Det skjer at Bjørn Kjos går på en smell. Friluftsmannen på 75, en ivrig seiler, golfer og skiløper, har hatt sine nedturer. I fjor vinter kjørte han langrenn i ganske stor fart ned skibakken og falt. Han ble slengt ned i isen og gikk gjennom. Skulderen gikk ut av ledd. Forretningsmannen måtte hentes i skiløypa og fraktes til sykestua av Røde Kors. Der fikk de skulderen på plass igjen under store smerter.

– Fryktelig smertefullt. Ikke bra i det hele tatt, sier 75-åringen.

Det var langt fra den eneste nedturen i 2020.

Smellen

I starten av året var Kjos på skiferie i utlandet og snakket med noen bekjente. De var veldig opptatt av hvor kraftig det nye koronaviuruset hadde slått til i Wuhan og Nord-Italia. De var overrasket over at den ikke hadde kommet til Norge ennå.

Frem til da hadde Kjos regnet med at den nye sykdommen skulle gi seg raskt. Etterhvert skjønte han at dette var langt mer alvorlig og ikke minst hvilke katastrofale konsekvenser det ville få for turistnæringen og selskapet han hadde bygd opp, Norwegian.

Les også: Bjørn Maaseide vokste opp i en vanlig familie og ble milliardær. Han mener politikerne må slutte å frykte de rike: – Vi må heie på dem

– Dette var ikke over på tre måneder, som jeg trodde først. Jeg tok feil der og det har jeg gjort ofte. Det som er viktig er å ta konsekvensen av det og gjøre endringer, sier Kjos.

Med korona førte det til at han og forretningspartner Bjørn Halvor Kise solgte seg ut av flyindustrien og Norwegian på vårparten 2020. Kjos hadde tatt bedriften fra konkursens rand i 2003 til et av Europas største flyselskap på 2010-tallet.

Les også: Bjørn Kjos selger Norwegian-aksjer

Problemer

Men også som Norwegian-sjef tok muligens Kjos litt vel mye fart ned bakken. Han hadde en drøm om å gjøre Norwegian til et stort interkontinentalt flyselskap som fløy Europa-Nord Amerika for svært lave priser. Drømmen ble knust under vekten av korona-pandemien, men allerede før det hadde skyhøy gjeld, fly med katastrofale feil og motorproblemer ødela mye.

Men Kjos har ikke gitt opp drømmen av den grunn. Han er godt i gang med oppstart av et nytt selskap, Norse Atlantic Airways. Det skal være det Norwegian ikke lenger kan være, et flyselskap som tar deg over Atlanteren for en billig penge.

Les også: Bjørn Kjos prøver seg på nytt fly-eventyr

De første flygningene starter i 2022.

– Norse har alle muligheter til å klare seg bra. Jeg har tro på konseptet fortsatt, sier Kjos.

– Du er en ganske optimistisk person?

– Det er ikke pessimister som bygge verden. Hvorfor skal du gå rundt og være pessimist? sier Kjos og smiler.

Ny konkurrent

Men Norse er ikke det eneste nye norske flyselskapet som er kommet til de siste året. Flyr, den nye satsingen til flyarving Erik G. Braathen, skal nå utfordre Norwegian og SAS. Kjos er imidlertid skeptisk.

Kjos viser til at da han tok over roret i Norwegian Air Shuttle, hadde de bare èn konkurrent: SAS, som solgte svært dyre flybilletter. Men til tross for gode konkurransevilkår gikk det nyoppstartede selskapet lenge med store underskudd.

– Da vi startet Norwegian, hadde vi folk boende på brakker og i leiligheter i stedet for på hotell. Likevel tapte vi masse penger de to første årene. Men vi hadde fordelen av å bare konkurrere med SAS, som da var verdens dyreste flyselskap per setekilometer. Men Flyr må konkurrere ikke bare mot SAS, men Norwegian også, sier Kjos.

