Boligeierne må ut med 7,9 milliarder i eiendomsskatt

Generalsekretær Morten A. Meyer i Huseierne liker dårlig at boligeierne må ut med 7,9 milliarder kroner i eiendomsskatt.

Generalsekretær Morten A. Meyer i Huseierne liker dårlig at boligeierne må ut med 7,9 milliarder kroner i eiendomsskatt.

Norske boligeiere må ut med rekordhøy eiendomsskatt i 2019.  Skattebelastningen har nesten doblet seg under Høyre og Frp i regjering.

19.03.19 15:48

Nettavisen har skrevet at det aldri har vært tatt inn mer i eiendomsskatt. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 370 kommuner i fjor dro inn totalt14,2 milliarder kroner i eiendomsskatt. Det omfatter også skatt på næringseiendom.

Og nå går det mot rekordhøye inntekter fra eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer. Huseierne har kartlagt innkrevingen fra landets 422 kommuner, og undersøkelsen viser at 286 kommuner i 2019 vil kreve eiendomsskatt fra boligeiere og hytteeiere.


Opp 400 millioner

De 286 kommunene har budsjettert med 7,9 milliarder i eiendomsskatt fra bolig i 2019. Det er en økning på 400 millioner kroner fra 2018 til 2019, og økningen kommer på toppen av en tilsvarende økning fra 2017 til 2018.

Over 100 kommuner budsjetterer ifølge undersøkelsen med økte inntekter fra eiendomsskatt fra 2017 til 2019. Dessuten har flere kommuner innført eiendomsskatt på bolig i 2019. I grafen under har vi vist utviklingen i eiendomsskatt fra boliger fra 2013 til 2019.

Eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer er nesten doblet fra 2014 til 2019. Kilde: Huseierne


Eiendomsskatten er en kommunal ilagt skatt. Men siden Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) ble henholdsvis statsminister og finansminister høsten 2013, har boligeierne måttet tåle en økning i eiendomsskatten fra 4,2 milliarder kroner i 2014 til budsjetterte 7,9 milliarder i 2019.

Det er ikke generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne fornøyd med.

Usosial

- Huseiernes mener eiendomsskatten er usosial, fordi den ikke tar hensyn til husholdningens inntekt, gjeld eller betalingsevne. Derfor innfrir ikke denne skatten prinsippet om yt etter evne, sier Meyer i en kommentar til rapporten.

Huseierne mener økningen i eiendomsskatteinntekter har flere årsaker. Dels har noen kommuner endret satsene for eiendomsskatt, mens noen kommuner har endret for bunnfradraget for å få større inntekter.

I andre kommuner har det vært en retaksering som har ført til at grunnlaget eiendomsskatten øker. Dermed øker også eiendomsskatten.


Storbyene på topp

Alle de tre største byene i Norge har nå eiendomsskatt. dermed ligger disse byene på toppen i absolutte kroner av hva de tar inn. Oslo kommune har ifølge Huseierne budsjettert med 620 millioner kroner i eiendomsskatt fra boligeierne i år.

Det er en økning på 168 millioner kroner fra 2017. Oslo har i perioden økt satsen fra 2 til 3 promille av verdigrunnlaget. I Bergen håper byrådet i år å få inn 592 millioner kroner, i Trondheim er det budsjettert med 505 millioner fra huseierne.

Noen små kommuner har en prosentvis økning i inntektene fra eiendomsskatt på flere hundre prosent fra 2017 til 2019.

Marginal inntekt

FrPs parlamentariske leder, Hans Andreas Limi, reagerer i en epost til Nettavisen.Økonmi på hvor mye eiendomsskatten utgjør for vanlige mennesker.

- Jeg har fortsatt ikke sett at eiendomsskatten har ført til gode nok tjenester ute i kommunen. Og selv om eiendomsskatten utgjør mye for lommeboka til folk, utgjør den en marginal inntekt for kommunene, skriver Limi..

Limi mener at ingen kommuner med høy eiendomsskatt har bedre velferdstjenester eller mer fornøyde innbyggere. Han trekker frem Arbeiderparti-styrte kommuner som Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø som gode eksempler på det.

- Dette er kommuner med høye skatteinntekter fra sine innbyggere. Det er kommuner med høy sysselsetting, og et sterkt næringsliv og reiseliv. Å kreve inn enda mer penger på toppen av dette burde vær flaut for Arbeiderpartiet og resten av venstresiden, skriver Limi.

Han mener det er nok av kommuner som klarer seg helt uten eiendomsskatt.


Lavere maksimalsats

Den nåværende regjeringen har signalisert at øvre grense for eiendomsskatten skal senkes fra syv til fem promille i 2020. Fireparti-regjeringen ønsker en ytterligere senking fra fem til fire promille.

- Løftene i regjeringserklæringen er et nytt skritt i riktig retning, men på vegne av landets boligeiere hadde vi ønsket at den urettferdige og usosiale eiendomsskatten ble avviklet helt, sier Morten A. Meyer, generalsekretær i Huseierne.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag