EIDSVOLLS PLASS, OSLO (Nettavisen Økonomi): I regndryss og dystert vært møter Nettavisen et knippe pelsbønder som torsdag morgen har reist fra hele landet for å protestere mot regjeringens pelsforbud.
Les også: Bjørnar Moxnes ba statsråd vaske ørene
Av de 200 pelsbøndene i Norge, var det omtrent 30 som møtte opp foran Stortinget for å demonstrere mot regjeringens forslag om å forby næringen, og mot kompensasjonsordningen som bøndene kaller et statlig røveri.
Alle bøndene Nettavisen møter vil miste gården om regjeringen får viljen sin. Men de mener de har vært lynavledere for resten av norsk landbruk, og at det bare er spørsmål om tid før kampen vil stå om andre deler av norsk landbruk.
– Mister alt
Bjørnar Berg har vært pelsbonde i 31 år og er en av dem som risikerer å miste alt. Han er lyn forbanna på politikernes fremtreden i denne saken.
Han mener at det store problemet er først og fremst urbane folk som ikke har noe forhold til landbruk har på gale premisser bestemt seg for å forby næringen.
– Det er klart at når en fyr i Oslo får servert skada dyr på en femtitommers skjerm en søndagskveld, er det klart man reagerer. Det gjør vi også, men hverdagen er ikke sånn, sier han til Nettavisen Økonomi.
- Fredriksen-tanker torpedert i Omanbukta
Nå vil han miste 31 år med innsats og arbeid, og millioner av kroner han har investert i gården over alle årene.
– Jeg syns det er helt forferdelig. Når du takserer gården din og du får en takst på 9,5 mill., også har de tenkt å kompensere dette med 1,5 mill. Det er så smålig, sier han.
Og for hvert år han drifter ekstra, vil kompensasjonen hans bli kuttet ytterligere.
– Jeg ønsker ikke en eneste statlig krone, men hvis næringen skal legges ned må de reelle verdiene erstattes, og ikke som bokførte verdier. I mitt tilfelle vil regjeringens regnemåte gi meg et tap på 8 millioner kroner, det er statlig røveri, sier Berg.
Bjørnar startet tidlig med å bli pelsbonde. Han elsker jobben sin, og har holdt på med det i 31 år, helt siden han var 22.
– Jeg har brukt hele livet på dette, og bygget opp en bedrift som er konkurransedyktig, og nå forsvinner alt sammen.
Pelsgården hans er blant de veldig store i landet. På Bynesset like utenfor Trondheim har han en gård med 1.200 sølvrever.
Startet i 1988
– Da jeg startet i 1988 hadde jeg 40 sølvrevtisper. Det var bare skog i området. Vi hogget ned skogen og brukte den som materiale til å bygge gården. Det var i den spe start. Siden har jeg investert hele livet mitt, og millioner av kroner inn i gården, sier han.
– Har du slått deg til ro med at nå forsvinner gården din?
– Nei, det vil jeg aldri gjøre. Og jeg vil ikke ha en eneste statlig krone. Det er yrket mitt, interessen min, hobbyen min og levebrødet mitt.
– Men hva har motivert deg til å jobbe i denne utskjelte næringen?
– Det er de fantastiske dyrene å jobbe med. Det er noe som skjer hele tiden. Også får du betalt for jobben du gjør. Det er ingen kvoter eller noe. Det er bare markedet som styrer det. Det er fascinerende. Jeg håper virkelig at noe skal skje, et eller annet. Så vi kan drifte videre på et eller annet vis, sier han og sukker.
– Du håper på et mirakel?
– Ja, selvfølgelig. Jeg forventet i 2017, da utredningen av pelsnæringen var ferdig at nå var debatten over. Vi hadde fått godkjentstempel. Det er vel ingen næring i Norge som er så mye utredet som oss. Så fikk vi endelig klarsignal. Vi driftet noe som var bra. Men nå når vi først skal bli nedlagt, kunne jeg ikke drømme om at vi ikke ble kompensert for gårdene våre.
– Jeg trodde ikke det var mulig å være så smålig, sier han til Nettavisen.
Svik
Trønderbonden mener politikerne har sviktet han, men også at de er frykelig smålig.
