Gå til sidens hovedinnhold

Bød skyhøyt over til ingen nytte: - Ingen tvil om at dette var lokkepris

Sascha Maximus er overbevist om at megleren har operert med ulovlig lokkepris.

I midten av august var en bygning med et legekontor, i en bakgård sentalt i Oslo, til salgs. Huset, på 80 kvadratmeter, har to etasjer og kan gjøres om til bolig, og lå til salgs på dette premisset til prisantydning 5.990.000.

Mandag 16.8 startet budrunden. Det var to budgivere, og etter noen timer la Sascha Maximus inn det siste budet - på 6.410.000 - 420.000 kroner over prisantydningen. Sjokket var stort da det viste seg at selgeren ikke ville akseptere budet:

- Jeg har aldri vært borti noe så ille som dette. Megler skulle enten ikke lagt ut eiendommen til salgs, eller hatt en løpende dialog før salg med eierne om at den måtte selges til prisantydning eller over, sier han til Nettavisen.

Les også: Rødt-politiker går hardt ut mot eiendomskongene Thon og Tollefsen

- Ingen tvil om lokkepris

I en tidligere undersøkelse gjort av Forbrukerombudet var Privatmegleren et av meglerhusene som ble tatt for å drive med lokkepris. Lokkepris ble definert som ulovlig praksis i 2015 (se faktaboks).

Daværende direktør i Privatmegleren, Grethe Meier, uttalte til E24.no at lokkepris «per definisjon å sette en pris som er lavere enn selger er villig til å akseptere. Det tror jeg ikke vi gjør.»

Maximus hevder at både megler og eier i forkant av denne budrunden fortalte ham at det var uaktuelt å selge til prisantydning, men at bud godt over ville bli godtatt.

Med andre ord, etter hans oppfatning har meglerhuset gjort nettopp det Meier her definerer som å operere med lokkepris:

- Jeg forsto i løpet av prosessen at de kom til å ville ha mye mer enn prisantydningen. Så jeg er overhodet ikke i tvil om at dette var lokkepris, som er ulovlig.

En representant for Privatmegleren antyder at prisen var ikke årsak til at budet ikke ble godkjent, men megleren av salget har heller ikke gitt noen annen forklaring, tross gjentatte henvendelser (se under).

- Prisen må ikke settes for høyt

- Prisantydningen skal reflektere meglerens faglige vurdering av hva som er riktig markedsverdi. Prisantydningen skal heller ikke settes bevisst lavere eller høyere enn hva selger på markedsføringstidspunktet er villig til å akseptere, sier Silje N. Andresen, juridisk direktør i Norsk eiendomsmeglerforbund (NEF).

I de aller fleste tilfellene blir boliger solgt etter budrunde, og til den med høyest bud, men det er selger som til syvende og sist bestemmer om og med hvem han ønsker å inngå avtale med, understreker hun.

- Annonsering med lokkepris kan være brudd på god meglerskikk, sier Andresen, som understreker at hun ikke har grunnlag for å kommentere denne saken konkret.

Andresen viser til Reklamasjonsnemda for eiendomsmeglertjenester, som kan gi konkret vurdering i enkeltsaker.

Les også: Flyktet fra etnisk rensning – nå er hun Norges fremste boligekspert

Taust fra megler og eier

Nettavisen forsøkte gjentatte ganger å få en forklaring på hvorfor budet ikke ble akseptert. Da vi først ringte megleren onsdag morgen, la han fort på da vi fortalte hva det gjaldt, viste til «taushetsplikt» og måtte veldig plutselig i et møte.

Han har etter dette mottatt i alt fire tekstmeldinger med våre spørsmål. Han har ikke besvart noen av dem.

Fagansvarlig i Privatmegleren, Trond Eriksen, viser til eieren for en forklaring.

Da Nettavisen etter mange timer omsider får kontakt med eieren, svarer hun på SMS at det er megleren som eventuelt må uttale seg om salgsprosessen. Men megleren har heller ikke besvart vår siste henvendelse, etter meldingen fra eieren.

Les også: Boligprisene gikk ned i juli: Nå forventer eksperter endring i markedet

Eriksen avviser at huset var lagt ut til lokkepris, og insisterer på at meglerhuset har gjort alt som er mulig for å få solgt eiendommen:

- Jeg skjønner at dette kan virke oppsiktsvekkende, men jeg tror ikke det handler om at prisen ikke var god nok. Det er selvfølgelig beklagelig for budgiveren som har lagt ned mye arbeid i dette, men vi har ikke gjort noe kritikkverdig her, sier Eriksen til Nettavisen.

Maximus avviser svaret fra Eriksen:

- Selvsagt kommer de ikke til å innrømme at de har handlet ulovlig i denne prosessen.

- Da risikerer man å komme i ansvar

Sascha Maximus var interessert i boligen og la ned mye tid med megler, arkitekt, eier, samt flere andre fagpersoner i forkant for å vurdere å legge inn bud. Grunnen var at huset selges som et kontorlokale som kan bygges om til bolig.

Derfor var det mange flere opplysninger som måtte på plass som han ikke fikk av megler, som han måtte bruke tid på å hente inn selv.

I kommunikasjonen med megleren, Privatmegleren Dyve & Partnere, etterspurte han tekniske opplysninger - blant annet et anslag på hva slags arbeid som krevdes for å omgjøre huset til bolig.

Nettavisen har sett epost-utvekslingen der Maximus etterspør opplysninger som kan bidra til å gjøre et kostnadsoverslag. Tonen mellom han og megleren ble anstrengt utover i kommunikasjonen.

Megleren skriver i en epost at det ikke er meglers jobb å innhente opplysninger om hva slags arbeid som kreves gjort for ombygging og hva det vil koste:

«Absolutt ikke. Da risikerer man å komme i ansvar. Det må aktuelle kjøpere selv forestå. Er man usikker på slike prosjekter, er alltid vårt råd å ikke legge inn bud.»

Les også: Holder styringsrenten uendret - første heving i september

- Vil være villedende

Forbrukertilsynet oppfordrer forbrukere som mener å ha opplevd lokkepris til å klage til Forbrukertilsynet.

- Markedsføringen vil være villedende hvis prisantydningen bevisst er satt lavere enn det selger på markedsføringstidspunktet er villig til å akseptere. Dersom eiendomsmegleren blir kjent med at selgerens prisforventning endrer seg underveis i prosessen, må markedsføringen som klar hovedregel endres i tråd med dette, sier Christoffer Bjørnum, seksjonssjef i tilsynsavdelingen i Forbrukertilsynet, som understreker at han uttaler seg generelt og ikke spesifikt om denne saken.

Bjørnum påpeker at det også fort kan være villedende dersom prisantydning settes lavere enn hva eiendomsmeglerens objektive vurdering tilsier.

- I enkelttilfeller kan det likevel være flere grunner til at salgsprisen ender høyere. Det kan være en bevisst strategi fra eiendomsmegleren, men det skjer også at de rett og slett bommer, sier han.

Kan straffes økonomisk

Ved brudd på markedsføringsloven kan Forbrukertilsynet fatte vedtak mot eiendomsmeglingsforetaket og det kan ilegges økonomiske sanksjoner.

- Selv om Forbrukertilsynet har virkemidler mot næringsdrivende som bryter loven, løses de fleste sakene gjennom dialog med den næringsdrivende, sier Bjørnum.

Sascha Maximus har meldt inn saken til Reklamasjonsnemda for eiendomsmeglertjenester og til Forbrukertilsynet.