Gå til sidens hovedinnhold

Beskylder Norges Bank for rulett - frykter en supersterk krone

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen mener Norges Bank spiller kronerulett med de varslede renteøkningene.

Andreassen uttalte i går til Nettavisen at han vil ha en rentepause fra Norges Bank. Sentralbanken har varslet inntil syv renteøkninger de kommende tre årene, og sjeføkonomen frykter det vil gi en altfor sterk krone. Kronen er nå på sitt sterkeste nivå mot euro siden sommeren 2019 (se grafen under).

I sin blogg går sjeføkonomen enda lenger. Her bruker han overskriften «Norges Bank ved rulettbordet», som om rentepolitikken sentralbanken fører, nærmest har noe hasardiøst over seg.

Andreassen symboliserer ruletten med Dostojevskis novelle «Spilleren», der patriarken i en russisk adelsfamilie på ferie ved et kurbad i Europa spiller bort hele formuen. Sjeføkonomen mener Norges Bank legger for stor vekt på egne prognoser.

Les også: Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen rister på hodet av statsbudsjettet: - Spinnville anslag

Tenk risiko

- Jeg har gjort en stor Norges Bank-analyse i til sammen fem blogger, som jeg er veldig fornøyd med. Det jeg hele tiden prøver å si, er at Norges Bank må tenke på risikoscenariene. Å lage en rentebane som er tilpasset en prognose, er ikke så viktig.

- Viktigere er det med en rentebane som er tilpasset risikobildet for norsk økonomi. Og en av de største risikoene for vår utenriksøkonomi er kronekursen. Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet kan bli på 15 prosent av bruttonasjonalproduktet, sier Andreassen til Nettavisen Økonomi.

- Og hvor sterk frykter du at kronen da kan bli?

- Nå har vi en oljefyrt og en rentefyrt krone. Norges Bank legger vekt på at renten skal normaliseres, men jeg mener de må legge om kursen både i år og neste år. Jeg tror vi kan se 9 kroner mot euro allerede ved årsskiftet.

Les også: Toppøkonom: - Flytt politikerne ut av Oslo og spar 30 milliarder

En euro: 8,50

- På lengre sikt ser jeg ingen grunn til en svakere krone enn snittet vi har hatt på 2000-tallet. Da er vi på vei mot 8,50. Den grønne kronen er svakere enn oljekronen, og det er veldig viktig at vi får en svak krone for det grønne skiftet.

Andreassen sier at en krone på 8,50 vil bli veldig tungt for industrien og det grønne skiftet. Sentralbanken har signalisert en ny renteøkning allerede i desember, som sjeføkonomen mener må avlyses. Men da må det i så fall komme mye rentesignaler på det såkalte mellommøtet i november.

- Hvis Norges Bank setter opp renten i desember, frykter jeg at vi får enda mer rakettfart på kronen. Norges Bank bør nå summe seg litt slik at vi ikke får flere rentehevinger, men selv da kan kronen være på vei tilbake til 9 kroner mot euro.

To effekter

- Og hva betyr det for norsk næringsliv?

- Det får to effekter: Alt konkurranseutsatt næringsliv, inklusive hytteutbygging, vil merke en krone på 8-tallet. Den andre effekten er på konsumprisindeksen. Vi får deflasjon (fallende priser, red.anm.) i Norge i 2022 og 2023 hvis kronen blir liggende på 9 kroner. Det skyldes at kjerneinflasjonen ligger så lavt i utgangspunktet.

Deflasjon har vi ikke hatt i Norge siden 1920-årene, som førte til nedgangstider. Når prisene faller og det er forventninger om fallende priser, vil næringslivet og husholdningene være forsiktig med forbruk og investeringer. Det vil forsterke en nedgang i økonomien.

Det sentrale for Andreassens frykt er renteforskjellene mot Europa, som ikke har vært et tema i valutamarkedet på flere år. En vesentlig høyere rente i Norge kan tiltrekke seg uønsket mye interesse fra utlendingene og sende kronen til himmels.

Les også: Kronen styrker seg etter rentesmell

Betydelig forskjell

- Det var ingen sammenheng mellom renteforskjellene og kronekursen i årene 2016 til 2019. Man kan få inntrykk av at det aldri er noen sammenheng, men det er det jo.

