SANDNES (Nettavisen Økonomi:) – Kanskje hadde det vært herlig å en dag våkne til at det ikke var noen som ventet på meg. Men kanskje hadde det føltes litt tomt også, sier Bjørn Maaseide.

Den tidligere sandvolleyball-stjernen sitter i toppetasjen i et av tvillingtårnene han fikk bygget langs motorveien i 2009. Trim Towers, ble navnet. På veggen henger det et bilde av folkefest og Grand Slam-turnering i Stavanger. På pulten står det bunker med dokumenter som må leses.

Maaseide var langt ifra ferdig som volleyballspiller da han begynte å investere. Som 29-åring kjøpte han 25 prosent av det vesle treningssenteret Club David i Sandnes. Investeringen fikk snøballen til å rulle, og Maaseide kjøpte seg opp i Club David og Sports Club. Senere ble han storeier i Elixia og deretter Sats.

Beløpene i omløp ble større og større. Treningssentrene ble flere og flere. I 2004 pantsatte Maaseide huset og lånte 40 millioner kroner for å kjøpe hele Sports Club-kjeden.

Det hele kunne gått rett vest, men sandvolleyball-spilleren fikk betalt for å ta sjansen.

– 'Hva er det verste som kan skje', spurte jeg meg ofte som ung da jeg begynte å investere, sier Maaseide og fortsetter:

– Hvis du bor i Norge og er fra en alminnelig familie, er det verste som kan skje at du går konk, må flytte hjem på gutterommet og få deg en vanlig jobb. I 20-årene er det en risiko som mange er villig til å ta, og det heier jeg på.

Ga Viking-toppscoreren et semester på BI i julegave

Maaseide vokste opp i et alminnelig boligfelt i bydelen Hana i Sandnes med fire søsken. Moren var hjemmeværende og litt lærer. Faren jobbet i industribedriften Øglænd og bygget opp entreprenørfirmaet Malthus. På fritiden spilte Maaseide fotball og volleyball, drev med alpint og var sjøspeider.

Som 19-åring fikk han muligheten til å dra til franske Nice for å bli volleyball-proff. Videre dro han til Los Angeles og UCLA sammen med kjæresten Linda for å studere økonomi og spille volleyball. Maaseide slo seg sammen med den mer erfarne volleyballspilleren Jan Kvalheim i 1991, og var det første paret som representerte Norge i et offisielt internasjonalt mesterskap i sandvolleyball.

Maaseide spilte i OL i Atlanta, Sydney og Athen, vant verdensserien og tok flere EM-medaljer - inkludert et gull i 1994. Da Maaseide for alvor sluttet å spille profesjonelt i 2009, hadde han allerede bygget seg opp innen eiendom og treningssenter-bransjen i mange år.

Eksemplene på idrettsutøverne som sliter med å håndtere pengene og styre sin personlige økonomi etter karrieren er mange. Maaseide landet på beina - og vel så det. Mens mange idrettsstjerner lever i organiserte bobler hvor de tjener store summer uten å bli selvstendige, måtte Maaseide ordne det meste selv.

– De merker ikke at de har et stort forbruk før pengene tar slutt. Jeg tror atleter i lagidretter er mer sårbare enn for eksempel sandvolleyballspillere, sier Maaseide.

Han etterlyser mer strukturell hjelp til idrettsutøvere underveis i karrieren i form av en mentorordning. I dag er det mer tilfeldig hvem som har gode folk rundt seg, mener Maaseide. Selv stiller han seg til disposisjon dersom datterens kjæreste, landslagsspiss og Viking-toppscorer Veton Berisha, lurer på noe.

– Til jul for noen år siden ga jeg ham et semester på Handelshøyskolen BI i julegave. Til sommeren er han ferdig og har en bachelor, sier Maaseide smilende.

Les også: Siri Kalvig gikk fra nær stryk til forfatter med doktorgrad: – Ikke så viktig hva du studerer

– De rike betaler mer enn nok i skatt

Siden Maaseide gjorde sin første investering som 29-åring, har Sandnes-mannen rukket å tjene gode penger på treningssentre, eiendom, finans og bank. Formuen har strukket seg til å bli over en milliard kroner, hvorav mesteparten er investert i aksjer og eiendom.