– Det er ikke lett å starte et nytt flyselskap. Jeg håper at alle som starer lykkes, men flyindustrien er ekstremt vanskelig, sier han.

Store endringer

Men uavhengig av antall flyselskap i norsk luftrom: Kjos er sikker på at reisevanene til folk vil endre seg veldig etter korona.

– Folk får mer tid til å reise, siden de har en mer fleksibel arbeidshverdag. Du er bare på kontoret kanskje 50-60 posent av tiden, de øvrige 40 prosent er du på hjemmekontor. Samtidig vil jobbene endre seg, alt blir mer digitalt, og de tradisjonelle jobbene vil det bli langt færre av, sier Kjos.

Og ved siden av at folk er mer på hjemmekontor, vil de leve lengre, påpeker Kjos.

– Folk blir pensjonister mye lengre. Det vil kreve et nesten helt annet samfunn, sier Kjos, som selv ga seg som toppsjef i en alder av 73 år.

Men mens folk vil reise mer i fritiden, vil de reise mindre på jobb, ifølge glasskula til gründeren.

Les også: Espen Goffeng: – Venstresiden har sviktet ganske stort

– Du vil ikke reise til London på styremøte, du tar det på Meet, men du drar kanskje til London på shopping i stedet. Jeg tror også de store konferansenes tid er over. Jobbreiser blir det generelt mye mindre av, og reiser til jobb, og det er jo egentlig bra, bra for samfunnet og bra for utslippene, sier Kjos.

Klimaendringer

Utslippene, ja. For selv om flybransjen bare står for to prosent av verdens klimautslipp (før korona), er det ingen tvil om at kravene til kutt i bransjen er store i flyskammens tid.

Men enkelt er det ikke.

– Jeg var på en konferanse i Tyskland for noen år siden der de viste frem et elfly. Der sa de at et tolvseters fly kunne bli klar mot slutten av 20-årene. Men batteri for en vanlig Airbus ville derimot veie like mye som flyet. Det er tydelig at vi trenger helt ny teknologi før flybransjen kan bli helelektrisk, sier han.

Kjos understreker at han er bekymret for effektene av klimaendringene, ikke minst der det fører til at store områder av kloden, som for eksempel Sahel-regionen sør for Sahara, rett og slett tørker ut.

– Både du og jeg hadde vært flyktninger hadde vi vokst opp sånne steder.

– Jeg tror folk undervurderer hvor mange som vil komme til steder som Europa når folk i andre deler av verden mister livsgrunnlaget sitt. Jeg tror de flyktningstrømmene vi har satt fra Afrika og gjennom Øst-Europa bare er starten. Vi vil se mange flere folk som vandrer for å overleve, de har ikke valg, sier Kjos, som tror det vil føre til at samfunnet i Norge vil endre seg, selv i beste fall.

– Hvordan vi håndterer det er ikke noen lett oppgave. Du endrer samfunnsstrukturen. Vi har vært heldige og de innvandrerne vi har fått til Norge har vært utrolig flinke. Det er ikke de late og talentløse som vandrer, det er de som skal opp og frem, sier Kjos som likevel venter politiske utfordringer som følge av flyktningbølgene.

Les også: En av fem lider av samme sykdom som Cathrine (28): - Fastleger sier de har pasienter hver uke de kunne tenke seg å gi dette produktet til

– Vi har allerede sett det mange steder, ikke minst i USA. Heldigvis er jeg ikke politiker, sier han og ler.

Tilbud om oppkjøp

I 2018 kom British Airways-eier IAG med et tilbud om å kjøpe Norwegian. Prisen var hemmelig, men skal ha vært i området rundt 300 kroner aksjen. Det er uansett et salg Kjos hadde tjent mange milliarder på.

Men oppkjøpet kom ikke i stand, og et år senere var aksjekursen bare en brøkdel av hva den hadde vært. Kursen ble dratt ned av motortrøbbel, som bidro til store tap for selskapet. Samtidig viste det seg at MAX-flyene, som Norwegian hadde bestilt i hopetall og var svært viktige for satsingen på langdistanse, hadde en tragisk feil som førte til to flystyrter på kort tid. Alle flyene måtte settes på bakken.

