Gå til sidens hovedinnhold

Bidens grep kan gi krise for Alaska – ber Norge følge etter

– Begynner å få konsekvenser for Norge, ikke minst omdømmemessig, sier WWF.

USA har blitt verdens største oljenasjon i løpet av de siste årene, men Joe Biden varslet i valgkampen tøffere tider for amerikanske oljeselskapet.

Som sagt, så gjort. Den ferske amerikanske presidenten har satt deler av oljenæringen i sjakk fra start:

  • Allerede første dag i Det hvite hus la Joe Biden ned et midlertidig forbud mot olje- og gassaktivitet i Arktis. Oljestansen gjelder kun i viltreservatet Arctic National Wildlife Refuge. Området er på 78,050 km² - litt større enn Skottland 77.910 km².
  • Presidenten har også innført en midlertidig stans i nye letelinsenser for olje og gass på føderal grunn. Fremover skal Biden vurdere om letestansen skal gjøres permanent. Rundt en fjerdedel av amerikansk oljeproduksjon skjer på føderal grunn.

Les også: Oljeindustrien skjelver av tanken på Biden som president

72 prosent av oljen i Alaska kan bli liggende

Mye har blitt sagt om amerikanernes oljeaktivitet i Mexicogolfen, men et av områdene som kommer til å bli hardest rammet av Bidens politiske ambisjoner er Alaska. Denne uken skriver Rystad Energy i en rapport at Bidens politikk kan komme til å ryste en av de mest oljeavhengige delstatene i USA.

Analytikerne i Rystad estimerer at det finnes 23,3 milliarder fat olje som kan bli hentet opp i Alaska. Rundt 16,8 milliarder av disse, 72 prosent av Alaskas gjenværende oljeressurser, vil komme til å måtte bli liggende. Dette kan skje dersom Joe Biden viderefører politikken han foreløpig har innført midlertidig.

Inntektene fra olje- og gassindustrien utgjorde rundt 80 prosent av delstaten Alaskas inntekter i 2019. Å fjerne disse oljevolumene i et slikt omfang vil ha en enorm innvirkning på delstatens budsjetter, skriver Rystad i rapporten

– Alaskas økonomi er dypt oljeavhengig, og det er svært vanskelig å se at fornybar energi kan erstatte North Slope-olje i nær framtid. Følgene av overgangen til fornybar energi skaper unike utfordringer for delstaten, som både må ta hensyn til direkte og indirekte tap av arbeidsplasser og erstatte inntektsstrømmen til delstaten og innbyggerne, sier Rystad-analytiker Krishan Pal Birda i en melding.

Les også: CNN stempler Norge som hykler

Produksjonen vil imidlertid ikke bli rammet før i 2030, gitt tiden det tar fra man finner olje- og gass til produksjonen kommer i gang, skriver Rystad. Dermed vil heller ikke Bidens politikk, dersom den videreføres, gjøre nevneverdig skade på delstaten før om ni år.

Alaskas oljeproduksjon er forventet å vokse med 50 prosent det neste tiåret, fra dagens produksjon på 440.000 fat per dag til rundt 660.000 fat i 2029.

Les mer: Oljeprisen stiger og stiger. Amerikanske gigantbanker tror vi skal tilbake til nivåer sist sett i 2014.

Mener Norge bør følge etter

Ragnhild Elisabeth Waagard, WWF Verdens Naturfonds klimaleder i Norge, lovpriser den ferske amerikanske presidentens initiativ.

– Det Biden nå gjør, viser at han har tatt innover seg det Norge ikke har, at verden beveger seg vekk fra olje og gass, og at det er en større bevegelse hvor produsentland tør å ta ansvar for å stoppe ny produksjon for å beskytte natur og klima. Det slår beina under argumentet om at vi ikke kan slutte med olje, fordi noen andre bare vil ta over vår produksjon, sier Waagard.

I 2016 saksøkte miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom den norske stat for å ha åpnet for oljeleting i deler av Barentshavet - som defineres som et subarktisk hav. I desember i fjor forkastet imidlertid Høyesterett anken i det såkalte klimasøksmålet.

– Norge bør også slutte å lete etter mer olje og gass i Arktis, men med den politikken som føres nå, er vi et landet som pusher grensene for å åpne Arktis for mer oljeleting. Det er pinlig å se på, og vi havner på feil side av historien om vi ikke endrer oljepolitikken, sier Waagard.

Hun mener Norges selvbilde som et klimaforbilde begynner å slå alvorlige sprekker, og viser til CNNs knusende artikkel om «det norske klimahykleriet» tidligere denne uken.

– Vi ser jo at Biden-administrasjonens grønne giv allerede begynner å få konsekvenser for Norge, ikke minst omdømmemessig, sier WWFs Waagard.

Les mer: Unge Høyre vil verne Lofoten, Senja og Vesterålen

Reklame

Slik sparer du enkelt 600 kroner på mobil-abonnementet