Nettavisen skrev nylig at Sbanken har et rentehandicap på 0,3-0,4 prosentpoeng i forhold til DNB, som ville ta over banken. For en boliglånskunde betyr det fort 10.000 kroner i året i ekstra renter for et større lån.

Når Sbanken, og andre mindre banker, skal låne ut til boligformål, må de stille opp med mer egenkapital enn DNB og om lag ti andre større banker - blant andre Nordea Norge, Handelsbanken Norge, Danske Bank Norge og SpareBank 1 SR-Bank.

Egenkapital – eiernes midler - har høyt krav til avkastning. Derfor må Sbanken skru opp boliglånsrentene for å ha samme lønnsomhet. Men det er ikke bare Sbanken som er rammet av dette handicapet - det gjelder så å si alle de mellomstore og mindre bankene i Norge.

En som har vært opptatt av problemstillingen i lang tid, er banksjef Pål Strand i Sparebanken Øst. Han er oppgitt over at norske myndigheter behandler lik risiko ulikt, avhengig av om du er en IRB-bank (en av de store bankene, se også faktaramme lenger ned) eller en såkalt standardbank.

Standardbanker utgjør 90 prosent av de norske bankene, over 90 banker, og de har til sammen flere hundre tusen boliglånskunder.

Les også: 70 sparebanker på dødsliste - sjekk om din bank er med

- Ikke akseptabelt

- I utgangspunktet er det risiko knyttet til å drive bank. Utfordringen i denne saken er at myndighetene sier at lik risiko skal behandles på forskjellige måter fra bank til bank.

- Sparebanken Øst kan ikke akseptere en slik forskjellsbehandling. Vi kan ikke se at det finnes fornuftige argumenter og analyser som skulle tilsi at små og mellomstore banker skal ha økte kapitalkrav i forhold til de store bankene for de samme kundene, sier Strand til Nettavisen Økonomi.


Strand mener dette skaper store forskjeller i hvilken konkurransekraft bankene har.

Det påvirker også hvilke utlånsrenter bankene kan tilby sine kunder dersom kravet til avkastning i bankene er det samme.

Les også: Banksjef suspendert etter hemmelig avtale med rallystjerne

- Kunne økt utlån med 26 milliarder

- Med lik behandling av lik risiko og alt annet likt, kunne vi ha økt utlånsporteføljen med om lag 70 prosent. Det tilsvarer 26 milliarder kroner. Dette kunne vi ha gjort uten å måtte be om mer penger fra eierne, sier han.

Sparebanken Øst har i dag om lag 60.000 boliglånskunder. Tar vi med de andre mindre og mellomstore bankene, snakker vi om flere hundre tusen kunder som ifølge Strand rammes av forskjellsbehandling.

Beregninger viser at Sparebanken Øst ved utgangen av tredje kvartal 2021 måtte holde om lag 1,1 milliard kroner mer i egenkapital enn om de hadde vært en IRB-bank (se faktarammen).

Bedre tilbud

- Men hvis Sparebanken Øst hadde fått et lavere krav til egenkapital, hadde det virkelig kommet kundene til gode?

- Ja, over tid vil økt konkurranse bidra til bedre tilbud til kundene, også i form av lavere utlånsrente. Det er viktig at det er konkurranse om norske bankkunder - det sikrer kundene gode produkter og riktig pris. Standardbankene kan nå bli mer defensive i konkurransen om kundene, svarer Strand.

Banksjefen hevder DNBs forsøk på å kjøpe Sbanken illustrerer urimeligheten godt.

Ved en overtakelse frigjøres massivt med kapital som DNB kan benytte til vekst eller økt utbytteevne. Det skjer til tross for at kundene og risikoen er akkurat den samme som i Sbanken.

Les også: Advarer mot svindelmetodene som florerer nå: - Skaper falsk trygghet

Skjer ingenting

- Om DNB kjøper Sbanken, skjer det ikke noe med den underliggende risikoen, kundene flyttes bare fra en bank til en annen, sier Strand.

Han påpeker at Sparebanken Øst er en liten aktør i et konkurranseutsatt marked.

- Vi må være relevante for kundene. Det vil være krevende å opprettholde høy avkastning i bankens drift dersom forskjellsbehandlingen fortsetter over lang tid.