- For statspapirer med 3-4 års løpetid er renteforskjellen bortimot 2 prosentpoeng mot Tyskland, og det er en betydelig renteforskjell. Forskjellen er enda høyere mot Sveits og Danmark, fremhever Andreassen.

Han trekker frem at spareraten i alle land har steget. Beløp tilsvarende 10.000 milliarder kroner står «rastløse på konto i Europa» med negative renter, som Andreassen uttrykker det i bloggen. Han tror at veldig fort kan noen av disse midlene finne veien til Norge. Det er få sentralbanker som planlegger renteøkninger.

Sjeføkonomen mener det allerede har gått galt fra den første rentehevingen 23. september. Kronen er styrket med 3 prosent mot den importveide kroneindeksen, derfor er det all grunn for Norges Bank å ta en pause i rentehevingen.

Uansvarlig

- Det er uansvarlig med ytterligere økninger, og Norges Bank må være forsiktig å bruke ordet «normalt». Vi er lite land i hav av negative renter, det må vi bare akseptere. Jeg mener det er åpenbart at alle makroøkonomer må forstå at vi ved videre renteøkninger risikerer en krone langt ned på 8-tallet, advarer igjen Eika Gruppens sjeføkonom.

Norge har en todelt økonomi. For energinæringen vil en sterk krone ifølge Andreassen ikke være noe problem, ettersom de har marginer til å tåle en sterk kronekurs. Men det meste av norsk næringsliv er veldig konkurranseutsatt, og en for sterk krone svekker konkurranseevnen.

- Da er en veldig sterk krone uheldig for næringsutviklingen på lang sikt og det grønne skiftet på mellomlang sikt. Den «grønne» kronen burde ligge på 11 mot euro.

- Vi lever på en livsløgn og må bli mer bevisste. Norske makroøkonomer prøver å glemme det som kalles dilemmaet i pengepolitikken, sier Andreassen.

Les også: Pengefesten er over - Erna strammer inn kraftig

Tre forhold

- Og hva går det dilemmaet ut på?

- At det er tre forhold som Norges Bank må ta hensyn til: frie kapitalbevegelser, renter og valutakurser. De kan bare bestemme seg for å ha kontroll på to av dem. Den siste variabelen blir fri og kan ikke kontrolleres.

- Med frie kapitalbevegelser mellom landene og en styrt rente, må de tåle at den siste variabelen, kronekursen, kan komme ut av kontroll.

Andreassen sier at det er ulike risikoer for norsk økonomi, som børskrakk og krig i utlandet og kronekursen. Av innenlandske forhold har vi en ny regjering, men lite tyder på at de vil komme med noe revolusjonerende.

Lønnsoppgjøret

- Den politiske risikoen er redusert. Den største risikoen veldig mange sentralbanksjefer frykter, er at lønnsoppgjøret tar helt av. Syretesten neste år blir lønnsoppgjøret, og det er et reelt dilemma, sier Andreassen.

Han mener vi kan leve med et hovedoppgjør på midten av 3-tallet, fordi samlede oppgjør da i 2021 og 2022 gir null bedring i kjøpekraften. I år blir kjøpekraften redusert, som følge av en høy prisstigning drevet opp av strømprisene.

- Men det er leveringsproblemer for mange varer nå, som kan sende prisene i været?

- Det er midlertidig og vil gå over for alt annet enn råvarer og energi. Her har det vært underinvestert, investeringene er veldig spinkle i ren energi sammenliknet med investeringene i hydrokarboner. Vi må ha tre ganger så høye investeringer i fornybar energi, sier Andreassen.

Oljeprisen har skylden

De andre sjeføkonomene Nettavisen var i kontakt med, pekte på de høye olje- og gassprisene som hovedårsaken til den sterkere kronen. Andreassen tror også vi får både høye oljepriser og høye gass- og kullpriser fremover.

- Det er mange faktorer som påvirket kronen. Men uansett om den underliggende oljeprisen er 60, 70, eller 80 dollar fatet, får vi en veldig sterk driftsbalanse. Utenrikshandelen er for tiden veldig sterk, og med den siste kroneoppgangen blir den enda sterkere, spår Andreassen.