– Hvor mye angrer du på at du ikke slo til på tilbudet fra IAG med en gang?

– Det var ikke så enkelt. Det var mange ting som kom opp da, blant annet fikk IAG problemer med egne fly, så alt ble vanskeligere. De måtte fikse det først. Og i mellomtiden kom korona, så det var mange ting som skjedde samtidig. Men jeg hadde tenkt å trekke meg tilbake uansett da, så det hadde ikke så mye å si for meg, sier Kjos.

– Det hadde vel betydd en god del mer penger for deg hvis avtalen ble noe av?

– Ja, men du kan ikke ta med deg noe uansett. Men det var jo synd for de andre aksjonærene. Det er det jeg tenker mest på, sier Kjos som understreker at han ikke har veldig luksuriøse vaner.

– Jeg har levd det samme livet i 40 år. Jeg liker å gå i fjellet og seiler om sommeren. Jeg har hatt den samme seilbåten i ti år, sier han.

Et salg som imidlertid ble noe av var overtakelsen av Bank Norwegians eierselskap Norwegian Finans Holding ved svenske Nordax. Det betyr at selskapet med de populære kredittkortene, som var nok en av Kjos' store suksesshistorier, havner i utlandet.

Kjos var kritisk da nyheten kom, og er fortsatt kritisk i dag.

Les mer her: Bjørn Kjos mener Bank Norwegian går på billigsalg

– Vi har en tendens til å skyfle alt til utlandet når det tar av her hjemme. Det er synd at Bank Norwegian blir overtatt av utenlandske eiere. Det er synd at alt skal dra til utlandet, men det kan hende om at vi ikke har bygd opp nok kompetanse her hjemme også, sier Kjos.

Overrasket

Da Kjos sluttet som Norwegian-sjef, hentet selskapet inn Jacob Schram, tidligere sjef for Circle K, i starten av 2020. Halvannet år og en korona-pandemi senere fikk han sparken, erstattet av Norwegians finansdirektør Geir Karlsen. Karlsen var mannen mange ventet og trodde skulle bli Kjos’ erstatter i første omgang.

Kjos selv syntes det var overraskende at de valgte Schram.

– Han hadde jo ingen erfaring fra industrien, så det å velge en utenfra var overraskende for meg, og Geir Karlsen er jo veldig flink. Det er ikke konsernsjefens jobb å velge sin etterfølger, men min holdning var helt klar, jeg ønsket at Karlsen, som jeg visste var en flink fyr, skulle ta over etter meg, sier Kjos.

Ny storsatsing

Ved siden av Norse, er Kjos’ store satsing for tiden kryptovalutabørsen Norwegian Block Exchange. Kjos er sikker på at fremtiden tilhører blokkjede-teknologien.

–Jeg er fascinert - ikke så mye av kryptovaluta- men av teknologien som ligger bak, blokkjede-teknologien. Den kommer over hele linja, tror jeg, spesielt muligheten til å overføre penger verden rundt til mye lavere kostnader. Alle tror kryptovaluta er noe gangstere driver med, men det er ingen oppegående gangstere som vil bruke krypto, siden du kan spore pengene hele veien. Slike penger betyr at svartebørshandel eller svart arbeid vil forsvinne, sier han.

– Hvor stor kan Norwegian Block Exchange bli?

– Det er vanskelig å si. Liknende ting i USA er jo blitt gigasvære, så det har alle muligheter i seg. Det er den retning det går, det er ingen tvil om at pengesedler forsvinner.

– Men mange er imot det?

– Ja, men den generasjonen dør ut. Om 10 til 20 år er det slutt på sedler. Da vil den den eldre generasjonen være borte. Selv folk på min alder bruker nesten ikke sedler lenger, sier 75-åringen.