930 millioner kroner. Nordea Norge står derfor for en uforholdsmessig stor del av tapene i konsernet med tanke på andelen de utgjør i det store Nordea-konsernet.

- Tapene er en kombinasjon av konstaterte tap og ledelsens vurdering av tap som kan komme i nær fremtid, sier Storset.

Han vil ikke spesifisere hvor mye av tapene som er kommet nå og hvor mye som tar høyde for fremtidige avsetninger. Tapsvurderinger er noe som gjøres løpende og består av individuelle avsetninger på kunder og mer gruppevise tapsavsetninger på næringer.

Rammer offshore

- Norge er spesielt, med den fallende oljeprisen. Det påvirker særlig offshorebransjen som var på bedringens vei, men som aldri rakk å komme fullt tilbake etter den forrige nedturen. Nå rammes næringen av lavere oljeinvesteringer, og derfor har det vært ekstra tapsavsetninger i Norge som det ikke har vært tilsvarende av i de andre Nordea-landene, sier Storset.

- Hvor mye frykter dere tapsutviklingen fremover som følge av koronakrisen?
- Vi har sagt at det er for stor usikkerhet rundt dette nå og derfor litt for tidlig å sette ytterligere tall på det.

- Frykter dere langvarige virkninger som følge av koronaviruset?
- Når det gjelder effekten på lengre sikt, har våre økonomer sagt at aktivitetsnivået gradvis kommer tilbake, og ved årsskiftet er det nesten full fart igjen. Men arbeidsledigheten vil ligge 1-2 prosentenheter høyere enn før koronautbruddet, slik at det vil få effekt flere år fremover.

Det kan dermed bli en viss riss reduksjon i utlånsetterspørselen. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen har overfor Nettavisen spådd en negativ kredittvekst i Norge utover sommeren.

Behersket optimist

- Oppsummert, hvordan vurderer du utsiktene?
- Verden kommer ikke til å gå under, jeg er optimist av natur. Men det er utrolig viktig å få hjulene til å rulle igjen. Sammen med våre bedriftskunder starter vi planleggingen for neste fase, vi må hjelpe bedriftene hjelpe de til å bli vinnere igjen.

- Jeg er behersket optimist, sier Storset.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien

Kommentarer til denne saken