– Hvis jeg skulle greie å selge et par tonn skrapjern når gården er nedlagt, så vil staten komme og beslaglegge det også. Det er så smålig. Hvis de skal først legge ned denne næringen, får de jaggu meg gjøre opp for seg, sier han.
– Hvem henviser du til?
– Det er mange jeg er skuffet over. Høyre har sagt at de er et næringsparti, og Frp det samme, og KrF sier mennesket i sentrum. Men dette er et svik. Det er et sånt svik. Også har du Venstre, ikke sant, som skal være grønne. Og du har jo ikke en mer sirkulær næring enn pelsnæringen. På hver sin måtte er jeg enormt skuffet over alle fire.
Pelsbonden fra Trøndelag legger imidlertid hovedskylden på Oslo-folk og aktivister i dyrevernorganisasjoner.
– Det er en sånn kunnskapsløshet, spesielt i områder hvor det er ingen pelsdyrkultur. Det er klart at når en fyr i Oslo får servert skada dyr på en femtitommers skjerm en søndagskveld, er det klart man reagerer. Det gjør vi også, men hverdagen er ikke sånn.
– Vi er offer for propaganda og kunnskapsløshet, sier Bjørnar.
Men selv om Oslo-folk og politikere får gjennomgå når vi snakker med pelsbonden, vil han gi mye honnør til alle som har vært innom gården og sett med egne øyne.
– Jeg har hatt mange åpner gårder, og hatt over 700 besøkende. Vanlige folk kommer, politikere kommer, og ingen av dem skjønner hva problemet er. Det er kunnskapsløsheten, i områder hvor det ikke er noen pelsdyrkultur, det er det som ligger bak.
Mener mange står i kø for å samme skjebne
For pelsbonden har opplevd mye støtte i Trøndelag, et sted hvor næringen som har totalt omtrent 200 bønder står forholdsvis sterkt.
Mange pelsbønder har rapportert om å bli sabotert eller opplevd at aktivister har brutt seg inn på gården. Berg har imidlertid vært skånet, men har heller ikke vært helt foruten problemet.
– Jeg ble anmeldt tilbake i 2008. Sporenstreks ringte jeg til Mattilsynet og ba dem kontrollere hele gården. De kom med en gang, og sa at anmeldelsen var et falsum. Noen hadde bare stått utenfor gården og tatt et bilde. De hadde bare sendt en fiktiv anmeldelse, sier Bjørnar.
Og trønderen tror ikke det vil gi seg med pelsbøndene. Han frykter at folk fra områder som ikke vet hvordan det er på en gård med slakt og husdyrhold, vil gå til angrep på resten av norsk landbruk.
– Jeg frykter at det vil gå mot annet landbruk. Hvis ingen voksne setter ned foten, og ikke stopper aktivismen fra å styre norsk landbruk. Vi har vært en buffer for hele landbruket. Hvis vi går dukken, står det flere i køen for å bli ramma av det samme.
– Men du har vel litt forståelse for kritikken mot pelsnæringen?
– Nei, det har jeg ingen forståelse for. Det som må være i sentrum er hvordan dyrene selv oppfatter sin egen hverdag. Hvis dyret oppfatter sin egen hverdag som god, skal vi kunne holde på med det, enten det er til fine pelsplagg eller til svineproduksjon, mener Berg.
Berg har allerede vært mye forbanna, men når Nettavisen prater med han, virker han mer trist. Men han er ikke alene om det.
– Hva synes kona om dette?
– Hun er enda mer i harnisk enn det jeg er, sier han og ler.
Han forklarer at hun var opprinnelig fra Østlandet, men etter hun flyttet til gården og trivdes i Trøndelag har hun blitt veldig glad i gården og dyrene.
Men selv om politikerne vil forby levebrødet hans og flytte gården hans over til historiebøkene, er det ingenting som tyder på at han gir seg likevel.
– Jeg skal holde på med pelsdyr så lenge det overhodet går an. Her blir det ikke slutt før noen kommer og spikrer igjen dørene.
– Politiet må bære deg ut?
– Ja, det er de nødt til om de skal bli kvitt meg, sier han.