*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Blått lys for regjeringen Solberg - og klart for splid og konflikter på venstresiden

BLÅTT LYS: Med 36,3 prosent til de fire regjeringspartiene er det tent et blått lys for regjeringen til Erna Solberg.

BLÅTT LYS: Med 36,3 prosent til de fire regjeringspartiene er det tent et blått lys for regjeringen til Erna Solberg. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Alt kan skje frem mot stortingsvalget om to år.

Nattens opptelling av stemmer gir et kaotisk bilde inn mot stortingsvalget om to år. Det er tent et blått lys for statsminister Erna Solberg, men trøsten er at det nå er flere jevnstore blokker - og at det brygger opp til et retningsvalg for Arbeiderpartiet og partileder Jonas Gahr Støre.

For de fire regjeringspartiene er styringsslitasjen tydelig. Samlet har de 36,3 prosent av stemmene og ligger langt bak et realistisk håp om flertall. Men siden både Kristelig Folkeparti og Venstre karret seg opp mot sperregrensen, har de fire partiene et realistisk håp om å beholde mange av mandatene på Stortinget.

Den gamle rødgrønne alliansen med Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har heller ikke noe rent flertall, men lander på 45,2 prosent av stemmene. Det gir Ap-leder Jonas Gahr Støre en reell sjanse til å bli statsminister, men det er på ingen måte duk og dekket bord siden han må invitere både Rødt og Senterpartiet til selskapet.

Følgende tall er også interessante for en analyse:

  • Venstresiden (Ap, SV og Rødt) fikk 34,6 prosent av stemmene.
  • Sentrum (Venstre, KrF, Senterpartiet og MDG) fikk 28,9 prosent.
  • Høyresiden (Høyre og Frp) fikk 28,5 prosent av stemmene.

Det er to år til neste valg. Tiden er lang nok til store forandringer for enkeltpartiene, men kort nok til at de store strømningene fortsatt kan gjelde.

I praksis er det snakk om fire fenomener, hvorav ett trolig blir kortvarig:

  1. Distriktsprotesten som bar frem Senterpartiet er en historisk tung konfliktlinje i norsk politikk mellom sentrum og periferi.
  2. Polariseringen på venstresiden og strøm fra «folkepartiet» Arbeiderpartiet er en trend vi har sett i mange europeiske land.
  3. Den grønne bølgen og klimabekymringene ga MDG og Venstre 10,5 prosent. Her er det trolig mye mer å gå på.
  4. Bompengeprotestene varer neppe i to nye år etter bompengeforliket og avmattingen på slutten av valgkampen.

Den tyngste og trolig mest varige bølgen er distriktsprotesten mot sentralisering og reformer. Under partilederdebatten sa Jonas Gahr Støre at beskjeden fra Nord-Norge var hørt og forstått.

Budskapet er at Arbeiderpartiet vil ta igjen det tapte og utfordre Senterpartiet i distriktene.

På den annen side: Nå er kommune- og fylkessammenslåinger gjennomført og nærpolitireformen har fått to ny år på å virke før neste valg. Det er slett ikke utenkelig at motvinden fra utkants-Norge blir svakere.

Arbeiderpartiet må fortsatt slåss på to fronter - mot radikalisering og venstredreining av venstresiden i byene, og sentrumsdreining i distriktene.

Klikk på bildet for å forstørre.

SYMBOLIKK: Oslos byrådsleder Raymond Johansen er bildet på hvor hardt Arbeiderpartiet sliter i en radikalisering på venstresiden i byene, mens Jonas Gahr Støre må innse at partiet har tapt hegemoniet i Nord-Norge og Innlandet til Senterpartiet. Foto: Heidi Schei Lilleås

For Miljøpartiet De Grønne er utfordringen at den grønne bølgen har kommet lengst i byene, spesielt i Oslo. MDG er et miniparti i Nord-Norge, i innlands-Norge og på Sørlandet. Politisk er det i clinch med Senterpartiet som nettopp er sterkt i distriktene.

Skal MDG vokse, så må partiet utfordre og kapre nye velgere utenfor byene. Erfaringen fra Tyskland er at et grønt parti kan bli vesentlig større ved å bevege seg mot sentrum i økonomisk politikk.

SV og Rødt har medvind og blod på tann, og vil neppe justere kursen. Både Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes har solid posisjon etter å ha ledet partiene til fremgang, men veien til makt går gjennom allianser med Arbeiderpartiet.

Den store jokeren er Senterpartiet, som både har seilt i medvind og som er kjent for å være politikkens beste hestehandlere. Å se for seg at Senterpartiet stilltiende skal finne seg i at MDG og Rødt inviteres inn i varmen hos Jonas Gahr Støre, er naivt.

Senterpartiet er alene omtrent like stort som MDG, SV og Rødt til sammen, og med fortsatt fremgang kan partileder Trygve Slagsvold Vedum se mulighetene til en sentrumsdominert regjering. Det er tidlig å spå, men etter gårsdagen valg fremstår Senterpartiet som den klareste kandidaten til å sitte i regjering etter valget i 2021.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er klart svekket etter nok et dårlig valg.

Men, som nevnt, så kan mye skje før den tid. På høyresiden er mye uklart, og de første kommentarene varsler ikke solskinn og medvind for statsminister Erna Solberg.

På høyresiden har Fremskrittspartiet erfart at det lønte seg å bråke og stille krav om bompengeendringer. Det reddet trolig partiet fra totalt kollaps. Samtidig er det en synkemine under det borgerlige regjeringssamarbeidet.

Høyre kom i skyggen av bompengekrangelen, og klarte aldri å løfte gode valgkampsaker som skole, eiendomsskatt og private velferdstjenester.

I Venstre venter mange at partileder Trine Skei Grande skal gi seg, og at det blir valgt en ny partiledelse på landsmøtet til våren. Det er flere mulige arvtakere, men ingen som har pekt seg ut. Kristelig Folkeparti har tatt sitt valg og er vel blek, men fattet, etter at partiet kom relativt helskinnet ut av valget.

Oppsummert er det et uoversiktelig bilde som tegnes og vi kommer til å gå inn i en periode med avgjørende retningsvalg i flere partier.

De mest spennende partiene å følge er Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og slaget som vil stå om Nord-Norge.

PS! Hvem ser du for deg som landets neste statsminister? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.