En fersk kåring fra Samfunnsøkonomisk analyse (se faktaramme nedenfor) på oppdrag fra Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) viser hva kommunene gjør for å tilrettelegge for boligbygging og resultatene av deres arbeid. Adm. direktør Bård Folke Fredriksen i NBBL mener rapporten er helt unik.

For første gang er det sammenliknet små og store kommuner i ulike deler av landet for å se hvilke kommuner som har lykkes med holde boligprisene nede. Fredriksen er ikke i tvil om at det er kommunene som har hovedansvaret for boligbyggingen.

– Vi ser nå en ekstremt galopperende prisvekst over mange år, særlig i pressområder og store byer. Oppmerksomheten må nå rettes mot den viktigste myndighetsaktøren innenfor boligbygging, og det er kommunen.

– Ingen boliger kan bygges uten at de er planlagt og godkjent av kommunene, som har monopol på tilrettelegging, sier Fredriksen til Nettavisen.

Les også: Slott midt i Oslo er byens dyreste bolig: Dumper prisen med 30 mill.

Bekymret

Og blant de 20 største kommunene (se tabellen under) kommer altså Oslo dårligst ut i rapporten.

- Jeg er bekymret, fordi prisnivået i Oslo er nå så høyt at det presser folk ut av byen. Unge mennesker er avhengig av foreldre for å komme seg inn i markedet, men bekymringen gjelder ikke bare de unge. For enslige og folk som skilles er situasjonen også krevende.

Den seneste månedsrapporten til Eiendom Norge viser at boligprisene de seneste ti årene har doblet seg i Oslo til 89.000 kroner kvadratmeteren, 6,13 millioner for gjennomsnittsboligen. Tilsvarende tall i Kristiansand, som vi skal komme tilbake til, er drøyt 28 prosent og 3,32 millioner.

Fredriksen mener det høye prisnivået i Oslo åpenbart er drevet av for få boliger til salgs. Oslo er helt nødt til å få opp boligbyggingen og tilbudet.

Les også: DNB advarer: – Få boliger presser opp prisene

Velstående foreldre

Hvis ikke det skjer, hva da?

– Da vi det bare være de med best råd eller de med velstående foreldre som har råd til å kjøpe i Oslo.

Fredriksen trekker frem ett tall som viser det manglende tilbudet i Oslo. På Finn.no er det flere boliger til salgs i Trøndelag (2454 – 471.000 innbyggere), enn i Oslo (2303 – 700.000 innbyggere). Det samme er det i Rogaland (2625 – 482.000 innbyggere).

– Det sier seg selv at det er en langt større etterspørsel i Oslo enn i Trøndelag, likevel er det færre boliger til salgs. Da er det ikke rart at boligprisene er høye i Oslo, kommenterer Fredriksen.

Andre pressområder er Drammen, Tønsberg og Nordre Follo. Tromsø havner midt på treet i kåringen, men har hatt 83 prosent vekst i boligprisene siden begynnelsen av 2012.

Monopol

Det ser ut som det er få tomter tilgjengelig for boligbygging i Oslo, hva kan gjøres her?

– Oslo har fortsatt store tomtereserver i byggesonen, i form av transformasonsprosjekter på Løren, Ensjø, Ulven, Breivoll. Jeg snakker om alle områdene rundt i det som kalles Hovinbyen i den nedre delen av Groruddalen.

– Når det kommer T-bane til Fornebu, kan vi få boligutvikling vestover fra Skøyen der E18 går i dag. Oslo må planlegge flere områder samtidig, dette handler også om kultur og erkjennelse, svarer den tidligere byutviklingsbyråden i Oslo for Høyre.

Fredriksen vil ha ned saksbehandlingstiden hos politikere og planmyndigheter og mener det handler om holdning. Det er alltid sånn at det kommer innsigelser til reguleringsplaner som er til politisk behandling, innsigelsene går på for mye trafikk, dårligere utsikt, mister solen osv.

Forkjørsrett

– Noen vil mene at det er bygget nok allerede, og det er legitime motforestillinger. Men det må komme en dag hvor hensynet til tilstrekkelig boligbygging veier tyngre, at dét får forkjørsrett i planleggingen, sier Fredriksen.

Kristiansand kommer altså best ut i kåringen. Fredriksen sier kommunen har vært flinke til å planlegge mange områder av gangen og alltid ha byggeklare tomter. Han savner denne holdningen i mange kommuner.

– Det er utbyggerne som bygger boliger, og staten eier plan- og bygningsloven og det tekniske regelverket. Men det er bare kommunen som kan planlegge nye områder og gjøre dem klare.

– Det positive med kåringen, er at kommunene nå har et verktøy der de sammenlikne seg med, og lære av andre kommuner som har lykkes. Kristiansand har vist hva de kan få til hvis de først bestemmer seg for det.

Les også: Dårlig nytt for alle som skal bygge på huset: – En krevende situasjon

Enda verre

Fredriksen understreker at det ikke er sammenliknet epler og pærer i kåringen. Det er tatt høyde for at kommuner er forskjellige, og at noen kommuner sliter med terrengforhold og geografiske begrensninger som sjø og daler.

– Uten denne justeringen hadde utslagene blitt enda sterkere, understreker han.

En innvending mot utbyggerne i Oslo er at de ikke tar nok hensyn til kvalitet?

– Selvfølgelig skal det bygges med kvalitet, men det ivaretas gjennom tekniske forskrifter og planprosesser. At man ønsker kvalitet, må aldri bli unnskyldning for at Oslo bruker to-tre år lengre tid enn andre kommuner på planprosesser.

Oslo ønsker mer statlige virkemidler for å få opp boligbyggingen?

– Det statlige regelverket bør forenkles. Staten kan med hell får digitalisert all planbehandling, og det kan avklares hvilke kostnader som kan lempes over på utbyggerne.

– Men det er kommunen som har monopol på å klargjøre et tilstrekkelig antall tomter. Jeg mener vi nå står ved et veiskille: Hvis det ikke bygges flere boliger i en god del pressområder, blir det for dyrt å eie, og vi får mange ufrivillige leietakere.

Les også: Tallene får boligtoppen til å steile: - Helt hinsides

Over 3000 boliger

I en kommentar til kritikken sier byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) at det ble igangsatt bygging av over 3000 nye boliger i Oslo i fjor. Det mener hun er i tråd med befolkningsveksten og boligbehovet.

– Så det er ingen krise i boligforsyningen i Oslo. Når det er sagt, er det selvfølgelig ikke hyggelig å komme dårlig ut av slike undersøkelser.

– Det stemmer at saksbehandlingstiden både hos kommunen og utbyggere har økt de siste årene. Vi jobber derfor aktivt sammen med bransjen for å snu denne trenden. Byrådet har også styrket Plan- og bygningsetaten budsjettmessig, sier byråden til Nettavisen.

Marcussen sier de ønsker at Oslo skal være en by for alle. Hun mener kommunen legger til rette for en utvikling av en tredje boligsektor i dialog med bransjen, slik at enda flere skal kunne kjøpe seg en egnet bolig.

Investering

– At boligprisene i Oslo er høye, henger i stor grad sammen med at bolig er et investeringsobjekt. Vi har nylig hatt et år hvor boligproduksjonen lå over behovet utløst av befolkningsvekst, men hvor boligprisene allikevel steg med et tosifret beløp.

– Dette viser hvor komplisert boligmarkedet fungere i en by som Oslo. Handlingsrommet i Plan- og bygningsloven, rentenivåer og skattepolitikk er forhold som er viktige og som bestemmes av staten. Vi ønsker oss en bedre boligpolitikk for storbyene, sier Marcussen.