Regjeringen gir det skyhøye importvernet på landbruksvarer skylden for lav konkurranse og dertil høye priser i hele matvarebransjen, kunne Nettavisen fortelle torsdag.
Samtidig gjør næringsdepartementet det helt klart at det er uaktuelt å gjøre noe med tollmurene som er årsaken til det hele.
I stedet for å gjøre noe med kjernen til problemet, varsler regjeringen flere andre tiltak for å forsøke å gjøre noe med den lave konkurransen i dagligvarebransjen. Mer penger til Konkurransetilsynet for å føre tilsyn, en lov om handelsskikk og kanskje en stortingsmelding om konkurransen varsles.
- Vanvittig restriktivt
Førsteamanuensis ved BI i Bergen, Ivar Gaasland, er ekspert på norsk landbrukspolitikk, og mener det regjeringen legger opp til bare vil gjøre en skakkjørt situasjon verre.
- Vi har et helt vanvittig restriktivt importvern på primære jordbruksvarer, tollen er ofte på 200-400 prosent, og da er det helt uaktuelt med import.
- Det er samtidig viktig å huske at det ikke bare er toll på råvarer, men det er også importvern og byråkratiske handelshindringer på bearbeidede jordbruksvarer - det kan være ferdigpizza, halvstekte rundstykker type Hatting - som gjør det mindre attraktivt for utenlandske aktører å selge til Norge. Hele verdikjeden er preget av den tunge beskyttelsen av varer fra norsk jordbruk, påpeker han.
- Det har resultert i at leverandørsiden til matbutikkene i Norge er sterkt konsentrert, dominert av noen få norske aktører beskyttet fra utenlandsk konkurranse.
Mangel på utenlandske aktører skaper monopolprofitt
- Med et bakteppe av liten konkurranse, kommer den berømte «høstjakta» inn i bildet, forhandlingene mellom leverandører og dagligvarekjeder, der det forhandles mellom aktører med sterk markedsmakt på begge sider. Det er mye penger som skal fordeles, for det er monopolprofitt å hente. Disse forhandlingene går i stor grad på hvordan dette overskuddet skal fordeles, og da er det forhandlingsmakt det går på. Et viktig element handler da blant annet om store konsekvenser av å miste en kontrakt - siden det er veldig få alternative leverandører og kjeder.
- Det snakkes om at Rema har dårligere innkjøpsbetingelser enn Norgesgruppen, men hvis Rema for eksempel hadde tilgang på melk fra svenske Arla, eller andre matvaregrupper fra utlandet, så ville situasjonen i disse forhandlingene vært en helt annen. Da ville ikke leverandørene kunne differensiere mellom kjedene på samme måte.
Rema taper markedsandeler - NorgesGruppen er vinneren
Umulig å starte å konkurrere
Dette får en alvorlig bivirkning:
- Kjernen av problemet er mangelen på konkurranse i leverandørleddet som følge av importvernet. Dette kan blant annet føre til at kjeder oppnår ulike innkjøpsbetingelser basert på forhandlingsmakt, men i tillegg er det en veldig viktig indirekte virkning på konkurransen i dagligvareleddet : At det ikke er mulig å importere varer , utgjør en sterk etableringshindring for utenlandske dagligvarekjeder.
- Uten importvernet kunne utenlandske kjeder etablert seg i Norge og utnyttet alt de hadde av ferdigforhandlede kontrakter som de har lagt ned store ressurser i. Men fordi en har importvernet må de begynne med små volum på pizza og melk, og så må de skrote sine eksisterende kontrakter og starte på nytt. Det gjør det veldig uinteressant å etablere seg i Norge, sier BI-eksperten.
Tror ikke på regjeringens løsninger
Han har ikke noen tro på at regjeringens andre tiltak vil kunne fungere - som blant annet å kreve at leverandørene skal selge varer med lik pris til alle.
- Når problemet er importvernet, er jeg redd for at man vil gjøre vondt verre når man nå diskuterer å lindre problemene med kompensere tiltak for å få konkurranse i butikkleddet. Problemet er i leverandørleddet. Tiltak som å regulere priser fra leverandør kan forsterke problemene, fordi incentivene til å forhandle blir mye svakere hvis man vet at andre får de samme prisene.
- Dessuten vil disse tiltakene være umulig å overvåke for konkurransemyndighetene. Dette er forhandlinger som i utgangspunktet er fornuftige, men de kan også misbrukes - og det er mange måter å komme seg rundt dette på. Det kan være fordeler utformet som bonuser, markedsføring og hylleplassering.
Stortinget tar grep mot maktkonsentrasjon i matbransjen
Må sikre at det er tilstrekkelige alternativer
- Jeg har lite tro på å å gå inn og regulere kontraktsforhold. I verste fall kan denne typen tiltak føre til at fornuftige kontrakter ikke blir inngått, og det er skummelt. Konkurransepolitikk er viktig, men den beste måten å regulere på, er å sikre at det er tilstrekkelige med alternative leverandører. Importvernet er i seg selv et ekstremt konkurransehemmende virkemiddel.
- Norge er lite, og det er knapt plass til stordriftfordeler for noen. Det beste hadde vært om man fokuserte på å bli god på noen områder, og at andre land fokuserte på andre områder, og at man solgte til hverandre. Men dette er ikke politisk mulig, og derfor er det hele den politiske prosessen bare skinnspill: Lokale aktører krangler seg i mellom, men de er alle for importvernet, for de vet at uten dette, så vil de tape.
En av toppsjefene i Norgesgruppen har tidligere dukket opp som taler på en demonstrasjon til støtte pengeoverføringene til norske bønder.
Må sikre at det er tilstrekkelige alternativer
- Hva ville skje med landbruket i Norge om man fjernet importvernet, men opprettholdt statsstøtten over budsjettet?
- Jordbruket er næring som ikke har fortrinn i Norge. Det er kort vekstsesong, lave temperaturer, vanskelig terreng og mange små enheter. Ikke bare bøndene vil tape, men også ansatte i næringsmiddelindustrien. Importvernet er helt klart ikke ment å tjene forbrukerne. Hensikten er å opprettholde en arbeidsplasser i en ulønnsom verdikjede, påpeker han.
Mer statsstøtte er et alternativ til importmurer, som likevel kunne ført til norsk matproduksjon, men det er ifølge BI-eksperten ikke realistisk.
- Bøndene får rundt 26 milliarder kroner i året i støtte, der halvparten er budsjettstøtte, mens den andre halvparten er verdien av importvernet. Den andre halvparten synes ikke på budsjettet. En kunne flyttet disse pengene til budsjettet, og fjernet tollmurene, men da måtte politikerne prioritert. Med importvernet får politikerne mulighet til å skylde på dagligvarekjedene, konkluderer han.
