Gå til sidens hovedinnhold

Bilprisene og klesprisene stiger mest

Den totale prisstigningen fortsetter å holde seg lav, men bil- og klesprisene har den sterkeste prisveksten.

Tallene for prisstigningen i mai viser ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) at prisene steg med 0,2 prosent i foregående måned og med 1,3 prosent på årsbasis. Den såkalte kjerneinflasjonen (se definisjon lenger ned) var opp 0,1 i mai og 3 prosent fra mai 2019 til mai 2020.

Se vi på undergruppene i konsumprisindeksen, hadde prisene på klær og skotøy den sterkeste prisstigningen i mai med 0,9 prosent, altså typisk varer vi kjøper inn fra utlandet. Disse prisene har likevel falt med 3,2 prosent det seneste året.

Bilprisene, som inngår i transporttjenester, steg ifølge SSB med 2,2 prosent i mai, nok et tegn på at importerte varer blir dyrere. Prisene på møbler falt derimot med 0,8 prosent i foregående måned, og matprisene var ned med 0,6 prosent.

De seneste tolv månedene er imidlertid matvareprisene den største bidragsyteren til prisoppgangen med en økning på 4,9 prosent.

Les også: Test av matvarepriser - her må du betale 50 prosent mer for en grillfavoritt

Billigere flyreiser

Prisene på flyreiser falt med hele 8,1 prosent i mai, og det var de estimerte prisene på utenlandsreiser som stod bak den målte nedgangen. Men utenlandstrafikken har under koronaepidemien falt med langt over 90 prosent, så disse prisene er ikke så reelle for folk flest.

I april steg totalt prisene med 0,4 prosent etter en kraftig prisstigning på frukt og grønt.

SSB skriver at myndighetenes tiltak for å begrense koronapandemien har fått konsekvenser for beregningen av konsumprisindeksen også i mai. Flere tjenester igjen er tilgjengelige og inngår som normalt i KPI, mens andre tjenester fortsatt behandles særskilt.

Tjenester som det har vært tilnærmet fullt bortfall av i forbruk utgjør likevel ikke mer enn drøyt 4 prosent av den totale indeksen.

Les også: Dyp økonomisk krise, men raskere bedring enn ventet

Dyrere import

Handelsbanken Capital Markets pekte i en morgenrapport denne uken på at i april skjøt kjerneinflasjonen opp til 2,8 prosent på årsbasis, etter 2,1 prosent i mars. Det var i hovedsak importprisene som bidro til denne oppgangen, som kan tilskrives den svake kronen. Desto svakere krone, jo dyrere blir varene vi kjøper fra utlandet.

Normalt tar det lenger tid før endringer i kronekursen gir seg utslag i en høyere prisstigning. Men bankens eksperter mener at under de spesielle omstendighetene vi befinner oss i nå, kan gjennomslaget i høyere importpriser ha skjedd raskere.

Handelsbanken var derfor skeptisk til at kjerneinflasjonen korrigerte ned igjen i mai og så for seg en uendret årsvekst på 2,8 prosent. Dessuten var månedsveksten uvanlig svak i mai i fjor, blant annet som følge av et kraftig fall i flyprisene. Det talte for en fortsatt høy årsvekst i mai.

Les også: Norske kroner fosser frem - sterkest i verden

Usikkert

Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB sier at markedsforventningene tilsa en årsvekst på 3 prosent, som altså stemte, mens hun selv ventet 2,9 prosent. Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til tallene.

- SSB klarer ikke innhente prisene på alle varene i Norge fortsatt, sier Dalstø.

Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon.

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for underliggende utvikling i konsumprisene, kjerneinflasjonen. Norges Bank har som mål over tid at denne inflasjonen skal ligge rundt 2 prosent.

En høyere prisstigning enn det øker isolert sett faren for en renteøkning. For tiden ligger altså kjerneinflasjonen godt over inflasjonsmålet, men i disse usikre koronatider har Norges Bank signalisert nullrenter i langt tid fremover.

Kommentarer til denne saken