Gå til sidens hovedinnhold

Bitcoin har et enormt problem - konkurrenten Ethereum skyter til himmels ved å løse det problemet

Da Elon Musk snudde ryggen til Bitcoin, var det med et skjult hint til den største konkurrenten.

Pandemien har fungert som en katapult for prisene på kryptovaluta. Frykten for inflasjon har vært en viktig årsak.

17. mars 2020 ble Bitcoin omsatt for omtrent 5000 dollar. Et år senere var prisen 57.000 dollar - og det ble nådd en topp på over 64.000 dollar per stykk.

Men etter at Tesla-sjef Elon Musk i et par twitter-meldinger snudde ryggen til Bitcoin, har verdien fått seg en dupp. Bitcoin omsettes nå for rundt 45.000 dollar.

Les også: Investeringsdirektør advarer: - Bitcoin er for tomsinger

- Vi er bekymret for den raske økningen i bruk av fossilt drivstoff for Bitcoin-mining, spesielt kull, som har de største utslippene av alle drivstoff, skrev Musk.

Elon Musk er ikke bare en hvem-som-helst-milliardær. Han kan en ting eller to om betalingstjenester: Hans opprinnelige formue ble skapt ved å starte internettbetalingstjenesten Paypal. Tidligere i år ble det kjent at Tesla hadde investert 1,5 milliarder dollar i Bitcoin.

Han meldte samtidig at Tesla ikke lenger ville godta Bitcoin som betaling, og at de i stedet ønsket å se på andre mer miljøvennlige alternativer.

Les også: For sju år siden mistet han 286 milliarder i historiens største tyveri

U-sving etter kull-nyhet

Bitcoin-mining krever enorme mengder strøm. Anslagene er nå at strømforbruket for Bitcoin tilsvarer 120-150 TWh i året - like mye som alt strømforbruk i Norge.

Fordelt på transaksjoner blir det over 1100 kWh per overføring. Det er 11 ganger så mye som kapasiteten på største elbil-batteriene til Tesla.

Prisen for strøm i Norge er til sammenligning rundt regnet 1 krone per kWh.

Mye av strømbruken skjer i Kina der strømkilden i stor grad er kull. Men meldingene til Musk kom bare dager etter nyheten om planene å vekke til live og oppskalere nedlagt kullkraft i USA for å gi strøm til Bitcoin-mining.

- Vi ser også på andre kryptovalutaer som bruker mindre enn én prosent av Bitcoins energiforbruk per transaksjon, la Musk til.

Les også: Teslas bitcoin-hamstring skaper klimadebatt: – Hykleri på steroider

Kjempe-oppsving for Bitcoin-konkurrent

Så hva er disse konkurrentene?

Det er en skog av andre kryptovalutaer, og verdien på de fleste av disse har i stor grad fulgt Bitcoin-kursen: Hvis Bitcoin har økt, har alternativene hatt omtrent lik økning. Har Bitcoin falt, har andre valutaer falt omtrent like mye.

Men den nest største krytpovalutaene på markedet, Ethereum (Ether), har hatt en mye mer positiv utvikling enn som så:

17. mars 2020 kostet én ethereum 117 dollar. Nå er prisen 30 ganger høyere: 2500 dollar.

  • For et år siden kunne man kjøpe rundt 50 Ether for hver Bitcoin.
  • Nå får man bare rundt 13 Ether for hver Bitcoin

Det må bety at Ethereum gjør noe som investorer har tro på.

Les også: Kryptovaluta eksploderer - passerer ny milepæl

Fra strømsluk...

I dag fungerer Bitcoin og Ethereum prinsipielt ganske likt: Nettverket driftes av datamaskiner som gjennomfører tunge matematiske beregninger for å få lov til å verifiserer transaksjonene (mining). Man får betalt for å gjøre dette med en liten mengde Ether, som man så kan selge for vanlige penger.

Enkelt forklart får man mer betalt jo flere mattestykker man løser (proof-of-work). Og det blir aldri tomt for regnestykker som kan løses. Ideen er at jo flere som jobber for å verifisere transaksjoner, jo sikrere blir nettverket.

