Gå til sidens hovedinnhold

Bjørnar Moxnes med våt skattedrøm: Så mye mer skal Witzøe betale

Med Rødts skatteopplegg ville laksemilliardær Gustav Witzøe betalt nesten 600 millioner mer i skatt hvert år.

– Vi må slutt å sy puter under armene på de rikeste, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Nettavisen.

Under Arendalsuka tok Nettavisen en prat med Rødt-lederen, som i det siste har vært ute med en rekke utspill mot flere av Norges rikeste under debatten om formuesskatten.

Les også: Rødt med skatteplan: Reitan, Hagen og Witzøe skal betale for gratis tannhelse

Den debatten blusset opp etter at Gustav Witzøe, laksekongen bak selskapet Salmar, advarte i VG om at formuesskatten er så ille at det kan bli aktuelt for han og familien å ta selskapet ut av Norge.

– Hva er det som irriterer deg så mye med Witzøe?

– I et land hvor 115.000 barn vokser opp i fattige familier, hvor stadig flere arbeidstakere har utrygge jobber i bemanningsbyråer og hvor folk med dårlig råd ikke går til tannlegen, så blir jeg provosert når en mangemilliardær sutrer over å betale 0,85 prosent i skatt på en formue som er skapt av arbeidstakerne i selskapet hans.

Les også

Laksegigant byr 11,8 milliarder kroner for konkurrent

Nesten 900 millioner i skatt

Rødt har regnet seg fram til cirka hvor mye Witzøe må betale i skatt med partiets skatteopplegg.

Witzøe oppga til VG at formuesskatten koster han og sønnen rundt 270 millioner årlig i formuesskatt. Dette mener Rødt, basert på en kontrollregning opp mot skattelistene 2019 antyder at Witzøe formue for det meste består av aksjer, og at inntektene i hovedsak består av utbytte.

Legger man til grunn Witzøe sr. sin formue på 33,5 milliarder kroner, ifølge Kapital 400, så vil Rødts skattesystem økt skatten på hans formue fra 229 millioner til 826 millioner kroner.

Les også: Rødt og SV utropes til ateistenes partier

Det er en økning på 597 millioner kroner. Eller fra 0,7 til 2,5 prosent.

I tillegg til å øke formuesskatten vil Rødt fjerne skatterabatten regjeringen i dag gir på aksjer. Denne er på 45 prosent. Det betyr at 45 prosent av de aksjene man eier er skattefrie.

De vil også øke utbytteskatten fra 31,64 til 43,2 prosent. Som kjent betaler man formuesskatten ved å enten bruke av egen formue eller hente ut utbytte fra eget selskap.

Les også

Rødt-Mimir ber Senterpartiet gi tilbake pengegaver fra rikinger

– Hodepine skal betale bort tannpine

Hvis Rødt får viljen sin, skal skatteøkningene brukes til å gi alle nordmenn tilgang til gratis tannhelse.

– Når du har 33,5 milliard i formue, så både kan og må du bidra mer hvis vi skal få ned forskjellene og sikre gratis tannhelse til andre, sier Moxnes.

– Nå skal det bli slutt på tannpinen, og om det gir hodepine hos Witzøe, så lever vi helt fint med det.

– Er ikke det at Witzøe betaler over 260 millioner i skatt en gladnyhet?

– Det er jo av én grunn: At de verdiene som skapes av de ansatte i selskapet er noe han kan sope inn fordi han eier selskapet. Det er andres arbeidskraft som har bygd denne formuen. Det ville vært umulig å bygge den alene.

Les også: Sp stuper i ny måling – flertallet glipper for rødgrønn trio

– Selskapet hans er basert på at han bygger rikdom på fellesskapets verdier. Våre fjorder og friskt vann, nesten uten å betale for det. Det er jo ingen grunnrenteskatt, og da skulle det bare mangle at han ikke betaler mer.

– I sommer bestemte styret i selskapet for å tappe selskapet for 2,7 milliarder kroner i utbytte. Av disse havnet 1,2 milliarder på Witzøes konto. Så hvis han var så bekymret for at selskapet tapes for verdier, så kunne han redusert eget utbytte, slår Moxnes fast.

– Vanlige folks tur

Moxnes tar Arbeiderpartiets slagord «Nå er det vanlige folks tur» i sin munn når han forklarer hvorfor skattene på de rike må økes dramatisk.

– Det er ikke noen mangel på penger i det norske samfunnet, men det er altfor mye penger på altfor få hender.

– Nå skal det bli vanlige folks tur, og det Rødt har politikken som sørger for det. Ap har et fint slagord, men med sitt puslete skatteopplegg så er de ikke villige gjøre det som skal til for å sørge for at de rikeste betaler en mer rettferdig stat.

Valgdagen er 13. september. Forhåndsstemming startet 10. august.