Banksjefen sier de har drevet bank i snart 180 år. Han håper myndighetene nå vil ta tak i problemstillingen og rette opp det han mener er skjevheter. Slik kan bank-mangfoldet og den sterke konkurransen om norske bankkunder opprettholdes også i fremtiden.

- Vi forventer faktisk at norske myndigheter retter gjennomfører tiltak som reduserer forskjellsbehandlingen.

Les også: Slår alarm om nordmenns gjeld

Lavere lønnsomhet

- Slik det er i dag, er det en altfor stor forskjell. Myndighetene begrunner forskjellene med at IRB-modeller fører til økt kredittkvalitet, men DNBs forsøk på å kjøpe opp Sbanken synliggjør de praktiske konsekvensene, sier banksjefen.

Alternativet for Sparebanken Øst er å godta en lavere lønnsomhet en periode, som selvfølgelig ikke kundene bryr seg noe om. Risikovekting er gresk og uinteressant for bankkundene.

Størrelse har noe å si for forskjellsbehandlingen, men da spiller utlånene til bedriftsmarkedet inn. Totalt hadde Sparebanken Øst ved utgangen av tredje kvartal lånt ut 40 milliarder kroner til kundene. Hele 88 prosent av lånene er boliglån, 35 milliarder kroner.

- Norske myndigheter har for alle praktiske formål stengt døren for banker som ikke har minimum 30 milliarder i lån til næringslivet, sier Strand.

Les også: Denne renten er helt avgjørende for boliglånet ditt: Nå skyter den i været

Utsettelse

Strand tror ikke forskjellene jevnes helt ut, men håper de blir redusert. I utgangspunktet skulle en ny ordning for standardbanker komme neste år. Denne er nå utsatt ytterligere noen år.

Sparebanken Øst og 90 prosent av drøyt 110 norske banker må inntil myndighetene reagerer leve med handicapet.

- Hva gjør dere for å få til en endring?

- Vi vil selvsagt gjøre politikere oppmerksomme på problemstillingen. Finansdepartementet og Finanstilsynet kjenner problemstillingen godt, og det er viktig at de blir minnet på viktigheten av å finne løsninger i denne saken.

- Og så forventer vi spesielt at Senterpartiet tar tak i problemstillingen, som for så vidt er nevnt konkret gjennom Hurdalsplattformen. Men jeg oppfatter at desentralisert kapital og ambisjonen om å ta «hele Norge i bruk» passer denne saken svært godt, svarer banksjefen.

- Flere krav

Kommunikasjonsdirektør Lisbeth Strand i Finanstilsynet skriver i en e-post at etter EU-regelverket i EØS-avtalen, kan banker få tillatelse til å bruke IRB-modeller i beregningen av kapitalkravet.

Men, det stilles en rekke krav for å få slik tillatelse, og Finanstilsynet skal gi tillatelse til bankene dersom de tilfredsstiller kravene.

Finanstilsynet legger vekt på at datagrunnlaget for bankenes boliglånsmodeller ikke i tilstrekkelig grad fanger opp den reelle tapsrisikoen.

På bakgrunn av dette stilles det blant annet krav til hvordan man skal hensynta erfaringene fra bankkrisen tidlig på 1990-tallet. Disse kravene innebærer at gjennomsnittlig risikovekt for boliglån er noe høyere enn 20 prosent for de fleste IRB-bankene.

Nye regler

Når store banker låner ut til boliglån, teller lånet ned mot 20 prosent av lånet størrelse når risikoen beregnes. Det er gunstig, det sparer disse bankene for kapitalkostnader. For de mindre bankene - standardbankene - teller lånet 35 prosent av størrelsen. Det betyr mer egenkapital og høyere kostnader.

Lisbeth Strand skriver at for banker som ikke har fått tillatelse til å bruke IRB-modell, følger risikovektene av standardmetoden. Men lettelser er på vei, som kan dempe konkurransehandicapet.

EU-kommisjonen har ifølge Strand nylig lagt fram forslag til nye regler om kapitalkrav. De innebærer lavere risikovekt for godt sikrede boliglån i standardmetoden. Lån innenfor 55 prosent av panteverdien - altså godt sikrede boliglån - vil etter forslaget få en risikovekt på 20 prosent.