Det betyr at jo kraftigere datamaskin du stiller til rådighet for nettverket, jo mer penger kan du tjene på å «mine» Ethereum.

Etter hvert som prisen på Ethereum har økt, har det blitt stadig mer lønnsomt å investere i nytt datautstyr til å bruke til mining.

Måten Ethereum fungerer på, gjør at den mest lønnsomme måten å bidra på er å bruke kraftige og strømslukende skjermkort som normalt lager pen grafikk i dataspill. Man kan sette mange av disse skjermkortene inn i én enkelt datamaskin - og disse kan så kjøres på full guffe døgnet rundt for å generere mye varme og Ethereum.

At det er gode penger å tjene på dette, har siden nyttår gjort at det har vært nærmest umulig å oppdrive kraftige skjermkort verden over: Det er lange, lange ventelister for de beste skjermkortene.

Norges største nettbutikk Komplett har fjernet kjøp-knappen på nesten alle produktene de egentlig har å selge, og prisene er presset i været. De skjermkortene de får inn får du normalt bare kjøpe hvis du bestiller en hel datamaskin.

- Jeg skal være ærlig med deg: Å teste et nytt skjermkort midt under en global mangel på brikker er så latterlig at det bør anses som svart humor, skrev teknologigiganten Ars Technica da de skulle teste nye skjermkort i mars.

... til strømeffektiv

At Ethereum bruker skjermkort på denne måten, gjør at nettverket ikke er noe særlig mer klimavennlig enn Bitcoin. Det er beregninger som antyder at strømforbruket til Ethereum nå nærmer seg 50 TWh i året - rundt én tredel av Bitcoins forbruk - og det øker raskt.

Denne galoppen ønsker derimot ikke utviklerne av Ethereum å fortsette på, og det jobbes derfor nå med å oppgradere nettverket (Ethereum 2.0) til å fungere på en fundamentalt annerledes måte:

I stedet for at transaksjoner verifiseres gjennom at «minere» kan dokumentere at de har gjennomført store mengder regneoperasjoner (proof-of-work), jobber man med å gå over til det som kalles proof-of-stake.

Veldig forenklet betyr dette at man ikke får betalt for å dokumentere at man har bedrevet tallknusing. I stedet kan man få lov til å være med på å verifisere transaksjoner hvis man betaler inn et depositum som blir satt på en «høyrentekonto». I skrivende stund er minimumsbeløpet som må betales inn 32 Ether - eller godt over 100.000 dollar. Jo mer man betaler inn, jo større andel av jobben med å verifisere blir man tildelt.

Sikkerheten i nettverket blir dermed i stor grad at man kan miste innskuddet på depositumskontoen hvis man forsøker å gjøre ugang, og man må investere svært mye penger for å bli mektig nok til å faktisk skape problemer. Forholder man seg til reglene, kan man tjene opp mot 18,1 prosent rente på innskuddet.

Ifølge IEEE antar man at dette vil kutte strømforbruket til Ethereum med 99 prosent. Samtidig gjør man andre endringer som øke kapasiteten i nettverket dramatisk.

Ved å få ned strømforbruket, og opp effektiviteten, har man i teorien en langt mer levedyktig kryptovaluta.

Frykt for selve fundamentet

En slik endring er likevel langt fra ukontroversielt: Kritikerne peker på at denne modellen er mindre sikker, mer sentralisert og bygget for å skape ulikhet. De som har mest Ethereum fra før får ganske enkelt mer makt fordi de kan sette inn mer penger på høyrentekontoen.

Den medfører også store endringer av protokollen som Ethereum bygger på, noe som anses som en betydelig svakhet for en teknologi som skulle gjøre det vanskelig å endre på pengene våre.

Hele fundamentet for kryptovaluta har vært å lage en inflasjonssikker, ikke-manipulerbar valuta som ikke kan påvirkes av politikere som ønsker pengetrykking.

Om det lykkes gjenstår fortsatt å se. Målet har vært at endringen skal gjennomføres innen 2022. Da vil i så fall svært mange skjermkort måtte finne seg noe nytt å gjøre.

Les også: Sjokktall: – Tesla-utslipp like høye som utslippene til 1,8 millioner bensinbiler