– Hvordan har synet ditt på forretninger og forretningsutvikling endret seg?

– Jeg har nok blitt litt feigere gjennom årene. Mye handler i større grad om å ta vare på og utvikle hva jeg har i stedet for å hele tiden pushe på og skape nye ting. Jeg kunne jo pensjonert meg, men jeg liker å være med på å skape noe sammen med gode folk. Det er en drivkraft som jeg håper aldri tar slutt, sier Maaseide.

53-åringen er imidlertid ikke helt ferdig med å gyve løs på nye satsinger. I januar startet han selskapet Interpadel sammen med blant andre Thor Hushovd og Jan Kvalheim. I år har selskapet åpnet syv nye sentre for padel i Norge, og er i dialog om å åpne ytterligere 45 arenaer for padel.

Maaseide heier på dem som kaster seg ut i det ukjente og tør å ta en sjanse. Det burde bli enklere å starte opp en virksomhet i dag, mener han. Større overføringer over statsbudsjettet kan sikre flere oppstartslån og en lettere start.

Maaseide har ikke lagt skjul på at han er Høyre-velger, og frykter at kårene for dem som vil skape verdier og arbeidsplasser blir vanskeligere de neste fire årene.

– Jeg mener de rike betaler mer enn nok i skatt. Skattepolitikken som Erna Solberg førte var mer enn dyr nok, og dette ligger jo bare an til å forsterkes med Jonas Gahr Støre og co, sier Maaseide.

Han legger ikke skjul på at han er på kollisjonskurs med partier som SV og Rødt, og mener partienes økte innflytelse på norsk politikk på ingen måte er optimal.

– Det vil etter min mening gjøre det vanskeligere for selskaper å lykkes i tiden som kommer.

Les også: Dette ville Frps «wonderboy» gjort hvis han var 19 år og usikker på studievalg: – Mange tror du må være Elon Musk

– Politikerne må applaudere at folk tjener penger

Offentlige utgifter ligger an til å øke raskere enn offentlige inntekter fra slutten av 2020-årene, heter det i regjeringens perspektivmelding. Statens utgifter til trygd, helse og eldre kommer til å bli høyere og høyere med en aldrende befolkning. Vi må bli mer effektive og gjøre ting på nye måter for å løse viktige samfunnsutfordringer.

Bjørn Maaseide har erfaring fra private helsetjenester gjennom helsesatsingene Kolibri og Forusakutten, og mener private kan spille en større rolle i fremtiden for å gjøre offentlig sektor mer effektiv. Han mener det offentlige skal regulere og revidere, men at private tilbydere kan ta over mange oppgaver.

– Jeg mener at offentlige sykehus skal behandle akutt- og livstruende sykdom. Men det finnes mye annet som private kan gjøre vel så bra dersom de får sjansen, sier Maaseide.

Private anbudsrunder på plager knyttet til knær, rygg og skuldre kan gjøre køene kortere og avlaste det offentlige. Staten tar regningen. Maaseide er ikke redd for at en ny retning vil skape helsemilliardærer. Mesteparten av verdiskapningen fra private tilbydere - være seg helse eller utdanning - går tilbake til staten uansett, mener Maaseide.

– Si at du driver ti barnehager og har ti millioner i overskudd. Etter selskapsbeskatning har du syv millioner igjen. Skal du ta fem millioner i utbytte, må du betale 35 prosent utbytteskatt og må overføre ytterligere 1,5 millioner til staten. I tillegg kommer formueskatten. Ser du hvor jeg vil? Politikerne må applaudere at folk tjener penger, sier 53-åringen.

Maaseide mener Stavanger- og Sandnes-regionen er det ultimate området for kapitalisme i Norge. Folk som bygger seg opp fra bunnen av og skaper store verdier og arbeidsplasser.

– Det er en del rike folk her, men ingen gamle penger sett bort ifra Smedvig-familien. I Bergen er det i mye større grad gamle penger, sier han.

Han drar frem Ståle Kyllingstad, Ole Rugland, Harald Espedal og Trygve Jacobsen som eksempler på folk som har skapt store verdier og som har bygget seg opp fra bunnen av.

– Vi må heie på dem, ikke trykke dem ned, sier Maaseide.